Jeg siterer fra
Seierherrene av Roy Jacobsen:
Læreren hadde fulgt arbeidet fra dag til dag og var imponert, som åndelige gjerne blir det når de slumper til å oppdage årsaken til det de alltid har tatt for gitt. Det gjør dem usikre, de begynner å lure på om det å kunne stave et ord riktig eller å legge sammen to tall virkelig kan måle seg med et helt hus, men så kommer de heldigvis på at de to korrekt sammenlagte tallene nettopp er husets abstrakte forutsetning, og da er det nesten som om de har vært med å bygge del selv, et samarbeid nesten, mellom ånd og materie, mellom høy og lav.
Saken er:
Hustruen har lånt boken ene og alene for å vise meg dette sitatet. Hva skal jeg si?
<< Home