Bok: Andre reiser
Da jeg var liten reiste min far for mye. Jeg tenkte at når jeg jeg blir stor, da skal også jeg reise masse. Når sant skal sies så vet jeg ikke riktig hvor mye han egentlig reiste, men nå i eftertid tror jeg det var mye, så veldig lite kan det ikke ha vært. Men, uansett, jeg skulle få meg jobb så jeg kunne reise. Året 91/92 hadde jeg 50 overnattinger på hotell; legg til alle dagsturene til Oslo og vi passerer 100 reisedager. Selv om et tiår har passert er jeg villig til å gjøre ganske mye for å slippe å overnatte på et hotell. Og ganske mye for å slippe å reise. Problemet med å ikke reise er at jeg i min jobb burde reise mye. Jeg burde besøke fagmiljøer over hele kloden. Jeg har penger, men ikke lyst. Faktisk ulyst.
Sett i et slikt lys fremstår det som absurd å pendle når distansen er over 4.000 km; men med Hustruen i andre enden, hva er egentlig valget?
Uansett, den som reiser, og særlig om man har litt tid på seg, da erfarer man gang på gang at å drikke kaffe på Piazza del Campo (i Siena) er noe kvalitativt annet enn å gjøre det på Kaffebønna selv om kaffen i og for seg er i samme kategori. Hvorfor kan man se med interesse på en dame som leser avis i Siena mens en som leser Nordlys på Bønna er dagligdags? Det er naturligvis reisen som gjør det.
Å reise gjør noe med den som reiser. Reisen alltid noe i både det ytre og det indre; å suse til Oslo for et møte er ikke lenger en reise, men en slags busstur i en buss eiet av Norwegian. Men når man reiser på ordentlig da er sansene åpne på en annen måte enn i det daglige. Spørsmålet er, hvordan har man det da når man reiser?
I Andre Reiser forteller Skårderud om hvordan han opplever det å reise (og han reiser tydeligvis mer enn de fleste, stakkars mann). Men i et utall små epistler forteller han om refleksjoner han har gjort set som følge av små episoder rundt om i verden. Episoder som nok ikke hadde blitt observert hadde de inntruffet mens han spiste pølse på Narvesen (skjønt, det vet man jo ikke, han er en skarp observatør).
Under forutsetning at man liker den litt distanserte stilen, som kan virke underlig når han tross alt snakker om nære ting, da vil man ha stor glede av boken. Jeg liker bøker man kan lese stykkevis og delt, for jeg har alt for lite sammenhengende tid. Eftersom jeg også liker stilen, og kjenner meg igjen i det å se på små ting når jeg er på reise syntes jeg boken gav mye plass til refleksjon om detaljer. Og detaljer er viktige: Det hele er summen av detaljene.
Anbefales i den grad at jeg har bestilt Uro. Jeg har forresten fått Uro anbefalt av Marine så jeg må tro den er utsøkt.
Sett i et slikt lys fremstår det som absurd å pendle når distansen er over 4.000 km; men med Hustruen i andre enden, hva er egentlig valget?
Uansett, den som reiser, og særlig om man har litt tid på seg, da erfarer man gang på gang at å drikke kaffe på Piazza del Campo (i Siena) er noe kvalitativt annet enn å gjøre det på Kaffebønna selv om kaffen i og for seg er i samme kategori. Hvorfor kan man se med interesse på en dame som leser avis i Siena mens en som leser Nordlys på Bønna er dagligdags? Det er naturligvis reisen som gjør det.
Å reise gjør noe med den som reiser. Reisen alltid noe i både det ytre og det indre; å suse til Oslo for et møte er ikke lenger en reise, men en slags busstur i en buss eiet av Norwegian. Men når man reiser på ordentlig da er sansene åpne på en annen måte enn i det daglige. Spørsmålet er, hvordan har man det da når man reiser?
I Andre Reiser forteller Skårderud om hvordan han opplever det å reise (og han reiser tydeligvis mer enn de fleste, stakkars mann). Men i et utall små epistler forteller han om refleksjoner han har gjort set som følge av små episoder rundt om i verden. Episoder som nok ikke hadde blitt observert hadde de inntruffet mens han spiste pølse på Narvesen (skjønt, det vet man jo ikke, han er en skarp observatør).
Under forutsetning at man liker den litt distanserte stilen, som kan virke underlig når han tross alt snakker om nære ting, da vil man ha stor glede av boken. Jeg liker bøker man kan lese stykkevis og delt, for jeg har alt for lite sammenhengende tid. Eftersom jeg også liker stilen, og kjenner meg igjen i det å se på små ting når jeg er på reise syntes jeg boken gav mye plass til refleksjon om detaljer. Og detaljer er viktige: Det hele er summen av detaljene.
Anbefales i den grad at jeg har bestilt Uro. Jeg har forresten fått Uro anbefalt av Marine så jeg må tro den er utsøkt.
<< Home