Lykkelig

Jeg er jo en enkel sjel, og det skal ikke så mye til for å gjøre meg lykkelig. For å vise hvor enkel jeg er, la meg ta et eksempel fra nå i kveld.
Jeg tilbringer uken i Frankrike. Riktignok i den nordlige delen av Frankrike som heter Belgia, men det spiller ingen rolle. Efter at jeg fant en italiensk trattorie til min lunch, og avstår fra kaffe, greier jeg meg mer eller mindre. Men middagen er et problem. Hver dag har jeg spist på hotellet; greit, fransk, og ikke særlig uformellt. Hvite duker, flere rader med bestikk, og så videre. Men maten er not too bad.
Da jeg i kveld spiste min forrett kom hovmesteren, som han gjør hver kveld, og diskuterte menyen. Ved en (Freudsk?) glipp sa jeg va bene heller enn that will be fine. Den gamle mannen kvakk til, smilte fra øre til øre Lei parla italiano? Hva kan man si? Si! Io sono Norvegese ma abito in Italia. Vicino Pisa. Han var kommet fra fattige strøk øst for Roma for 40 år siden for å tjene penger. Men hjertet, hvor var det? Mens vi snakket kom en kelner og fjernet glasset jeg hadde med husets vin og erstattet den men en flaske hvis innhold smakte mye bedre. Riktignok fransk, men dog.

La det være sagt at til upasteuriserte oster efter en fin middag, er årgansviner å foretrekke. You can trust me on that one!