Ikke bare blir jeg eldre for hver dag, men jeg føler meg enda eldre. Siste skudd for baugen er at jeg synes bøkene blir for lange; forfattere skulle bruke mer penn og mindre tekstbehandling. Det er for lett å skrive en side til. To eksempler fra nyere tid: Jeg skrev entusiastisk om
Alchmy of Desire for litt siden. Jeg hadde lest et par sider, og språket og stilen var overveldende; følg linken for å se hvor entusiastisk jeg var. Nå, noen hundre sider senere, er jeg lei. Boken skrider frem som om forfatteren vader til knes i sirup; hadde den vært halvparten så lang ville det blitt min nye favorittbok.
Også i Norge har vi tekstbehandling. Johan Harstad har skrevet flott om ønsket om ikke å ha oppmerksomhet i
Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?. Stilsikker og fint, men alt, alt for langt. Det er greit at hovedpersonen ikke tenker så fort, men boken er minst 200 sider for lang. I min verden er det styggeste eksempelet
En tid for alt av Knausgård. Også Paul Austers siste var for lang.
Hvordan, da, kunne skrive en
kort bok?
<< Home