Triste greier
Så her sitter jeg, alene, i baren på et femstjerners hotell i Brüssel. Rommet koster marginale 215 euro per natt, maten i restauranten er utsøkt (knappe 60 euro for middag), service er slik man bare kan drømme om når man er ung. EU kommisjonen betaler meg for å være her, jeg har skreddesydde klær, en lekker PowerBook, og en ung mann som står noen meter unna for å være sikker på at når jeg setter glasset tomt på bordet er det fjernet efter noen sekunder.
Det er 30. april, og som alle dannede mennesker vet er det i praksis nasjonaldag i Nederland. Jeg sier i praksis, for i Nederland er prgmatikk en kunstart. Dronning Wilhelmina, som har vært død i en mannsalder, var dronning under krigen. Som med Kong Haakon ble hun et ikon, og tradisjonen tro feiret man Dronningens fødselsdag som
nasjonaldag. Men den nåværende dronningen er et kjerlighetsbarn, det vil si, født i november. Det er for upraktisk, så Dronningens Fødseldag feires 30. april. Uansett, i baren serveres det en oransje likør (den Nederlandske kongelige familie heter Oranje); den er alt for søt for meg. Men jeg mimrer om Koninginnedag i 1993 som vi feiret storøyd i Amsterdam. Og vi satte oss på en koffieshop for kaffe!
Det er ganske deprimerende å realisere mange av vår kulturs drømmer (det som ikke har en pris har ingen verdi, og hvor jeg sitter har alt en pris!), med belgisk kvalitetsøl i glasset, med en diger sigar (noen har insinuert at dersom jeg ikke kan stikke den helt inn skal jeg i det minste ta den helt ut!), og men jeg gjør alt dette som vår kultur opphøyer (noen som husker Dallas og Falcon Crest; Crystal og Blake?), mens jeg fyller rollen fullt ut, da er jeg mer ensom en jeg kan huske.
Den her i Bloggen tidligere omtalte Hovmesteren, var på jobb også i kveld. Han er et lyspunkt; tenk, nå behøver jeg ikke snakke engelsk her heller. Min italiensk er jo ikke så god som den burde være, for å si det mildt, men det er forbausende hvor det får meg til å føle meg hjemme.
Det hele er ganske deprimerende!
Det er 30. april, og som alle dannede mennesker vet er det i praksis nasjonaldag i Nederland. Jeg sier i praksis, for i Nederland er prgmatikk en kunstart. Dronning Wilhelmina, som har vært død i en mannsalder, var dronning under krigen. Som med Kong Haakon ble hun et ikon, og tradisjonen tro feiret man Dronningens fødselsdag som
nasjonaldag. Men den nåværende dronningen er et kjerlighetsbarn, det vil si, født i november. Det er for upraktisk, så Dronningens Fødseldag feires 30. april. Uansett, i baren serveres det en oransje likør (den Nederlandske kongelige familie heter Oranje); den er alt for søt for meg. Men jeg mimrer om Koninginnedag i 1993 som vi feiret storøyd i Amsterdam. Og vi satte oss på en koffieshop for kaffe!
Det er ganske deprimerende å realisere mange av vår kulturs drømmer (det som ikke har en pris har ingen verdi, og hvor jeg sitter har alt en pris!), med belgisk kvalitetsøl i glasset, med en diger sigar (noen har insinuert at dersom jeg ikke kan stikke den helt inn skal jeg i det minste ta den helt ut!), og men jeg gjør alt dette som vår kultur opphøyer (noen som husker Dallas og Falcon Crest; Crystal og Blake?), mens jeg fyller rollen fullt ut, da er jeg mer ensom en jeg kan huske.
Den her i Bloggen tidligere omtalte Hovmesteren, var på jobb også i kveld. Han er et lyspunkt; tenk, nå behøver jeg ikke snakke engelsk her heller. Min italiensk er jo ikke så god som den burde være, for å si det mildt, men det er forbausende hvor det får meg til å føle meg hjemme.
Det hele er ganske deprimerende!
<< Home