Livet som det «er»

På «the search for 'neo'...:» finner vi følgende sekvens:

"harry : you realize of course that we could never be friends.
sally : why not?
harry : what I'm saying is - and this is not a come-on in any way, shape or form - is that men and women can't be friends because the sex part always gets in the way.
sally : that's not true. I have a number of men friends and there is no sex involved.
harry : no you don't.
sally : yes i do.
harry : no you don't.
sally : yes i do.
harry : you only think you do.
sally : you say I'm having sex with these men without my knowledge?
harry : no, what im saying is they all WANT to have sex with you.
sally : they do not.
harry : do too.
sally : they do not.
harry : do too.
sally : how do you know?
harry : because no man can be friends with a woman that he finds attractive. He always wants to have sex with her.
sally : so, you're saying that a man can be friends with a woman he finds unattractive?
harry : no. you pretty much want to nail 'em too.
sally : what if THEY don't want to have sex with YOU?
harry : doesn't matter because the sex thing is already out there so the friendship is ultimately doomed and that is the end of the story."

Er det virkelig slik? Er de selvinduserte krefter virkelig så sterke; I så tilfelle kan man ikke annet enn å bli deprimert. For her er eksempelet samrøret av følelser, men man må jo spørre seg om dette er gyldig for andre sterke krefter. Hva med kombinasjonen vennskap og grådighet?

Forelesning

Uansett hva man måtte mene om den, så er forelesningen som undervisningsform ikke på vikende front. Relativt sett er den det kanskje, men jeg foreleser ikke mindre enn før, og det ser ikke ut som om det er færre forelesningen på horisonten. På den andre siden blir det stadig mer plass til andre idéer, så som gruppegreier, mappeevaluering, hjemmeeksamen og andre ting. Spørsmålet alle bør stille seg er derfor slik: Hvordan skal forelesningen være for å deomstrere for studentene at det faglige innholdet er det viktigste? Eller med andre ord: Eksamen har ett eneste formål, nemlig å tvinge studentene til å studere (i det minste tre uker i slutten av semesteret). Pensum bestemmer hva som skal læres. Hva skal forelesningen oppnå? Hva forelesningen skal oppnå må bestemme hvordan forelesningene skal gjennomføres; hva man som foreleser faktisk gjør vil (bør!) kunne leses som en tolkning av det forelesningen skal oppnå.


Hva er forelesningens formål?

Jeg er sikkert på at det er mulig å finne en offisiell definisjon av hva forelesningens formål er. Men eftersom jeg aldri har fått nmeg fortalt hva den er, har jeg måttet lage min egen.

Forelesningens formål er å motivere.

Første premiss er at jeg har brukt mye tid på å finne en (eller flere) bøker som er gode, som presenterer stoffet på en måte jeg tror studentene kan tilegne seg. Andre premiss er at studentene kan lese; om de faktisk gjør det er en annen sak. Tredje premiss er at pensum er å finne i boken. Dersom noen av disse ikke er oppfylt bryter grunnlaget for videre argumentasjon sammen. Cavaet Emptor!

Eftersom studentene har lest det stoffet som forelesningen er annonsert å skulle dekke, er det intet behov for å bruke tid på forelesningen til å snakke om det som er skrevet i boken. Herfra unntatt å svare på spørsmål som stilles fra studentene om vanskelige passasjer eller oppgaver tilknyttet stoffet de ikke forstår. Empiri: Gjennom mine tove år som foreleser har det skjedd færre enn ti ganger at noen har benyttet anledningen jeg gir i begynnelsen av hver eneste forelesning til å spørr om noe. Enten er alt forstått (som man kan forvente - bøkene er valgt med omhu for å være mulig å lese på egen hånd), studentene er ikke forberedt (anslag: minst 50% av enhver studentmasse er ikke forberedt til forelesningen), eller studentene er for blyge til å stille spørsmål (i hvilket tilfelle intet vil fungere!). Med dette utgangspunkt skal nå gjennomføringen av forelesningen bygge på at alle har et rimelig grunnlag i stoffet.

Med dette som basis er det enkelt å forstå hvorfor forelesningen er en krevende undervisningsform. Mitt formål er å motivere hvorfor det aktuelle tema er relevant, hvorfor det presenteres nå, hvilke impleikasjoner dette har, hvordan dette passer inn i den teknologi vi besitter, og hvordan det påvirker og påvirkes av de teknologiske trender. Et annet ord for dette er naturligtvis motivasjon.

En digresjon: Da jeg startet som student var det for å bli matematiker; det stringente appelerer til meg. Men jeg var ikke mer ute på viddene enn at jeg forsto at noen vekttall i datafag (som det het dengang) ville være nyttig. Mitt møte med informatikk var traumatisk (årsaken til at jeg identifiserer foreleseren vil fremgå nedenfor):

Velkommen til første forelesning i D-100. Jeg heter Otto Anshus; la oss starte. I programmeringsspråk er det forskjell på semantik og syntaks. Vi starter med syntaks.

Neste kurs var også en skandale:

Se bort fra det som er skrevet med grønt, det var rettingene jeg gjorde i fjor, de gir ikke mening i år

og jeg hadde avskrevet faget. Det var gøy å programmere i Minix, men heller ikke her var det mer å hente; nntaket var en utsøkt forelesning om RAID som jeg enda husker. Men så, i 1988 eller deromkring, hadde jeg igjen forelesninger med Otto (se over). Han foreleste over noe han både forsto, og likte. Og for første gang kunne jeg gå på forelesninger for å forestå hvorfor vi hadde som pensum det vi hadde som pensum. Jeg leste på forhånd om monitorer og forsto mekanismene, men på forelesning fikk jeg forklart at dette var fine greier men at «noen» må implementere en kø av dem som venter, og betyr ikke det at gjensidig utelukkelse allerede er løst med en annen mekanisme? Dette gav meg inspirasjonen til å definere for meg selv hva forelesningens formål er.

Dernest har jeg opplevet to fantastiske forelesere: Willy Jensen (nå direktør i Post of Teletilsynet) og Herman Ruge Jervell. Mens den første overbeviste med sin bredde demonstrerte den andre forbi all tvil at det er mulig å kunne stoffet så godt at forelesninger kan gjennomføres uten notater. Gode forelesninger hvor informasjonsstrømmen var overveldende, poengene tett som hagl, og rekkefølgen slik den bare kan være når det hele er gjennomgående forstått.
Selv om de var (veldig) forskjellig i stil fikk de meg begge til å forstå at forelesningene ikke bør være fokusert på pensum.

Empiri er kraftige greier, og jeg kan jo bare basere meg på hva som fungerer for meg selv. Jeg mener nok likevel at jeg har tatt høyde for den egeninnsatsen som lå til grunn; har man ikke giddet å lese om monitorer gir en forelesning om implikasjonene av en implementasjon ikke mye mening. Den første premissen er at studentene kan lese, og gjør det.



Hva skal forelesningen handle om?

Eftersom formålet er å motivere er det ikke mye rom for hva en forelesning kan handle om: Den må forklare hvorfor akkurat dette er pensum. Det finnes ingen andre måter å motivere enn å sette hva man har lest inn i en kontekst man som uerfaren student ikke kan forventes å se.

Det som motiverer meg er at noen trekke linjer fra viktige og relevante «ting» til andre viktige og relevante «ting, og viser meg at disse linjene går gjennom det jeg har lest. Derfor postulerer jeg at for å motivere studentene må vi, som forelesere, kgreie å se det vi gjør, pensum, i en større sammenheng. Og gi en overbevisende argumentasjon på hvorfor det er slik. Entusiasme hjelper, men er ikke tilstrekkelig.




Hvordan bør en forelesning gjennomføres?

Det første bud er at alle forelesninger må være ferske.

Enhver må jo finne sin form, og jeg (tror) jeg har funnet min. Jeg lager det som i min ungdom ble kalt tankekart; en graf hvor poengene får bygge seg fritt utover. En oversikt over hva man skal snakke om, men ikke detaljene. Som eksempel, se på vedlagte tankekart for en forelesning om
tunnelering (tunnellering?). Å forelese fra et slikt gjør at

• Jeg får med meg alle poengene


• Poengene kommer i riktig rekkefølge


• At forelesningen er fersk (jeg tvinges til å formulere hele forelesningen)
  

Men aller viktigst er det at jeg sender det til studentene før forelesningen. Og eftersom notatene ikke på noen måte er tilstrekkelig for å kunne huske argumentene, lokker jeg dem til å notere på utskriften. Og hva er vel bedre enn å ha studenter som noterer mens man foreleser?

Som et korrolar: Hvor mange ganger har jeg ikke fått (permer!) med utskift fra PowerPoint? Eftersom forelesningen vil bli basert på opplesnign av det som står på lerretet kan man døse seg gjennom det hele.


Undervisningsprisen?

Eftersom jeg ikke har blitt nominert til Undervisningsprisen er det ting som tyder på at studentene ikke er enige med meg. Forslag mottas med takk.

O Hildrande Du

Anta at man har hatt en trist dag, det regner, Hustruen er (for alle praktiske formål) på andre siden av jorden, det er snart mørketid, og i det hele tatt. Da er det nødvendig med sterk lut. Det eneste jeg vet om som fungerer i slike ekstreme situasjoner er Amarone. Empiri viser at Amarone della Valpolicella Classico 1998, Santa Sofia er et alternativ man trygt kan forsøke.

En slank mann

Et bilde sier mer enn tusen ord, så la meg bare skrive noen få. Bildet dokumenterer nemlig se de beundrende blikkene fra kvinnene. Selv Pål er ikke upåvirket.

Bildet viser rett og slett den ekte TaSK: Ung, dynamisk og beundret. Sjekk kombinasjonen av solbrillene, rødt silketørkle i halsen, smal midje, brede skuldre, og et ganglag som ikke levner noen tvil: Her kommer en handlingens mann som ikke nøler når han først har bestemt seg for hva han vil. Attraktiv, rett og slett!
(Gi den mannen en jobb, sørpå)

Tromsø

Det har vært ganske bra vær her i tre dager; solen skinner fra en nesten skyfri himmel og det er tørt og fint. Jeg kjører luftfuktere på både kontoret og laboratoriet for å slippe sprukte lepper og å måtte slikke meg på fingrene når jeg skal bla i papirer. Men at det ikke er riktig som de sier at "det har vært en bra høst" vet jeg fordi jeg har problemer med takrennene på huset mitt. Vel, de mangler er vel riktigere.

I går og i dag har jeg møtt to gamle venner. Vi har sittet på Bønna, og vandret langs kaiene og sett Tromsdalstind speile seg i sjøen. De er begge fra Tromsø men flyttet for (noe slikt som) 25 år siden til Molde. La det dog være sagt med én eneste gang: Molde er ikke et drømmested. Men, altså, de er på besøk i byen for å hilse på gamle foreldre, men greide å klemme inn en time begge dagene. Fine greier!

Når vi går langs kaien, hva snakker vi om? Livet, naturligvis. Det er jo nettopp derfor man setter så pris på "gamle venner": Man kutter ut alt utenomsnakk og går rett til sakens kjerne. Hva spør de så om? Efter noen få runder bringes naturligvis Hustruen på banen. Og da spør de: "Hvor lenge kan du fortsette å bo her når Hustruen er der"? Eller en variant: "Hvordan holder du ut å bo i en brakke når du har en usannsynlig herlig villa i Toscana?". I&Ø har naturligvis vært der så de vet hva de snakker om. Hva skal jeg si?

Fra Toscana meldes det forresten om seiling med spinnaker i Middelhavet. Strålende sol, men fin vind.

Dette er skumle greier. Problemet er jo at folk som bryr seg ikke uten videre lar seg avspise med noen enkle og raske bortforklaringer. Så da må jeg i gang å forklare situasjonen i detalj. Og det er jo kjent ingen vakker historie. Hadde jeg tjent en halvannen million i året hadde saken stilt seg andreledes. Slik det nå er, ser de forbløffet på meg. Og det er ingen hyggelig følelse. For jeg vet jo så inderlig godt at de har rett! Sukk.

I tilegg, når de har spist middag på Laureng (en lang historie) og reist hjem, da sitter jeg alene tilbake på brakka og savner Hustruen, Toscana, og min R1150GS (i den rekkefølgen!).

Om Harley-Davidson

Med utgangpunkt i MC-Avisas hjemmesider fant jeg en artikkel om siste Harley-Davidson. Det er Vi Menn som skriver at Minitest: HARLEY-DAVIDSON XL 1200 CUSTOM: Halvabrikat. Endelig noen som ikke lar seg blende av at syklene på 60 og 70-tallet hadde noen kvaliteter av interesse.

Mørketid

Det er ikke mye tvil om at mørketidsølet noe av det beste vi har å glede oss til når det nå blir vinter. Et godt og mørkt øl, men ikke så søtt som bayer. Bildet viser en scannet ølboks. Legg merke til et lille ekstra mellomrommet mellom 's' og 'ø' som skal sikre at dette er mørketids-øl og ikke mørketid-søl. Ikke så lett å være norsk.

Da jeg var ung var en scanner det nest dyreste du kunne kjøpe, det dyreste var en laserskriver. Nå ser jeg at man kan kjøpe en kombinert scanner, skriver og FAX til omlag 3.000 kroner. Det er nesten like utrolig som at en 300 GB disk koster godt under 2.000 kroner. Jeg husker.....

Når man sitter alene på brakka og drikker en mørketidsøl gir det en kombinert følelse av nytelse og avsky. Ølet er godt, men den blotte eksistensen av et mørketidsøl forteller at sommeren vel er forbi. For å si det slik.Når det så regner, temperaturen vaker rundt null, og mørkets klamme grep fester seg, da....ja da må man ta en mørketidsøl. Men bare én!

Det er da en liten trøst at jeg fikk start på oljefyren. Eftersom målet er å brenne opp massevis av parafin er brakka god og varm. I varmeste laget, faktisk. Sukk, noen blir aldri fornøyd.

Men snart kommer Hustruen, tralla-la.

Musikk

I går var jeg på konsert med Cæcilie Norby på Studenthuset Driv. Hun er en anerkjent og gjennomførte en bra konsert. Lokalet er ganske bra med sin svært rustikke stil, men i god norsk stil stengte kjøkkenet da noen hundre gjester ankon; jeg hater å spise potetgull til middag! At potetgullet heter natchos og koster en femtilapp gjør ikke saken bedre.

Jeg har to CDer av henne, og stemmen er alene verdt et besøk. Men jeg likte ikke konserten. Saken er den at jeg foretrekker at det skal være en «melodi» i musikken. Det er ikke tilstrekkelig med improvisasjon, den skal også være melodiøs. Hva er så melodiøs? Vel, helt enkelt kan vi si det slik: Kan du ikke nynne til meg hva som ble spilt, da er det potensiale for forbedring.

Eksempler: På "Kind of Blue" er kreativiteten til Miles Davies upåklagelig. Men det er holdt innenfor en melodiøs ramme. Efter min smak. Fru Norby har en fantastisk innspilling av «Summertime»; kreativiteten er pakket inn i kvalitet og godt håndtverk - vanskelig å gjøre medre. På samme CD har hun pling-plong-greier uten melodi: Hvordan skal noen kunne avgjøre at pling av Norby er kreativt mens plong laget av meg ikke er det?

Eneste delen av gårdagens konsert som hadde håndverksmessige kvaliteter i tillegg til de kreative vår «Cuban Girl». Her overgikk hun stort den innspillingen hun har på CD. Heldigvis var det siste nummer og ikke første; konserten fikk et løft helt til slutt, og ikke en kontinuerlig nedadgående kurve.

Hvorfor er det ingen som lytter til Nordheim? Fordi han ikke er kreativ? Neppe. Men pling-plong finner ingen ressonanse i mennesket. Støyen er noe vi forsøker å slippe vekk fra. Og, merk: Støy er noe annet enn volum. Finn frem din favorittinnspilling av Rachmaninovs tredje klaverkonsert. Hør hvilken formidabel kreativ bølge som slår imot deg sammen med det beundringsverdige håndtverket du er vitne til i gjennomførelsen! Det er kombinasjonen som feier oss vanlige av banen. Som gjør at man blir tekknemlig av å få lytte til så stor kunst. Kunsten som ble unnfanget av Rachmaninov gjenskapes i all sin storhet transformert av en like stor kunstnerisk prestasjon i selv fremføringen. Det er slik det skal være.

En helt annen sak er når man står (ikke sitteplass!) slik på konsert noen timer, og ikke rives med, da får man tid til å reflektere over tingenes tilstand. Om Hustruen er på andre siden av jorden, og man ønsker at man selv var der, da bør man kanskje ikke reflektere så mye over det. Denne observasjonen bidro ikke til å øke gleden av en kosert jeg altså ikke likte.

Frost

I morges var det ikke bare litt rim på bilen; vinteren ligger på lur med lange kniver og venter bare på å hugge til! Jeg har ikke husket på å ha olje i dørlåsene så jeg regner med at medmindre det begynner å regne igjen (eneste måten å få temperaturen over null, her i gården) blir det ikke mulig å bruke den. Og, som alltid: Reservenøkkelen er det Hustruen som har; Intet er så nyttig som å ha en reservenøkkel på andre siden av jorden. Men frosten: Gud, hvor patetisk er det ikke å bo på 70°N og klage over at det nærmer seg vinter?





Bildet viser et skudd ut av kjøkkenvinduet akkurat nå; mitt iSight har nærgrense 50cm men på så lang avstand blir refleksene for kraftige. Og, som om ikke frosten er nok: Termometeret har hengt på utsiden av vinduet siden huset ble bygget. De røde tallene er forlengst borte og det er bare mulig å avlese minusgrader. Tenk: Et termometer som bare viser dårlige nyheter.

Parafin

Jeg leste i en avis at en av de raskeste måter å ruinere seg på er å ha en oljetank nedgravet i haven, oppdage at eftersom den er 30 år gammel har det rustet hull på den og noen tusen liter olje har lekket ut, og så måtte betale for å få forurensningen fjernet. Det ble gjort klart oppmerksom på at det ikke på noen er valgfritt å rense grunnen når kommunen merker parafinlukt i en kommunal kum 100 meter unna. Poenget var: Prisen for en slik liten renseaksjon blir fort noen hundre tusen kroner. Toppen av kaken: Forsikringen dekker ikke dersom tanken er gammel - rust kvalifiserer ikke til «plutselig og uforutsett skade». Gjenta efter meg: Noen hundre tusen kroner! Og jeg som skal kjøpe et stort olivenland og ikke engang har råd til bakseter i bilen.

Appropos bilen: I går hadde vi en dag med blå himmel, efter noen uker med regn, regn, kuling, regn. Jeg var på jobb, så i dag skiftet jeg til vinterdekk. Det har vært tre eller fire grader og regn hele dagen. Og når man skifter dekk og sitter på en bruskasse og fomler med hjulmuttere (tykke hansker - tre grader!) blir det en glipe i ryggen når jakken glir opp, og da regner det iskaldt på korsryggen. Ah, hvor jeg lengter til Montemagno.

Men, til artikkelen om oljetanken. Å lese artikkelen minnet meg på at de som bodde i huset før jeg kjøpte det fyrte med parafin, men at jeg ikke har sett noe sted å fylle parafin. Noen undersøkelser senere vet jeg at jeg ikke bare eier en 30 år gammel ståltank nedgravet i haven. Noe av det siste de forrige eierne gjorde før de solgte huset var å fylle 4.500 liter parafin i tanken!

Gunnar lærte meg engang at «Det meste blir det ikke noe av». Men jeg kan ikke engang med min beste vilje tro at det her hjelper å vente. Så i kveld har jeg overhalt pumpen jeg nå vet hvor er (inne i en vegg, bak et avtagbart panel) og har ikke noe valg: Her skal det fyres! Jeg har ingen anelse om hvor lang tid det tar å brenne opp (minst) 4.500 liter parafin (ett år, ti år?) men jeg kan ikke forstå annet enn at jeg går en varm og lun tid i møte.

Det er ikke så ofte, men nå gleder jeg meg til tanken er tom!

Om svigersønner

Restaurant : Magma Review: "Even better, she has assembled a team of hip, young assistants (including the brilliant Philip Womersley) who seem to work beautifully together in the hypermodern kitchens, which, incidentally, are available for visits from any diner who's interested in a tour."

Den godeste Philip var jo min svigersønn i lange tider. Ah, hvor godt har jeg ikke spist på Magma under hans kyndige veiledning. Og hvor priviligert føler man seg ikke når man kan spise på kjåkkenbordet; vi vanlig dødelige er lett å sjarmere med slike gester. Ryktene forteller forresten at de som deltok på middagen efter «workshop'en» på Simula fremdeles snakker om det. Forbauser meg ikke!

Egentlig er det synd de tider er forbi når Far bestemte hvem døtrene skulle gifte seg med.

Du er hva du gjør

Jeg fant denne listen nå i natt; Herregud, jeg skal lage middag til 12 i morgen og skulle ha vært i sengen for lengst. Men, ved å lese gjennom listen følte jeg at jeg lærte litt om den som hadde laget den (her). Og jeg har jo gjort helt andre ting enn henne. En natt jeg har tid skal jeg lage min egen liste over 200 ting jeg gjerne skulle ha gjort. Men, altså, her er hennes liste med mine erfaringer. Nå må jeg sove!

Én liten ting til: «egentlig» burde jeg fylle ut listen med «de tingene jeg ønsker jeg hadde gjort» heller enn de jeg faktisk har gjort. Mye av det man gjør er det tilfeldighetene som gjør mulig; At flyplassen i Tromsø var stengt slik at NRK måtte ringe til en lokal helt, som gjorde at jeg har vært på TV som "ekspert" former ikke akkurat personligheten. Men nå.....


01. Bought everyone in the pub a drink ... everyone???!!!!
02. Swam with wild dolphins
03. Climbed a mountain
04. Taken a Ferrari for a test drive
05. Been inside the Great Pyramid
06. Held a tarantula
07. Taken a candlelit bath with someone
08. Said 'I love you' and meant it
09. Hugged a tree
10. Done a striptease
11. Bungee jumped
12. Visited Paris
13. Watched a lightning storm at sea
14. Stayed up all night long, and watch the sun rise
15. Seen the Northern Lights
16. Gone to a huge sports game
17. Walked the stairs to the top of the leaning Tower of Pisa
18. Grown and eaten your own vegetables
19. Touched an iceberg
20. Slept under the stars
21. Changed a baby's diaper
22. Taken a trip in a hot air balloon
23. Watched a meteor shower
24. Gotten drunk on champagne
25. Given more than you can afford to charity
26. Looked up at the night sky through a telescope
27. Had an uncontrollable giggling fit at the worst possible moment
28. Had a food fight
29. Bet on a winning horse (even if it was only £1)
30. Taken a sick day when you're not ill
31. Asked out a stranger
32. Had a snowball fight
33. Photocopied your bottom on the office photocopier
34. Screamed as loudly as you possibly can
35. Held a lamb
36. Enacted a favorite fantasy
37. Taken a midnight skinny dip
38. Taken an ice cold bath
39. Had a meaningful conversation with a beggar
40. Seen a total eclipse
41. Ridden a roller coaster
42. Hit a home run
43. Fit three weeks miraculously into three days
44. Danced like a fool and not cared who was looking
45. Adopted an accent for an entire day
46. Visited the birthplace of your ancestors
47. Actually felt happy about your life, even for just a moment
48. Had two hard drives for your computer
49. Visited all 50 states of the US
50. Loved your job for all accounts
51. Taken care of someone who was shit faced
52. Had enough money to be truly satisfied
53. Had amazing friends
54. Danced with a stranger in a foreign country
55. Watched wild whales
56. Stolen a sign
57. Backpacked in Europe
58. Taken a road-trip
59. Rock climbing
60. Lied to foreign government's official in that country to avoid notice
61. Midnight walk on the beach
62. Sky diving
63. Visited Ireland
64. Been heartbroken longer then you were actually in love
65. In a restaurant, sat at a stranger's table and had a meal with them
66. Visited Japan
67. Benchpressed your own weight
68. Milked a cow
69. Alphabetised your records (and CD's and tapes and and and...)
70. Pretended to be a superhero
71. Sung karaoke
72. Lounged around in bed all day
73. Posed nude in front of strangers
74. Scuba diving
75. Got it on to "Let's Get It On" by Marvin Gaye
76. Kissed in the rain
77. Played in the mud
78. Played in the rain
79. Gone to a drive-in theater
80. Done something you should regret, but don't regret it
81. Visited the Great Wall of China
82. Discovered that someone who's not supposed to have known about your blog has discovered your blog
83. Dropped Windows in favor of something better
84. Started a business
85. Fallen in love and not had your heart broken
86. Toured ancient sites
87. Taken a martial arts class
88. Swordfought for the honor of a woman
89. Played D&D for more than 6 hours straight
90. Gotten married
91. Been in a movie
92. Crashed a party
93. Loved someone you shouldn't have
94. Kissed someone so passionately it made them dizzy
95. Gotten divorced
96. Had sex at the office
97. Gone without food for 5 days
98. Made cookies from scratch
99. Won first prize in a costume contest
100. Ridden a gondola in Venice
101. Gotten a tattoo
102. Found that the texture of some materials can turn you on
103. Rafted the Snake River
104. Been on television news programs as an "expert"
105. Got flowers for no reason
106. Masturbated in a public place
107. Got so drunk you don't remember anything
108. Been addicted to some form of illegal drug
109. Performed on stage
110. Been to Las Vegas
111. Recorded music
112. Eaten shark
113. Had a one-night stand
114. Gone to Thailand
115. Seen Siouxsie live
116. Bought a house
117 Been in a combat zone
118. Buried one/both of your parents
119. Shaved or waxed your pubic hair off
120. Been on a cruise ship (but not on a cruise)
121. Spoken more than one language fluently
122. Gotten into a fight while attempting to defend someone
123. Bounced a cheque
124. Performed in Rocky Horror
125. Read - and understood - your credit report
126. Raised children
127. Recently bought and played with a favorite childhood toy
128. Followed your favorite band/singer on tour
129. Created and named your own constellation of stars
130. Taken an exotic bicycle tour in a foreign country
131. Found out something significant that your ancestors did
132. Called or written your Member of Parliament
133. Picked up and moved to another city to just start over to be with the one you love
134. ...more than once? - More than thrice?
135. Walked the Golden Gate Bridge
136. Sang loudly in the car, and didn't stop when you knew someone was looking
137. Had an abortion or your female partner did
138. Had plastic surgery
139. Survived an accident that you shouldn't have survived.
140. Wrote articles for a large publication
141. Lost over 100 pounds
142. Held someone while they were having a flashback
143. Piloted an airplane
144. Petted a stingray
145. Broken someone's heart
146. Helped an animal give birth
147. Been fired or laid off from a job
148. Won money on a T.V. game show
149. Broken a bone
150. Killed a human being
151. Gone on an African photo safari
152. Ridden a motorcycle
153. Driven any land vehicle at a speed of greater than 100mph
154. Had a body part of yours below the neck pierced
155. Fired a rifle, shotgun, or pistol
156. Eaten mushrooms that were gathered in the wild
157. Ridden a horse
158. Had major surgery
159. Had sex on a moving train
160. Had a snake as a pet
161. Hiked to the bottom of the Grand Canyon
162. Slept through an entire flight: takeoff, flight, and landing
163. Slept for more than 30 hours over the course of 48 hours
164. Visited more foreign countries than U.S. states
165. Visited all 7 continents
166. Taken a canoe trip that lasted more than 2 days
167. Eaten kangaroo meat
168. Fallen in love at an ancient Mayan burial ground
169. Been a sperm or egg donor
170. Eaten sushi
171. Had your picture in the newspaper
172. Had 2 (or more) healthy romantic relationships for over a year in your lifetime
173. Changed someone's mind about something you care deeply about
174. Gotten someone fired for their actions
175. Gone back to school
176. Parasailed
177. Changed your name
178. Petted a cockroach
179. Eaten fried green tomatoes
180. Read The Iliad....well - some of it
181. Selected one "important" author who you missed in school, and read
182. Dined in a restaurant and stolen silverware, plates, cups because your apartment needed them
183. ...and gotten 86'ed from the restaurant because you did it so many times, they figured out it was you
184. Taught yourself an art from scratch
185. Killed and prepared an animal for eating
186. Apologised to someone years after inflicting the hurt
187. Skipped all your school reunions
188. Communicated with someone without sharing a common spoken language
189. Been elected to public office
190. Written your own computer language
191. Thought to yourself that you're living your dream
192. Had to put someone you love into hospice care
193. Built your own PC from parts
194. Sold your own artwork to someone who didn't know you
195. Had a booth at a street fair
196: Dyed your hair
197: Been a DJ
198: Found out someone was going to dump you via LiveJournal
199: Written your own role playing game
200: Been arrested

Blog This!

Blogger Help : What is BlogThis! ?: "BlogThis! is an easy way to make a blog post without visiting blogger.com."

Dette er en test for å se om dette fungerer. Ikke bry deg om den; om du vil kan du si dette er «industriavfall» som hoper seg opp :-) Men for at det ikke skal bli mer er slikt har jeg opprettet en ny blog hvor jeg skal dumpe slikt i fremtiden.

Billig å fly

Man har lenge kunnet lese i avisene at nå, nå blir det slutt på de billige billettene. Dette kan ikke fortsette, og så videre. Oljen er snart like dyr com Coca Cola (det vil si, snart 60 $/fatet), et fly koster, hva?, 50 millioner kroner, seks mennesker arbeider ombord, og så videre. Mulig det. Men jeg har idag bestillt biletter på strekningen(e) TOS - OSL - PSA, med retur. Prisen er svimlende 2.173 kroner. Inklusive skatter. Tur - retur. Om dette ikke kan vare, hvordan kan det da ha seg at jeg kan bestille biletter i fremtiden til en slik (unnskyld uttrykket) latterlig pris.

Farmor trodde fullt og fast at Undrenes tid er ikke forbi. Jeg er kanskje noe mer avventende, for å si det slik. Men likevel har Norwegian.no priset billettene for tur-retur Pisa, for levering i mars 2005 til hårfint over 1.000 kroner. Forrige uke fløy jeg Pisa - Frankfurt for 1 euro (leser og skriver én). Kan godt hende det ikke kan vare, at det er «marketing talk», og så videre. Men det er ikke første gangen. Og kjenner jeg RyanAir rett er det ikke siste heller!

Kaffen om bord på RyanAir er dog den dårligste jeg vet om (Institutt for Informatikks gamle kaffetrakter inkludert. Hadde kaffen vært som den pleide å være på SAS i gamle dager hadde jeg gladelig svidd av et par euro ekstra. Selv om det hadde brakt reisen opp i både fire og fem euro.

Om jeg vil fly til Oslo i morgen tidlig (om syv timer) skal Norwegian ha 1.170 kroner (inklusive skatter) for den jobben. Jeg ville gjerne vite hva SAS/Braathens skal ha for samme jobben, men der er hjemmesidene så dårlig laget at med Opera lar det seg ikke gjøre å bestille biletter. Snakker om å gå baklengs inn i fremtiden! Jeg har allerede skrevet et brev til Braathens om saken, men det har ikke hjulpet :-)

Utfordringen nå er dog å finne billetter til juleferien. Men RyanAir tilbyr seg nå å frakte meg fra Torp til London, og derfra til Pisa for 129 kroner + 11GBP + skatter. Ikke ruin det heller. Men flyr jeg via Frankfurt 10. desember er prisen 9 kroner + 0,24 euro (null komma tjuefire!) euro. Da må jeg riktignok overnatte; Hustruen har dog funnet et perfekt sted med en trivelig italiensk restaurant i nærheten. Hvordan kan man klage?

I et større perspektiv: Jeg opplever fremveksten av Internett og sammenbruddet i en hel industri. Skal jammen si vi lever i spennende tider! Og mens vi snakker om slikt: Hvordan kan NAXOS.no kreve 338 kroner + frakt for Haydns Jahrezeiten når Amazon.co.uk krever 18 GBP inklusive frakt fra England for innspillingen av NAXOS? Ufattelig!

ADSL

Efter en meget lang og krokete historie, melder
Hustruen at link-lyset på ADSL-modemet nå gløder vakkert.
Eller med andre ord: Vi er på nett!

Som kjent så er det slik at «Home is where your homepage is». Jeg har lenge vært hjemløs (i mange betydninger av ordet), men alt ligger nå til rette for en konsolidering. Det er ikke tilstrekkelig å skaffe seg de ytre tegnene på velstand (ny bil, ny Hustru, nytt hus) man må også ha de moderne (flere epostadresser, hjemmeside, ADSL og MMS).

I Montemagno er det to (telefon)nummerserier: 050-930xxx og 050-936xxx. De gamle (936) henger på en god gammel sentral med kobberlinjer mens de nye har en eller annen løsning som gjør ADSL umulig. Vennligst ikke undervurder detektivarbeidet som var nødvendig for å bringe dette på det rene! Uansett, eftersom vi er nyinnflyttet fikk vi 050-930024 og derfor ikke mulighet for ADSL.

Telecom Italia vil mer enn gjerne hjelpe, og løsningen heter ADSL-sat. Det tar litt tid å forstå at det absolutt ikke er ADSL, men snarere nett over satelitt (gjennom parabol). Uten å drunke historien i tekniske detaljer skal det ikke stikkes under en stol at dety er en dårlig løsning. Og, i tillegg, man må ha modem i tillegg for «uplink».
Men, det er alltid en grunn: På ADSL-sat er det ikke konkurranse! Derfor har Telecom Italia intet insitament for å gjøre ADSL mulig for de unge, nyinflyttete i Montemagno.

Første forsøk var å ringe 187 for spørre om jeg kunne bli flyttet til den gamle sentralen. Svaret var absolutt nei. Andre forsøk var å spørre om jeg kunne bytte nummer til et knyttet til den gamle sentralen. Nei. Tredje forsøk var å spørre om jeg kunne kjøpe et ekstra abbonement, med garanti om å bli knyttet til den gamle sentralen. Nei! Jeg var utslitt: Det er ikke lett å snakke italiensk, og enda vanskeligere om slike ting.

Tilfeldigvis oppdaget jeg at i huset over gaten er situasjonen slik: I første etasje bor Maria og Domolo (rundt 70 år) og i andre etasje deres datter, hennes mann med deres to barn. Maria og Domolo har alltid bodd her så de har 936 mens Marta og Stefano er unge så de har 930. Mitt forslag til dem var slik: Jeg kjøper og installerer ADSL hos Maria, strekker en kabel over gaten til oss, derfra tilbake igjen til ungdommen i andre etasje. En løsning som krver mye mer planlegging enn det som hadde vært nødvendig i Norge eftersom det ikke er så lett å strekke kabler når veggene er en meter tykke.

Alt var klappet og klart for å anskaffe ADSL hos Maria da jeg ved en tilfeldighet gjorde en italiener en tjeneste her i Tromsø. Vi ble sittende og snakke, og jeg fortalte om min frustrasjon over situasjonen i sin alminnelighet og Telecom Italia i særdeleshet. Han sa «Jeg kjenner en montør i Telecom Italia - jeg kan be ham svinge oppom Montemagno og sjekke mo han kan flytte deg fra den nye til den gamle sentralen». Noen dager efterpå fikk jeg via min venn beskjed om at montøren hadde vært der og gjort det!
Jeg surfet raskt til en leverandør av ADSL og tro det eller ei, plutselig kunne jeg lese at nummert mitt hadde dekning for ADSL!

Så jeg bestillte ADSL, og, tro det eller ei, det gikk i orden! Jeg sender avgårde 500 euro og blir lovet forbindelse innen 20 dager. Og, undrenes tid er ikke forbi, efter halvannen uke får jeg beskjed om at alt er i orden. Men det er det ikke, for ADSL kommer ikke på luften.

Det viser seg at «there is a small problem». Men efter enda en uke med forhandligner og ditt og datt er vi, tro det eller ei, på luften! Jeg tror det ikke riktig enda, men ryktene sørfra forteller at det faktisk fungerer.
Jeg har kjøpt en IP-adresse. Derfor kan jeg peke stabell-kulo.net til min egen server. Og jeg ka kjøre 6to4. Og IP-telefoni, og what not.

Jeg gleder meg.

Sne

Det er intet mindre enn deprimerende å komme ut av flyet i Tromsø, og møtes av at delt laver ned. Det var i går. Nå ligger det sikkert ti centimeter med iskald og ugjestmild sne overalt. Hvem skal skifte til vinterdekk på bilen, for eksempel?

Å få årets første sne samme dag som jeg kommer tilbake til brakka efter en tur hjemme er ikke bra. Absolutt ikke bra. Det er meget mulig at dette vil få konsekvenser.

Kalvøafestivalen

Her er Marine på Kalvøya i sommeren som gikk. Herlige jenter jeg har!



Når man ser dem slik sammen, da er det ikke vanskelig å se at de er søstre. Det man kan fundere over er jo hvor dypt ulikhetene man opplever egentlig stikker. Dersom man ikke visste at de var søstre, hvor godt skal man kjenne dem før man oppdager det? Eller, eftersom jeg er overbevist om at alle vil kunen høre at de er søstre bare ved å snakke med dem i telefonen, hvordan påvirkes man av farsrollen? Det er naturligvis umulig for meg å si noen om, for meg er det å være far (til Marine) en integrert del av «meg».

Jeg var forleden på «fest» sammen med kjærester og ekskjærester (i flertall!). Det hele holdt en fart og en stil som jeg nok ikke riktig føler meg hjemme i (som absolutt ikke skal bety at jeg ikke syntes det var kjempegøy!), men jeg satt og betraktet dem alle sammen. Og tenkte: Hvor forskjellig opplever vi henne ikke, vi fire menn av forskjellig alder, bakgrunn, og erfaringsbakgrunn Neste tanke blir da: Hvor forskjellig opplever hun seg selv fra alle våre forestillinger; under antagelsen av at hun sitter på svaret (sannheten) mens vi ser det hun vil vi skal se.

Et annet moment er jo det «tekniske» forholdet mellom oss. Jeg er jo, teknisk sett, «bare» stefaren deres. Men jeg har ikke andre barn (og ikke vil jeg ha, og ikke ville jeg ha) noen andre heller; de er mine barn, de er ikke mine ste-barn. Jeg kjenner flere menn som i realiteten er stefedre; en annenrangs person som når det kommer ikke har noe han skulle ha sagt. «Det er mine barn så dette bestemmer jeg»-holdningen. Stakkars folk! Som vanlig er det Hustruen som er å takke for sin klokhet i et avgjørende øyeblikk. Selv var jeg bare 20 år og visste lite om det meste.

Se på dem - Herregud som tiden flyr!

Femte dag

Terje er jo en feiging, og ville ikke bli med oss til Bergamo. Pål og jeg dro avgårde litt over åtte; Pisa - La Spezia - Parma - Bercia - Bergamo. Vel fremme snudde jeg utenfor bommen (for å slippe å betale de 26 euroene det koster, og kjørte sørover igjen. I La Spezia kjørte jeg av Autostradaen (6 euro) og tilbake innpå den. Derefter til Pisa og hjem. Den kjedeligste dagen.

713 km.

En dag jeg har tid skal jeg lage en egen web-side fra turen. Jeg skal samle sammen bilder fra alle steder, legge inn kart, et cetera. En dag jeg har tid. Eller en natt.
Inntil videre får vi nyte bildene Pål har lagt ut.

Fjerde dag

Tema er lunch på Pian del Bosco. Merete og Pål har litt behov for mentalhygiene så med Hustruen som Rype drav vi avgårde.

Lyset for reservetanken kommer på akkurat i dét vi svinger ut på Fi-Pi-Li. Det er søndag og ingen stasjoner er åpne: Jeg bestemmer meg for å kjøre til den store stasjonen på Autostradaen sør for Firenze (det vil si Firenze Certosa). Stasjonen ligger øverst i en lang, lang bakke. Vi går tom for bensin nederst (i 130 km/t), men ved å svinge sykkelen kraftig fra side til side greier jeg å få noen dråper ekstra frem til bensinpumpen slik at vi krøker oss opp bakken. Motoren stopper når jeg svinger inn på stasjonen. Hustruen var ikke i sitt vante, hyggelige og pene; det er en av hennes greier å mase om dette tanklyset! Nå vet jeg i det minste presist (på meteren) hvor langt man kan kjøre på reservetanken.

Efter kaffe bar det videre til Arezzo, derfra SS71 til Bibbiena, gjennom nasjonalparken over passet (Mandorlina?), og ned til Bagni di Romana. Derfra er det bare et lite strekk til Perticara (og Pian del Bosco).

En fireretters lunch.

Tilbake kjørte vi E45 fra Sarsina - Sansepolcro, derefter til Arezzo, og Autostradaen tilbake. Sør for Firenze sto vi en time i stillestående kø - sukk. Det var skikkelig mørkt før vi kom oss hjem. Der ventet Merete og Pål på oss med kaldt øl og pasta.

523 km.

Tredje dag

Den andre dagen startet (mange timer) forsinket. Vi kjørte til Massa, hvor vi gasset oss i sjokolade. Turen dit tok vi på via Aurelia; det var en tabbe eftersom vi bruke en times tid på triste veier. Neste gang tar vi Autostrada; et raskt strekk.

Fra Massa opp til Antona, og opp på fjellet. Tett tåke, men ikke så kaldt som man skulle tro. Vi var en tur i marmorbruddet og plukket med oss to fine stener til Ruth (én grå og én hvit).

Planen var å kjøre fra passet ned til Castelnuovo dei Garfagnana, og derfra opp til San Pelegrino in Aple, og derfra ned til Cerageto (Villa Verde). Men vi var forsinket og dro rett opp mot Cerageto.

Litt nedenfor Castiglione di Garfagnana gikk Pål overende i en sving; heldigvis ingen skaader på folket! Litt uklart hva som skjedde, men dersom vi setter alle bitene sammen virker det som om han kvalte motoren i en hårnålsving, vinglet ut til veikanten, hvor de veltet. Farten kan ikke ha vært mer enn et par kilometer i timen, og det er lett å kvele en tosylindret motor i så lave hastigheter. Andre-gir kanskje? Uansett: Det hele var udramatisk. BIldet viser svingen hvor det skjedde, og litt forvirrede deltagere.


Passe stor lunch på Villa Verde, over San Pellegrion in Alpe i tett, tett tåke, via Lucca tilbake.

234 km.

Andre dag

Dagens tema er Chianti, to sykler.

Vi ble noen timer forsinket (av forskjellige årsaker), og spiste lunch i Montemagno.

Vi cruiser nedover via Aurelia og nyter kaffe med flott utsikt over Middelhavet (og Pål får høre at han (nesten) har vunnet den store premien). Derfra videre langs Middelhavet på via Aurelia i strålende sol, forbi Follonica. Derfra inn i landet ved Cura Nuova, hvor vi drakk kaffe og tenkte oss hvor deilig dette stedet vill være for lunch. I tillegg til en koselig bar som serverer mat, lager de vin på andre siden av gaten; bildet viser Pål som poserer foran syklene med baren i bakgrunnen. Været er ganske OK, for å si det pent.



Derefter til Castelnuovo val del Cecina hvor vi ikke hadde tid til å stoppe. Forbi Volterra, tilbake til Montemagno.

Vi rakk akkurat å komme hjem, skifte, før vi dro til Flyplassen for å hente Merete og Terje.

264 km.

Første dag

Jeg skulle jo egentlig kjøre rett til Bergamo. Men, vel, SS12 er jo en opplevelse. Så det ble Montemagno - Lucca - Abetone - Modena - Parma - Brecia - Bergamo isteden.

Pål hadde mistet bagasjen og stemningen ble litt opphetet da det viste seg at han hadde sendt kjøreutstyret i bagasjen. Men Renato reddet situasjonen! Vi dro fra Bergamo i ni-tiden.

Tilbake suste vi på Autostradaen som planlagt (det vil si Bergamo - Brecia - Parma - Cisa - La Spezia - Pisa); Påls GPS kunne fortelle at gjennomsnittsfarten var 96 km/t over 360 km.

Tilsammen kjørte jeg 760 km i dag.