Brød

Efter en lang og givende diskusjon om relasjonens plass i det å være menneske (hvem er man, og hvordan kan man vite det, uten å ha andre (mennesker) å reflektere seg selv mot?), hvordan man kan (og skal) forholde seg til naturen i kontrast til det menneskelagde, og en caffé latte med kaffe fra Ipercoop i Navacchio (hvor ellers?), og efter å ha blitt underholdt av en Svigermor som svinser omkring, efter alt dette og i et vær som efter forholdene (Nordnorge) ikke er alt for ille, dro vi til byen for å gå på Café Verdensteateret og spise et kakestykke støttet opp av en bokøl. Det hele var meget vellykket, og jeg fikk til og med skrevet et brev til den største Marine.
På Nedstranden Mega hadde de fremdeles den herlige gorgonzola'en, og vi handlet inn grov sammalt hvete. Det hadde nemlig kommet for en dag at min gjest aldri har bakt brød, og hva annet kan jeg gjøre enn å demonstrere? To kilo grov sammalt hvete, én liter kald helmelk, én knapp liter kaldt vann, og en dash hvetemel. I løpet av de seks timene det hever spiser vi villaks med créme fresh og dampede grønnsaker (vel og merke: Ikke den typen jeg pleide å lage på åttitallet!), skyller det ned med en flott Tordimaro Orvieto Classico, 2004 (noe som skulle bevise at jeg kan kjøpe ting som er laget andre steder enn i Toscana!) efterfulgt av bittelitt gorgonzola med mascarpone (høyoktan mat!), hvorpå vi gleder oss over et glass Goose Island Indian Pale Ale. Jeg er ikke vant til øl med så mye humle så vi snakker mye om øl. Det ene leder til det andre, og vi får veldig lyst på en rask tur til Myken; jeg kjenner en seiler så vi må se hva vi kan få til!
Det ferdige brødet ser det virkelig lekkert ut, og vi gleder oss til frokost i morgen; jeg har kjøpt varmrøkt makrell fra Dragøy så frokosten blir nok ganske norsk. Men det beste av alt er at neste helg kan jeg ikke lage is slik jeg lovet: Jeg skal nemlig besøke sæterjenta Marine!