Lykke

Jakter vi ikke alle på Det Gode Liv? Jeg gjør det hvertfall, selv om jeg nok må innrømme at jeg vet meget godt at å leve to liv (med 4.000 km mellom arenaene de realiseres på) trolig ikke kan inngå i Det Gode Liv. I hvertfall ikke uten videre, og ikke uten tilstrekkelig med ressurser til å gjøre overgangen mellom de to mindre smertefull enn den er nå, tiden mellom opptredene kortere, og infrastrukturen rundt bedre.

Uansett; Hvordan unnngår man å synke ned i elendigheten? Én måte er å sørge for at man alltid er entusiastisk; dette fungerer i det minste for meg. Jeg oppleves sikkert som vel entusiastisk fra tid til annen, men bedre med for mye enn for lite (i denne sammenhengen); jeg vil heller huskes som ham som var entusiastisk for noe som i eftertid viser seg å være dustete, enn ham ingen husker fordi han satt stille bakerst i salen. Om dette er en klok strategi eller ei vet jeg jo ikke, men jeg er jo litt entusiastisk for dette, så...

Men, til saken: Jeg fant et sitat som påstås å være fra Einstein:

"We act as though comfort and luxury were the chief requirements of life, when all that we need to make us happy is something to be enthusiastic about."

For å kunne sitte på kontoret en lørdag eftermiddag for å lese en avhandling, mens jeg isteden kunne gått i byen og møtt folk, kjøpt et kart over Russland, og fått frisk luft, krever litt entusiasme. Så vi får håpe vi gerier å forklare til NT-programmet at dette faktisk er ganske kule greier.

Dog, mitt råd er at du ikke holder pusten mens du venter :-(