Bok: Underdog (og om golf)

Fra Torbjørn Flygts bok Underdog:

En annen som også er på vei i en helt egen retning, er Jerry WIlliam, allerede en liten businessmann med bestemte idéer. Holder med Leksand når alle vet at Brynes er best, har en Marklintogbane montert på en finérplate som kan felles ned fra veggen, og bare en sånn ting som at han er den eneste av oss som holder ut å samle på frimerker i mer enn et halvår, det burde jeg kanskje sagt tidligere, for det sier en hel del om ham, akkurat som det sier en hel del om oss som ikke var stanhaftige nok til å fortsette med hobbyen, som ikke fortsatte med en eneste hobbt i hele oppveksten, som aldri skaffer oss noen fritidsinteresse senere heller. Ikke engang for dens mest banale form, golf, klarer vi å oppvise en entusiasme som rekker lenger enn til et grønt kort og et svindyrt sett med køller som oppbevares på bettryggende avstand i kjelleren.

Det handler om å vokse opp i en anonym drabantby, om å være ung i et samfunn og et miljø som virker veldig ensrettende, og om kampen for å bli en egen person. Og man kan ikke nekte for at observasjonen om plassen golf har er jo ganske god; verdien ligger i observasjonen og formuleringen. Det er sikkert dem som mener han ikke har rett, men det er en annen sak.

Beklageligvis er oversettelsen dårlig (på norsk sier vi da vitterlig green card og ikke et grønt kort?). Ofte kjenner vi oss igjen i ideomene, vi som engang snakket flytende svensk. Det skal man ikke gjøre i en oversatt tekst.
Likevel anbefaler jeg boken.