Deprimerende lesning
I mars/april nummeret av Foregin Affairs kan man lese artikkelen Sinking Globalization av Niall Ferguson; det er deprimerende lesning.
Han påpeker at det var fem viktigste utviklingstrekkene som førte til det globale kollaps efter første verdenskrig. Verden ikke kom seg på fote fra dette kollapset før på 50-tallet. De samme fem trekkene ser vi i dag. I tillegg: De mekanismer man skulle tro forrige runde hadde lært oss må være på plass for å dempe sjokket, eksisterer ikke.
Scenario: Kina rasler med sablene ovenfor Taiwan. USA blåser i barten. Kina tilbyr noen av sine hundrevis av milliarder med dollar på verdensmarkedet; husk: 25% av all sparing i verden gjøres nå i dollar for å finansiere det amerikanske underskuddet! Kinas storsalg av dollar fører til et markert fall i kursen. En (god) del av verdens finanskonsern blir bekymret og vil gå fra doller til Euro/gull/whatever. Dollarkursen faller som en sten; det finnes ingen realøkonomiske støtteordninger på dollaren. Panikk bryter ut: Norge (for eksempel) ser at oljeprisen i forhold til norske kroner faller til en tredjedel, og vil ha oppgjør i Euro/gull/whatever. Dette forsterker flyken fra dollar, som......og Kina inntar Taiwan. Et utenkelig scenario?
Alternativt: Kongehuset i Saudi Arabia ser ut som noe resten av verden kvittet seg med da vi avviklet Middelalderen; du skal være meget kongetro for å ville satse pengene den veien. Anta en (ny)islamistisk revulusjon av det slaget vi så i Teheran i 1979. Anta videre at fordi USA trofast støtter Israel uansett hva som skjer der i gården, bestemmer de nye herskerne seg for å selge sin olje i Euro. I Østen blir man bekymret, og velger å veksle noe av den 1.1 trillion dollar man har inn i Euro for å kunne kjøpe olje. Kursen starter å synke....og Kina inntar Taiwan. Et utenkelig scenario?
Ferugson spør: Er det noen som tror Kina blir mindre lysten å på Taiwan fordi om de tilfeldigvis sitter på noen milliarder dollar?
Link
Han påpeker at det var fem viktigste utviklingstrekkene som førte til det globale kollaps efter første verdenskrig. Verden ikke kom seg på fote fra dette kollapset før på 50-tallet. De samme fem trekkene ser vi i dag. I tillegg: De mekanismer man skulle tro forrige runde hadde lært oss må være på plass for å dempe sjokket, eksisterer ikke.
Scenario: Kina rasler med sablene ovenfor Taiwan. USA blåser i barten. Kina tilbyr noen av sine hundrevis av milliarder med dollar på verdensmarkedet; husk: 25% av all sparing i verden gjøres nå i dollar for å finansiere det amerikanske underskuddet! Kinas storsalg av dollar fører til et markert fall i kursen. En (god) del av verdens finanskonsern blir bekymret og vil gå fra doller til Euro/gull/whatever. Dollarkursen faller som en sten; det finnes ingen realøkonomiske støtteordninger på dollaren. Panikk bryter ut: Norge (for eksempel) ser at oljeprisen i forhold til norske kroner faller til en tredjedel, og vil ha oppgjør i Euro/gull/whatever. Dette forsterker flyken fra dollar, som......og Kina inntar Taiwan. Et utenkelig scenario?
Alternativt: Kongehuset i Saudi Arabia ser ut som noe resten av verden kvittet seg med da vi avviklet Middelalderen; du skal være meget kongetro for å ville satse pengene den veien. Anta en (ny)islamistisk revulusjon av det slaget vi så i Teheran i 1979. Anta videre at fordi USA trofast støtter Israel uansett hva som skjer der i gården, bestemmer de nye herskerne seg for å selge sin olje i Euro. I Østen blir man bekymret, og velger å veksle noe av den 1.1 trillion dollar man har inn i Euro for å kunne kjøpe olje. Kursen starter å synke....og Kina inntar Taiwan. Et utenkelig scenario?
Ferugson spør: Er det noen som tror Kina blir mindre lysten å på Taiwan fordi om de tilfeldigvis sitter på noen milliarder dollar?
Link
<< Home