Parafin
Jeg leste i en avis at en av de raskeste måter å ruinere seg på er å ha en oljetank nedgravet i haven, oppdage at eftersom den er 30 år gammel har det rustet hull på den og noen tusen liter olje har lekket ut, og så måtte betale for å få forurensningen fjernet. Det ble gjort klart oppmerksom på at det ikke på noen er valgfritt å rense grunnen når kommunen merker parafinlukt i en kommunal kum 100 meter unna. Poenget var: Prisen for en slik liten renseaksjon blir fort noen hundre tusen kroner. Toppen av kaken: Forsikringen dekker ikke dersom tanken er gammel - rust kvalifiserer ikke til «plutselig og uforutsett skade». Gjenta efter meg: Noen hundre tusen kroner! Og jeg som skal kjøpe et stort olivenland og ikke engang har råd til bakseter i bilen.
Appropos bilen: I går hadde vi en dag med blå himmel, efter noen uker med regn, regn, kuling, regn. Jeg var på jobb, så i dag skiftet jeg til vinterdekk. Det har vært tre eller fire grader og regn hele dagen. Og når man skifter dekk og sitter på en bruskasse og fomler med hjulmuttere (tykke hansker - tre grader!) blir det en glipe i ryggen når jakken glir opp, og da regner det iskaldt på korsryggen. Ah, hvor jeg lengter til Montemagno.
Men, til artikkelen om oljetanken. Å lese artikkelen minnet meg på at de som bodde i huset før jeg kjøpte det fyrte med parafin, men at jeg ikke har sett noe sted å fylle parafin. Noen undersøkelser senere vet jeg at jeg ikke bare eier en 30 år gammel ståltank nedgravet i haven. Noe av det siste de forrige eierne gjorde før de solgte huset var å fylle 4.500 liter parafin i tanken!
Gunnar lærte meg engang at «Det meste blir det ikke noe av». Men jeg kan ikke engang med min beste vilje tro at det her hjelper å vente. Så i kveld har jeg overhalt pumpen jeg nå vet hvor er (inne i en vegg, bak et avtagbart panel) og har ikke noe valg: Her skal det fyres! Jeg har ingen anelse om hvor lang tid det tar å brenne opp (minst) 4.500 liter parafin (ett år, ti år?) men jeg kan ikke forstå annet enn at jeg går en varm og lun tid i møte.
Det er ikke så ofte, men nå gleder jeg meg til tanken er tom!
Appropos bilen: I går hadde vi en dag med blå himmel, efter noen uker med regn, regn, kuling, regn. Jeg var på jobb, så i dag skiftet jeg til vinterdekk. Det har vært tre eller fire grader og regn hele dagen. Og når man skifter dekk og sitter på en bruskasse og fomler med hjulmuttere (tykke hansker - tre grader!) blir det en glipe i ryggen når jakken glir opp, og da regner det iskaldt på korsryggen. Ah, hvor jeg lengter til Montemagno.
Men, til artikkelen om oljetanken. Å lese artikkelen minnet meg på at de som bodde i huset før jeg kjøpte det fyrte med parafin, men at jeg ikke har sett noe sted å fylle parafin. Noen undersøkelser senere vet jeg at jeg ikke bare eier en 30 år gammel ståltank nedgravet i haven. Noe av det siste de forrige eierne gjorde før de solgte huset var å fylle 4.500 liter parafin i tanken!
Gunnar lærte meg engang at «Det meste blir det ikke noe av». Men jeg kan ikke engang med min beste vilje tro at det her hjelper å vente. Så i kveld har jeg overhalt pumpen jeg nå vet hvor er (inne i en vegg, bak et avtagbart panel) og har ikke noe valg: Her skal det fyres! Jeg har ingen anelse om hvor lang tid det tar å brenne opp (minst) 4.500 liter parafin (ett år, ti år?) men jeg kan ikke forstå annet enn at jeg går en varm og lun tid i møte.
Det er ikke så ofte, men nå gleder jeg meg til tanken er tom!
<< Home