Bøker: The Infinite Book og Snort Stories

I sin alminnelighet er jeg tilhenger av tynne bøker; Snort Stories av Matias Faldbakken har et godt utgangspunkt. Men min anbefaling er likevel NEI; stilen (i min kommentar) er hentet fra novellen Minimal kritikk i boken. Dagens andre bok er The Infinite Book av John D. Barrow: JA. I den siste fant jeg følgende sitat:

Too much consistency is as bad for the mind as it is for the body. Consistency is contrary to nature, contrary to life. The only completely consistent people are the dead.

Aldous Huxley, "Wordsworth in the Tropics", Do What You Will, Chatto & Windus, London, 1929. Trolig ikke så morsomt om man ikke har jobbet med konsistens i distribuerte systemer i to tiår (som noen har gjort).

Sol

Klokken fem var det blå himmel, strålende sol, og slik det nesten aldri er. Jeg inviterer til grill på balkongen. Klokken seks gikk jeg fra kontoret med oppbrettede skjorteermer. Nå (klokken 20:30) skulle jeg ha åpnet en Amarone. Men det et mørkt ute, sorte skyer gjør at lysene står på inne, iskald vind, og regnet høljer ned.
Har ingen anelse hva jeg skal gjøre med alt det marinerte grillkjøttet jeg kjøpte; jeg er sjeleglad jeg skal vekk. Langt vekk!

---

Litt kreativitet gjorde at vi likevel fikk grillet en marinert oksestek, drukket en boks hveteøl og en flaske Amarone, samt spist litt sjokoladepudding akkompagnert av et glass portvin; under tak, naturligvis. Alt i alt en verdig feiring av at mitt liv her går mot slutten. Efter 23 år!

Trefire

Huset er solgt for tre-fire.

Treénfemti

Første budet kom allerede på visningen: Treénfemti, som er prisantydning; det står til i morgen klokken fire.
Megleren sier at dersom det ikke kommer høyere bud, da bør det antas selv om det er planlagt en ny visning. Det er litt interessant, for megleren har 10% kommisjon for alt over prisantydning. Hennes argument er at dersom man avviser bud på prisantydning, da spør folk om prisantydningen er falsk. Får håpe på en voldsom budkamp i morgen.
All den uppsagde veden er borte; naboen spurte om tilbudet om å få den gratis sto ved lag. Jeg sa at prisen nå var at han også tok med seg all veden i boden. Han brukte tre timer!

Giro Chianti

Når man hører Chianti tenker man på vin; Pavlov virker.Eftersom vi drikker et par glass Chianti i uken, og Chianti ligger rett der borte, og Barolo og Valpolicella ikke ligger rett der borte, og mange andre grunner, for alt dette er det behov for en Giro Chianti. Men er det mulig med en vellykket Giro Chianti uten Hustruen? Neppe! Sjekk smilet: Det er resultatet av å gi sin Hustru én time på sykkelen, én cappuccio og én dolce en solfylt søndag morgen i Chianti; har vanskelig å tro det finnes Hustruer som ikke faller for en slik start på dagen!
Vi (for en passende definisjon av "vi") bestemmer at tema i dag er "Chianti på tvers". Saken er at hovedveien i gjennom Chianti, vin-veien, den går fra Firenze i nord til Siena i sør. Der kan man forvente to millioner bobiler og seks millioner andre biler, per kilometer nå i sesongen. Derfor finner vi (for en annen definisjon av "vi") noen hårtynne hvite streker på kartet; mindre vei enn dette kan ikke oppdrives i området.
Første stopp er Greve in Chianti. En passe stor by med et flott torg; marked for bruktboksalg denne dagen. Ved å gå inn i isbaren, og bestille på italiensk, var prisene som de skal være. Tatt i betraktning alt det flotte som er å se er Greve bare nok en by; at den ligger i Chianti endrer ikke den saken.
Neste stopp er Radda in Chianti. Radda er en bitte liten by. Den viser seg å være like ille som San Gimignano. Én eneste gate, ikke en eneste butikk som ikke selger souvernirer, og ikke en eneste italiener. Dra på museum isteden, er mitt råd. Men utsikten over Chianti er upåklagelig! (Oppdatering høsten 2007: Se her).Deprimert efter Radda finnner vi en liten trattoria som hverken har meny på tysk eller glorete skilt med Welcome på utsiden; den er så diskrét at vi først kjører forbi. Nettopp slike steder vi vi ha! Adressen kommer her så snart jeg finner kvitteringen! Som det skulle fremgå av bildet var raviolien helt utsøkt; Herregud, tross alt: Ravioli i Chianti med BMW i bakgrunnen og Hustruen på andre siden av bordet!

Derefter videre til Castellina in Chianti. Der har en uhyggelig stygg og overveldende diger mølle helt og holdent fått ødelegge byen. Vi fylte bensin og stakk av. Hjem via San Gimignano (103 euro i parkeringsbot!), Volterra og så SS439. Bedre dag (og tur) skal man lete lenge efter!

San Gimignano

Når jeg blir spurt om San Gimignano sier jeg alltid: Ikke dra dit. Joda, den ligger fint til der på åskammen, og det er riktig at alle guidebøkene sier du skal dra dit (noen har til og med tatt i bruk uttrykket Toscanas Manhattan!), men jeg mener likevel at din ferie er bedre anvendt andre steder. Ingenting (ingenting!) av det du ser i San Gimignano er ekte. Vedlikeholdet er ikke slik det er i Italia, trafikkbegrensningne er ikkes lik de er i Italia, butikkene har ikke de varer som selges i Italia, de varer som selges i San Gimignano selges ikke andre steder i Italia (men på Taiwan), prisene er ikke som i Italia, og, viktigst, det er ingen italienere i San Gimignano. I dag har jeg fått enda en grunn til ikke å dra dit: En parkeringsbot på 103 euro! For en motorsykkel. Bildets eneste italiener står med ryggen til helt i forkant; hun ser skrekkslagent på Sirkus San Gimignano.
Oppdatering høsten 2007: Se her.

Chianti

Forskjellen mellom en Chianti og en Chianti Classico er at rommet for variasjon er mindre i produksjonen av den siste. Derfor er kvaliteten jevnere, som var hensikten med klassifiseringen i utgangspunktet. I tillegg vil de som er så heldig å holde til der man kan bruke Classico som regel legge mer arbeid i vinen for å realisere potensialet. Dog, ingen regel uten unntak.
Noen minutter fra Uccelliera finner man Tenuta Giustiniani. Det er en klassik Toscansk Medicivilla på en høyde, omgitt av vinranker, med en helt uvanlig restaurant. Vi fikk

• Budino di finocchi selvatici con pesto leggero di acciughe e pinoli di San Rossore
• Fagottini di pecorino delle Colline Pisano, crema di baccelli e pomodori passiti
• Petto d'anatra al forno con finocchi croccanti, pesche e riduzione di aceto di lamponi
• Zuppetta di fragole dal gambo lungo con arancia candita e gelato alle yohurth

Men det beste var likevel vinen. De lager en Chianti (som også heter Tenuta Giustiniani); det er slikt stoff jeg liker. Kraftig og perfekt til en grill, for eksempel.

Link

Mer banking

Vet jo ikke når min lille venn her nedenunder våknet, men bankingen på døren startet klokken seks. Men dette er siste natten: Andare a casa!

il Mimo

I Morgenbladet skriver Kimmerige enda en gang om il Mimo Rebbiolo Rosato 2005 fra Cantalupo. Videre, med hjelp av Vinmonopolets sider ser jeg at de har tre flasker på utsalget på Langnes. Men hva i all verden hjelper det? Jeg kan da ikke sykle til Polet med det for øye å drikke en hel flaske vin alene på en lørdagskveld i min retro-stue. Dersom mitt livs rammebetingelser ikke endrer seg er det ikke verdt mye; men det skjer ting!

Skavland

Jeg har hatt litt glede av å vite at dersom jeg ble sittende ved siden av Skavland på en av mine mange flyreiser, da ville jeg ikke vite hvem jeg satt ved siden av. Uten TV, og uten å lese aviser som hovedsakelig er opptatt av det som vises på TV, har jeg unngått få vite hvordan han ser ut. Skavland og meg sammen i noen timer ville sikkert vært en ny opplevelse for oss begge! Men hvor lenge var Adam i Paradis? I går kveld, mens jeg sto i kø hos Narvesen med Morgenbladet og MC-Avisa, studerte jeg forsiden av Se og Nå (eller Hør nå Her, eller Her og Se, eller hva det nå heter), og der var det (naturligvis!) et stort bilde av Skavland. Så om jeg nå blir sittende ved siden av ham, hva skal jeg da si? Litt Googling gjorde meg sikker i min sak: Linken fører til Dagbladet, som kan fortelle at Skavland skal feire 17. mai på taket av Grand Hotel i Oslo; jeg anbefaler IKKE at du bruker tid på detaljene.

Tegneserien sto i dagens Nordlys. Den viser at å bli nektet en espresso på en kaffebar på Mørkved utenfor Bodø fordi "Du har fått nok" kan skje hvem som helst. Men jeg ble altså nektet uten å ha skjelt ut betjeningen i det hele tatt. Helt uskyldig med andre ord!

Link

Banke

Så nå vet vi, the hard way, at dersom min lille venn i etasjen under bare banker hardt nok og lenge nok på gangdøren, da våkner jeg selv om klokken bare var 04:30 første gangen. Sukk.