Jeg ønsker å lese, men har ikke tid. En roman eller to per uke bør være det minste man bør ha av mentalt påfyll. Håper jeg greier å prioritere å lese nå jeg endelig kommer hjem. Jeg har jo et herlig
bibliotek så utfordringen ligger ikke engang på det ytre. Dermed blir det ende vanskeligere å ikke gjøre det som må gjøres; livet er lettere når man kan skylde på andre for egne unnfallenheter.
Sommeren kom i går; den som intet våger, intet vinner: De som arrangerte Mandelakonserten vant stort. Akkurat nå er her både godt og vakkert; synd det ikke er en stabil tilstand. Jeg gleder meg på en nær uanstendig måte til å komme hjem.
Link
<< Home