God Jul

Balanse er nødvendig, mellom for høyt julenivå og å ikke være med; Her er ikke mindre enn fem kvinner i den indre krets, og lite snakk om motorsykler, powertools, kaffemaskiner og trådløse nett. Desto mer om andre ting, for å si det slik.
Vi innledet julen med midnattsmesse i il Doumo; selv setter jeg pris på at man ikke behøver å delta (i form av synging), og som ikke-troende er det jo stilig med røkelse, prosesjoner, og greier. Settingen er det ingenting å si på! Vi var (for) tidlig ute, så vi fikk flotte plasser veldig langt frem.
Julen starter jo efter at man har vært i messe; vi betrakter nå 24. desember som en hverdag, og feirer jul 25. En seksretters middag som begynte med prosecco klokken 13 og ble avsluttet med en leskende øl klokken 01:00; Hustruen svinger seg til stadig nye høyder, selv om jeg var ganske fornøyd med min fiorentina grillet over glørne i ovnen i daglistuen.

For reasons too complicated to discuss here, the monthly letter from Amex is sent to Hustruen rather than to me. Thus, she is not only able, but also in some senses obliged, to study the prinout of where my card has been used. As we were disussing the merits of reading books on the principles of designing buildings (and more generally, any structure meant for human "consumption") which in it's two volumes (A Pattern Language - Towns, Buildings, Construction and The Timeless Way of Building) set me back about 100 euros, and the fact that as I had surfed looking for them, I had also picked up the magnificentA fish called Wanda, and some other goodies. All in all, her inqueries were not entierly unreasonable. While I was trying to fend off questions with fuzzy answers designed not to expose my Amazon addiction, the doorbell rang. The Mailman (who is a lady) supplied me with (yet) another grey package from Amazon; do I need to say anything about the way Hustruen looked at me? I opened, and fealt slightly uneasy by looked at the book; I was convinced I explicitly had refrained from adding Accidental Empires: How the Boys of Silicon Valley Make Their Millions, Battle Foreign Competition and Still Can't Get a Date to my basked. Has my addiction become so strong that even when I decide to refain, my (trembling) fingers still click?
Great was the relief when I by looking at the receipt realized I was still sane: It was a gift from a czar of cynicism. Thank you!

Bildet er tatt akkurat i det jeg efter julemiddagen skal sette meg ned men en sigar, et glass Cognac, og min nye bok om A Pattern Language - Towns, Buildings, Construction. Sigaren fikk jeg i gave da vi feiret 20. års bryllupsdag, og den kom fra min humidor (også det en gave).
For ordens skyld: Høyttaleren er del av hjemmekinoen.

Link

Feilretting

Shit happens, men dersom alle dine data er kryptert, da er en eneste bitfeil nok til å ødelegge all moro for en lang tid fremover. Derfor er det (kanskje) på sin plass med en koding av data som sikrer mot slikt. Det kan virke som om man må konsentrere seg for å kunne sette seg inn i dette stoffet; en introduksjon starter slik:

Error correcting codes are marvelous jewels of mathematics and algorithms, providing an almost supernatural ability to recover good data from a corrupted channel.

Når man er informatiker, kan noe bli bedre enn marvelous jewels of mathematics and algorithms?
Solen stråler fra skyfri himmel; efter lunch må jeg nok lufte min BMW.

(Ikke)sol

Jeg har ikke båt og er avhengig av at andre opplever havet for meg. Her fanget hun skumringen midt på dagen på vei til Gåsvær. Men hennes mann burde kjøpe henne et bedre kamera i julegave!

Heldiggrisen

Det er to ting er forbudt: Spørre en Gentleman om hvor han har tilbragt natten, og en kvinne hvor gammel hun er. Derfor skal jeg ikke avsløre hvor gammel min mor er, men bare diskret indikere at hun er litt eldre enn meg. Hvorom allting nå engang er, er jeg ikke heldig som har en mor som uten å blunke blir med meg på min BMW først til Massa for å spise sjokolade, derefter over fjellet til Castelnuovo di Garfagnana, ned til Lucca, og tilbake til Montemagno? Bildet er tatt utenfor en liten trattoria, ved et marmorbrudd, på omlag 1.000 meters høyde (i tilfellenoen er i tvil: meg til høyre på bildet). Not too bad.
Jeg velger å tro at alle ønsker seg en såpass sprek og uredd mor!