Monday, October 11, 2004

ADSL

Efter en meget lang og krokete historie, melder
Hustruen at link-lyset på ADSL-modemet nå gløder vakkert.
Eller med andre ord: Vi er på nett!

Som kjent så er det slik at «Home is where your homepage is». Jeg har lenge vært hjemløs (i mange betydninger av ordet), men alt ligger nå til rette for en konsolidering. Det er ikke tilstrekkelig å skaffe seg de ytre tegnene på velstand (ny bil, ny Hustru, nytt hus) man må også ha de moderne (flere epostadresser, hjemmeside, ADSL og MMS).

I Montemagno er det to (telefon)nummerserier: 050-930xxx og 050-936xxx. De gamle (936) henger på en god gammel sentral med kobberlinjer mens de nye har en eller annen løsning som gjør ADSL umulig. Vennligst ikke undervurder detektivarbeidet som var nødvendig for å bringe dette på det rene! Uansett, eftersom vi er nyinnflyttet fikk vi 050-930024 og derfor ikke mulighet for ADSL.

Telecom Italia vil mer enn gjerne hjelpe, og løsningen heter ADSL-sat. Det tar litt tid å forstå at det absolutt ikke er ADSL, men snarere nett over satelitt (gjennom parabol). Uten å drunke historien i tekniske detaljer skal det ikke stikkes under en stol at dety er en dårlig løsning. Og, i tillegg, man må ha modem i tillegg for «uplink».
Men, det er alltid en grunn: På ADSL-sat er det ikke konkurranse! Derfor har Telecom Italia intet insitament for å gjøre ADSL mulig for de unge, nyinflyttete i Montemagno.

Første forsøk var å ringe 187 for spørre om jeg kunne bli flyttet til den gamle sentralen. Svaret var absolutt nei. Andre forsøk var å spørre om jeg kunne bytte nummer til et knyttet til den gamle sentralen. Nei. Tredje forsøk var å spørre om jeg kunne kjøpe et ekstra abbonement, med garanti om å bli knyttet til den gamle sentralen. Nei! Jeg var utslitt: Det er ikke lett å snakke italiensk, og enda vanskeligere om slike ting.

Tilfeldigvis oppdaget jeg at i huset over gaten er situasjonen slik: I første etasje bor Maria og Domolo (rundt 70 år) og i andre etasje deres datter, hennes mann med deres to barn. Maria og Domolo har alltid bodd her så de har 936 mens Marta og Stefano er unge så de har 930. Mitt forslag til dem var slik: Jeg kjøper og installerer ADSL hos Maria, strekker en kabel over gaten til oss, derfra tilbake igjen til ungdommen i andre etasje. En løsning som krver mye mer planlegging enn det som hadde vært nødvendig i Norge eftersom det ikke er så lett å strekke kabler når veggene er en meter tykke.

Alt var klappet og klart for å anskaffe ADSL hos Maria da jeg ved en tilfeldighet gjorde en italiener en tjeneste her i Tromsø. Vi ble sittende og snakke, og jeg fortalte om min frustrasjon over situasjonen i sin alminnelighet og Telecom Italia i særdeleshet. Han sa «Jeg kjenner en montør i Telecom Italia - jeg kan be ham svinge oppom Montemagno og sjekke mo han kan flytte deg fra den nye til den gamle sentralen». Noen dager efterpå fikk jeg via min venn beskjed om at montøren hadde vært der og gjort det!
Jeg surfet raskt til en leverandør av ADSL og tro det eller ei, plutselig kunne jeg lese at nummert mitt hadde dekning for ADSL!

Så jeg bestillte ADSL, og, tro det eller ei, det gikk i orden! Jeg sender avgårde 500 euro og blir lovet forbindelse innen 20 dager. Og, undrenes tid er ikke forbi, efter halvannen uke får jeg beskjed om at alt er i orden. Men det er det ikke, for ADSL kommer ikke på luften.

Det viser seg at «there is a small problem». Men efter enda en uke med forhandligner og ditt og datt er vi, tro det eller ei, på luften! Jeg tror det ikke riktig enda, men ryktene sørfra forteller at det faktisk fungerer.
Jeg har kjøpt en IP-adresse. Derfor kan jeg peke stabell-kulo.net til min egen server. Og jeg ka kjøre 6to4. Og IP-telefoni, og what not.

Jeg gleder meg.