Tre ting på én gang?

For under tredve euro kan man reise med Eurostar fra Termini (Roma) til Santa Maria Novella i Firenze. Det tar ikke mer enn halvannen time. Strekningen er nesten 300 km så halvannen time gir en indikasjon om moderne teknologi og satsning på kollektive løsninger. Fra Oslo til Trondheim er det 500 km og med samme teknologi skulle det kunne gå på under tre timer. Det vil si, fullstendig utkonkurrert fly; noen andre enn meg som har tenkt ufine tanker om Værnes mens en time sildrer forbi i en 600 kroners drosjetur derfra? Uansett, send en SMS til Soria-Moria og be om hurtigtog (i Italiensk betydning) mellom våre største byer. For vi i Norge er vel opptatt av miljøet i den grad at vi er villige til å løfte en finger for å gjøre noe med det, eller?
Eurostar suser gjennom Lazio, Umbria og Toscana i 250 km/t (og jeg ser av hjemmesidene til Trenitalia at det gjøres tester med kjøre denne typen tog i 350 km/t). Nå kan man man sikkert si at geografien og klima er litt anderledes i Norge og i Paradiset Italia, men Oljefondet skulle vel kunne utligne noe av den forskjellen.

Hvorom allting nå engang er; på alle Eurostar er det en restaurant, som naturligvis er åpen i lunchen. Her fikk jeg servert en secondo som kan være verdt å ta med seg: God, Enkel å lage, og Slankende. På en seng av oppklippet ruccula med litt olje serverer man stracchino og ricotta. Enklere kan det ikke bli, det er fantastisk godt, og med en lett rød (en Valpolicella i mitt tilfelle) og litt brød er det en forfriskende og anderledes greie.

Men stracchino kan også brukes til noe annet enn å skape nytelse mellom Termini og Santa Maria Novella: Siden 1000-tallet har man laget taleggio; litt taleggio, et stykke brød, en gammel rødvin og en ekstraordinær Hustru - hva mer kan en mann be om. Eller med andre ord: Hva kan Norge by meg?