Bok: Ut og stjæle hester

Jeg unngikk lenge denne på grunn av tittelen; jeg er allergisk mot bøker skrevet på dialekt. Som dyslektiker er det utenkelig å skulle måtte lese alle ordene høyt for å gjenkjenne dem; har forfatteren ingen andre midler til rådighet for å gi en følelse av autentisitet får det bare være for min del. Men, altså, et blikk på teksten viste moderne bokmål.

Handling er det lite av (det sner, et tre velter i sterk vind, et blinklys må skiftes) men dette er ikke en moderne absurdroman. Isteden brukes det stille livet til en gammel mann til å gi rom for desto livligere fortellinger fra barndommen. Når man er 15 år tror man at man forstår så mye, men man er likevel abre et barn. De voksnes verden er uforståelig, samtidig som man fornemmer hva man ikke forstår.

Bokens stille og forsiktige måte å fortelle sin historie på, elegansen i skiftet mellom den levende historien og det sille livet i skogen, resignasjonen sammen med innlevelsen, alt dette, og mer!, gjør det en herlig liten leseropplevelse.