Lang natt, lang vinter

Dette er andre natten jeg våkner, tilsynelatende uten noen grunn, og uten å få sove igjen. Heller ikke i går fikk jeg mulighet til å sitte i dagslyset så det er trolig min egen feil. Men nå har jeg sovet for lite, for lenge, og resultatet kan meget lett bli at helgen renner vekk mellom fingrene på meg. Få ting er værre en sove hele helgen på sofaen, være utslått av matthet når man er våken, og uten å få gjort en dritt, mens man vet at mandagen kommer og døgnrytmen er (om mulig) enda mer ute av synk med arbeidstiden.

Fra mitt andre liv har jeg mottatt meldinger om at ADSL fungerer utmerket. På samme måte som at for forrige generasjon var det viktig å markere sin eiendom («A man's home is his castle») skal vi i fremtiden tenke mer på våre virtuelle arenaer. Den moderne varianten er derfor «Home is where your homepage is». Selv om dette høres platt ut så ligger det mer i dette en man skulle tro.

På samme måte som vår generasjon er (aller!) siste som vil bruke epostadressen på jobben til private aktiviteter (og måtte skifte når man skifter jobb. Aktuelt bare for dem med nok fart i livet til å reflektere over det å skifte jobb, naturligvis.) er vi nest siste generasjon som vil akseptere å ikke ha våre hjemmesider hjemme. Det finnes ingen noen god grunn til at hjemmesidene ikke skal være hjemme.

Men nå må det skrives brev til Statsministeren om "Digital Rights Management" (se en blog tidligere i denne uken).