Nedfrysning

Nedfrysningen er alltid smertefull, og det er ingen grunn til å forvente at den skal være noe lettere denne gangen enn det den har vært alle de andre gangene. Men begge turene i år har gått helt smertefritt.

Av alle verdens veier er det tre som teller: Over San Gottardo, San Bernardino, eller Brennero. Fordelen med San Gottardo er at det er motorvei helt frem til tunnellen på begge sider. Fordelen med Brennero er at det ikke er tunnell i det hele tatt. Denne gangen valgte vi San Bernardino. Vi så ingen hunder (Sankt Bernhard heter passet på den tyske siden), men derimot en meget svingete og smal motorvei. På andre siden er det bare det vi kan kalle en riksvei, og man må passere gjennom Østerrike når man passerer Bregenz. Dette siste betyr at man egentlig trenger å betale motorveiavgift også der. Uansett, det er likevel kortere.
Ruten Tromsø - Kiruna - Riksvei 45 - Malmö - København - Puttgarden - Basel - San Gottardo - Montemagno er 4.113 km. Nå vet vi at ruten Montemagno - San Bernardino - Bregenz - Puttgarden - Helsinør - Helsingborg - Oslo - Tromsø er 3.900 km. Jeg vet ikke hvorfor, men det var nesten ikke trafikk i det hele tatt på Autobahn No. 7 som går nordover. Bildet viser Alpene, sett fra sørsiden av San Bernardino.

Bildet av speedometeret er ikke tatt av sjåføren (som var opptatt med å følge med på trafikken), men viser at min gamle Audi ikke har noen problemer med å følge med flyten i trafikken selv om den er lastet. Av tekniske kommentarer må det bemerkes at kilometertelleren ble skiftet ved 212.000 km, og at det er kult med en motor som ikke trenger mer enn 3.400 rpm ved 200 km/t. Bildet viser også effekten av at jeg vasker bilen hvert eneste år, enten det trenges eller ei, men at jeg glemte det i fjor (og hadde ikke tid i år).Forbruket av diesel ser ut til å ligge langt under literen.

Nedfrysningen gikk helt uten problemer. Været var helt utrolig: Det var overskyet fra første stund. Min co-pilot hadde anskaffet seg en GPS, og damen var god å ha ved flere anledninger. Særlig når farten er høy er det veldig greit med noen som minner om at om to kilometer skal det svinges til høyre. I høy fart forsvinner to tusen meter på circa 30 sekunder, så varsel på forhånd er greit. Senker stresset, med andre ord. Ellers vet vi nå at det er det lett å transportere et oljefat bare bilen er stor nok.

Det er to rekorder knyttet til reising denne sommmeren: Nedover greide vi hele strekningen på 74 timer. Oppover greide vi en gjennomssnitthastighet over turens første 12 timer på 95 km/t; dette inkluderer kaffepauser og passering av Alpene ved San Bernardino. Uansett: Takk til begge mine co-piloter for forbilledlig innsats!

Da jeg kom tilbake til Tromsø fant jeg et brev hvor Biltilsynet skriver at verkstedet hvor jeg gjennomførte EU-kontrollen ikke hadde rapportert inn kontrollen, og at kjøretøyet derfor skal avskiltes som følge av manglende kontroll. Eller med andre ord: Hadde jeg blitt stoppet i Østerdalen hadde jeg hatt et problem av dimensjoner.

Utrolig men sant: jeg fyrer i peisen for å få varme i huset.