Skummet melk og annen drikking

Familiens budeie forteller at det beste melkeskum som finnes, er det som kommer ut av separatoren. Det vil si, den skummede melken. Er det virkelig derfor det heter skummet melk?

Aftenposten skriver på torsdag 28. juli at Røde Kors får stadig flere henvendelser fra barn som vil snakke om foreldrenes og egen alkoholbruk. Dette er støttet av en reportasje fra en norsk kjernefamilie: Ole Inge Bekkelund og Hilde Berger blir intervjuet. Hva de sier reflekterer det aller verste i norsk kultur:

Moren mener det er utrolig viktig å vise barna at det er mulig å ha det hyggelig uten alkohol, og ingen av dem opplever at de forsaker noe ved å være måteholdne når de er sammen med barna.

Er det ikke slik at barn i utgangspunktet lever i en verden uten alkohol, og derfor meget vel vet at det er mulig å ha det hyggelig uten å drikke seg full? Barn liker hverken øl eller vin og de vet ikke hvordan man hygger seg med drikke, så hva er det moren sier til barna? Norsk drikkemønster tatt med i betraktninten, burde hun ikke sagt noe slikt som "Det er utrolig viktig å vise barna at man kan kose seg med alkohol uten å drikke mye.".
Uansett, videre sier moren følgende

Hvis de får besøk av slektninger som vil hygge seg med øl, så venter de til barna har lagt seg.

Er det slik at å se noen drikke et glass øl har en annen effekt på et barn enn å se noen drikke et glass hvit vin? Eller sier hun noe annet, noe om mengden? Eller kanskje mer presist noe om manglende måtehold hos noen av slektningene? Til slutt

Barna skal ikke lære å drikke av oss, slår moren fast.

Hvem skal de lære det av da? Barneombud Reidar Hjermann sier det slik

Det er uproblematisk å snakke om hvilke positive sider alkoholholdige drikker har. Alkohol er lovlig, og alkoholen kan være positiv i moderate mengder til riktig tid for noen voksne mener Hjermann.

Det er deprimerende å komme fra en kultur som har et tvangsmessig forhold til alkohol.