Motorsykkel

Det som i dag heter Elverhøy Kirke pleide i gamle dager å hete Landskirken. Den er flyttet, og lå der sykehuset som nå er flyttet til Brivika lå. Det er lenge siden det som nå er Fylkesbygget kunne betraktes som landsbygden. Men Elverhøy Kirke er ikke helt moderne; den holder på levninger fra alle kirker bygget i Tromsø siden 1250.
Det er likevel noe lenger siden Basilikaen i Aquileia ble bygget. Mens Landskirken ble flyttet to ganger, ble Basilikaen på sin side ombygget til det ugjenkjennelige; det skjedde på 900-tallet. Da var den allerede 600 år gammel; den er bygget i 313 (år tre hundre og tretten!).
Da kirken ble bygget i 313 var det jammen på tide; menigheten hadde måtte greie seg uten skikkelig kirke i nesten 300 år. Listen av biskoper i Aquileia strekker seg nemlig tilbake til år 49 (førtini).
Men til saken: Basilikaen i Aquileia, med sine fantastiske mosaikker fra trehundretallet er ikke lengere borte enn at jeg kan suse dit med min fantastiske BMW, med den enda mer fantastiske Hustruen bakpå!

Link

Fremtiden

Det skal ikke legges skjul på at det i fakultetets irrganger har vært en del bekymring om at et parti som er mer kjent for å legge sin elsk på barnehagetanter og føleri, og mindre på eksamen og pugging, nå har fått tildelt Kunnskapsministeren.
I dagens Aftenpost siteres han slik:

Studiekompetanse.
Den nye regjeringen gjør også to andre klare kursendringer i skolepolitikken: Alle som har fullført 13 års skolegang, får studiekompetanse, og kravet om to obligatoriske fremmedspråk i grunnskolen endres til ett. Norsk skole blir den eneste i Europa som bare krever ett fremmedspråk.
- Er det uproblematisk?
- Vi gjør dette fordi vi frykter at et nytt fremmedspråk vil ta fokus vekk fra andre basisfag som norsk, nynorsk, matematikk og engelsk, sier han og poengterer at han håper mange frivillig velger ett språk til.

Litt tidlig å avskrive ham, men dette tyder jammen ikke godt.

Bok: For lang

Ikke bare blir jeg eldre for hver dag, men jeg føler meg enda eldre. Siste skudd for baugen er at jeg synes bøkene blir for lange; forfattere skulle bruke mer penn og mindre tekstbehandling. Det er for lett å skrive en side til. To eksempler fra nyere tid: Jeg skrev entusiastisk om Alchmy of Desire for litt siden. Jeg hadde lest et par sider, og språket og stilen var overveldende; følg linken for å se hvor entusiastisk jeg var. Nå, noen hundre sider senere, er jeg lei. Boken skrider frem som om forfatteren vader til knes i sirup; hadde den vært halvparten så lang ville det blitt min nye favorittbok.
Også i Norge har vi tekstbehandling. Johan Harstad har skrevet flott om ønsket om ikke å ha oppmerksomhet i Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?. Stilsikker og fint, men alt, alt for langt. Det er greit at hovedpersonen ikke tenker så fort, men boken er minst 200 sider for lang. I min verden er det styggeste eksempelet En tid for alt av Knausgård. Også Paul Austers siste var for lang.
Hvordan, da, kunne skrive en kort bok?

Sne

Jeg burde ha sovet i min seng. Men det gjør jeg altså ikke. Og derfor legger jeg merke til at sneen laver ned. På tide å legge seg, tror jeg.

Port

De fleste lever to liv: på sitt arbeide og privat. Sett i dette lyset burde jeg ha hatt tre, men har likevel bare to; hvem har tid til private aktiviteter? For eksempel kunne man da hatt tid til å skifte takrenner.
Helgens utskeielse er å skape balanse i lesingen; til høyre og venstre, konservativ og radikal, kropp og sjel. For å balansere alt dette treger man Aftenposten (med nye A-Magasinet), Morgenbladet, og MC-Avisen (som riktignok kaller seg MC-Avisa). Jeg vet ikke riktig hvilken av disse som vekker mest entusiasme; i min aldersgruppe og sosiale tilhørighet burde dert være Morgenbladet, i min innbilte alder er det Aftenposten, men i virkeligheten er det nok MC-Avisen.

Efter betydelig byråkratisk rundgang, gjentatte forsøk og ganske mange omveier, har vi fått en muntlig beskjed om at vårt siste fremstøt for å utvide porten trolig vil bli godtatt av Commune di Calci. Kanskje. Trolig. Dersom det ikke blir nye vanskeligheter. Eller noe.
Portstolpene er i dag kvadratiske med sider på 42 cm. Vi har fått lov til å høvle (for en passende definisjon av "å høvle") av begge to til 30 cm. Det vil gi 24 cm bredere innkjøring; virker kanskje ikke som så mye, men vil hjelpe betraktelig. I tillegg vil vi vurdere å snu porten slik at den slår utover; dette er dog litt usikkert eftersom porten på en måte blir stående rett ut i gaten, og kan være farlig. Hvorom allting nå er: Med Hustruen på andre siden av porten (eller verden, spiller det noen rolle?) skal det ikke mer enn en indikasjon om en mulig godkjenning av en søknad til for å glede meg.

Becoming stronger

Litterature can be used to describe real life

This short interval was sufficient to determine D'Artagnan on the part he was to take. It was one of those events which decide the life of a man; it was a choice between the Ministry and the Project--the choice made, it must be persisted in. To design and program, that was to disobey the law, that was to risk his head, that was to make at one blow an enemy of a minister more powerful than the king himself. All this young man perceived, and yet, to his praise we speak it, he did not hesitate a second. Turning towards TaSK and his friends, "Gentlemen," said he, "allow me to correct your words, if you please. You said you were but three, but it appears to me we are four."

"But you are not one of us," said TW.

"That's true," replied D'Artagnan; "I have not the uniform, but I have the spirit. My heart is that of a Musketeer; I feel it, monsieur, and that impels me on."

Not bad, or what?

Eksamensoppgaver

Det er mye å si om å rette eksamensoppgaver, men noen ganger er det perler å finne som lyser opp i en ellers trist hverdag.
Spørsmålet i oppgaven var

1. Har Java tillukkning over variabler?
2. Har Lisp tillukkning over variabler?

Studenten svarer

1. Ja
2. Nei, for Lisp bruker "(" og ")" isteden for "{" og "}"

Herlig!

Flytte

Bare den som har sagt opp jobben, flyttet ut av sitt hjem, solgt sine eiendeler, kjøpt seg billetter, og flyttet til et annet land hvor man ikke kan språket for å få seg en ny jobb, kan forstå hva det er Andrea gir seg i kast med for å kunne delta i prosjektet vårt! Dette er fantastisk gode nyheter!

Note til akademikere: Forskningspermisjon med dobbel lønn, skriftlig invitasjon, reservert kontor og fast jobb i bakhånd er en annen størrelsesorden. Så om en forskninspermisjon gir følelse av Fart, da er du heldig: Potensialet for fartsøkning er formidabelt.

Appelsinplassen

Det er mange steder som egentlig er det beste stedet i Toscana. Derfor, egentlig, burde jeg lage en slags reisehåndbok: Steder som er verdt et besøk. Michelin har jo "worth a visit" (*), "worth a detour" (**) og "worth a tour" (***) som sine kriterier; funker jo for dem, kanskje også for meg?
Uansett, ett av stedene som faktisk er verdt en detour er den kombinerte is og sjokoladebutikken på Appelsinplassen i Massa.

Linken fører til et flyfoto av Applesinplassen (Piazza Aranci) i Massa. Isbutikken ligger på østsiden av plassen (det vil si til høyre på bildet).

Hustruen greide å få med seg et visittkort, så nå vet vi at stedet heter Haziel, ligger i Piazza Aranci 30, med telefon 058543359.

Link

Meny (og mer)

Bortsett fra en liten sekstimers tur på BMWen (skal jeg døpe den Rochinante? Neppe, det er trolig verdens mest brukte navn på motorsykler som eies av lett tragiske figurer. Andre forslag? Jeg har foreslått Sisselgampen, men det ble avslått av høyere makter.) opp langs via Aurelia, lunch i Arni, og gjennom Garfagnana til Lucca og hjem, så har hele dagen vært brukt på å forberede neste helgs lille greie. Bortsett fra at det skal serveres mat og drikke (i store mengder fra onsdag kveld til mandag morgen), har fokus stort sett vært på lørdag kveld.

Vi skal starte med antipasti della Toscana. Det betyr toscansk skinke, oliven, løk i eddik, toscanske pølser, marinerte grønnsaker og tilsvarende herligheter.

To primi: Tagliolini con funghi e panna sammen med ravioli con cipolle e pommodori. Egentlig skulle jo all pastaen vært hjemmelaget, men eftersom vi blir 30 til bords blir det litt i meste laget.

Som secondo seiler vi avgårde på cinghiale (villsvin). Til dette (det vil si contorni) skal vi servere spinat og polenta.

Vi hviler litt med en peccorino som er lagret i en grotte sør i Toscana.

La dolce vita blir Titamisu sammen med en liten Muscato di Asti, og litt hjemmelaget eggedosis (som egentlig ikke er god norsk eggedosis, men noe annet, i små papirformer), samt at Maria svinger seg på kakefronten. Kanskje

Til dette har vi i dag kjøpt 50 liter rødvin av den fyldige og ferske typen. Den kommer i en glassballong så det blir en liten tappejobb. I tillegg har vi et (meget) godt utvalg av årgangsviner som vi kan servere sammen med osten. I tillegg tilstrekkelig med hvit til å tilfredstille alle mulige lyster. I tillegg kommer naturligvis mine liter med hjemmelaget limoncello (som for tiden vaker rundt 50% for å tåle opphold i fryseren).

Tre ting på én gang?

For under tredve euro kan man reise med Eurostar fra Termini (Roma) til Santa Maria Novella i Firenze. Det tar ikke mer enn halvannen time. Strekningen er nesten 300 km så halvannen time gir en indikasjon om moderne teknologi og satsning på kollektive løsninger. Fra Oslo til Trondheim er det 500 km og med samme teknologi skulle det kunne gå på under tre timer. Det vil si, fullstendig utkonkurrert fly; noen andre enn meg som har tenkt ufine tanker om Værnes mens en time sildrer forbi i en 600 kroners drosjetur derfra? Uansett, send en SMS til Soria-Moria og be om hurtigtog (i Italiensk betydning) mellom våre største byer. For vi i Norge er vel opptatt av miljøet i den grad at vi er villige til å løfte en finger for å gjøre noe med det, eller?
Eurostar suser gjennom Lazio, Umbria og Toscana i 250 km/t (og jeg ser av hjemmesidene til Trenitalia at det gjøres tester med kjøre denne typen tog i 350 km/t). Nå kan man man sikkert si at geografien og klima er litt anderledes i Norge og i Paradiset Italia, men Oljefondet skulle vel kunne utligne noe av den forskjellen.

Hvorom allting nå engang er; på alle Eurostar er det en restaurant, som naturligvis er åpen i lunchen. Her fikk jeg servert en secondo som kan være verdt å ta med seg: God, Enkel å lage, og Slankende. På en seng av oppklippet ruccula med litt olje serverer man stracchino og ricotta. Enklere kan det ikke bli, det er fantastisk godt, og med en lett rød (en Valpolicella i mitt tilfelle) og litt brød er det en forfriskende og anderledes greie.

Men stracchino kan også brukes til noe annet enn å skape nytelse mellom Termini og Santa Maria Novella: Siden 1000-tallet har man laget taleggio; litt taleggio, et stykke brød, en gammel rødvin og en ekstraordinær Hustru - hva mer kan en mann be om. Eller med andre ord: Hva kan Norge by meg?