Tidsfordriv

Om efterlunchen, som altså er efter lunchen men før middag, sånn i fem-sekstiden, og man har alt for mye å gjøre, da kan man alltids fordrive sin dårlige samvittighet med en dråpe Bombay Sapphire. Naturligvis, medmindre man er gammel nok (hvor gammel avhenger av hvilket land man bor i!) kan informasjon om dette produktet være skadelig og man nektes adgang. Jeg er sikker på et en viss norsk statrådsmulla mener dette er god informasjonspolitikk; kunnskap om ting man er imot bør båndlegges i håp om at det fjerner problemet. Sukk.

Uansett, mens man altså trenger en pause og derfor tvinger seg til å blande litt Bombay Sapphire med litt (mer) Tonic, og kanskje en skive av en sitron fra haven, og kanskje til og med en oliven fra naboen, da tvinges man rett og slett til å ta en liten pause. For hvem kan motstå en GT med slike ingredienser? Vanligvis drikker jeg jo bare GT i Tropene, og da bare for å få i meg kinin i den evige kampen mot malaria; malaria er forresten på fremmarsj så det drikkes tydeligvis for lite GT. Men malaria er jo en italiensk sykdom (male in aria = sykdommen i luften) så kan man tenke seg noe bedre sted å føre kampen videre enn nettopp i Italia?

Det hele blir ikke dårligere om den inntas i en toscansk villa man tilfeldigvis eier. Veggmaleriene i bakgrunnen er fra omlag 1650; eftersom rommene innenfor er klart eldre vider det hvor tidløst det hele er.