Bok: I fjor sommer

Jeg er jo nedfrosset og nedlesset i arbeid, og om det er noe jeg forstår så er det hjelpeløsheten ovenfor en situasjon man ikke kan påstå andre har skylden for, men som man likevel ikke ønsker. Bortsett fra å kjøpe bøker er min eneste trøst at Hustruen svarer villig vekk på mine mange SMS'er til alle døgnets tider; kanskje jobber hun like mye som meg. Uansett, vi kommuniserer da i det minste.

Det gjør ikke hovedpersonen i boken med sin hustru, i det minste ikke når det kniper (bokstavelig talt). Da er den ene seg selv nok, og den andre hjelpeløst utlevert til sin nyoppvekkede mistenksomhet, sin tvil, og sin ensomhet. Derfor kan vi trygt si at boken handler om mitt favorittema: Ensomme menn som vet de kan bedre, men som ikke får det til. Mitt andre favorittema er ensomme menn som gjorde som det ble forventet av dem, og som derfor mistet kontakten med sine venner på bekostning av sin Hustru, mens Hustruen på sin side ikke gav avkall på sine venninner og derfor har et sosialt nettverk å falle tilbake på når det er nødvendig.

Boken handler også om at sinnet ikke alltid får et konstruktivt utløp og enten det nå er en sykkel eller en medaljong (beklager, har du ikke lest boken gir ikke dette mening, men hva skal jeg gjøre?) er jo effekten det samme: I det å la sinnet gå utover en ting heller enn et menneske blir effekten den samme; man sårer den man elsker mest.

Boken er en fin liten studie av en del av livet til en ensom mann; anbefales.