Efter seks måneder med sukk og stønn (og betydelige utgifter) ble huset overført til oss i oktober 2002. Eftersom vi er i Italia forsvant store deler av kjøpesummen under bordet. For en nordmann er det ikke lett å gi fra seg en plastpose med mer enn 100.000 euro og håpe det beste.
Uansett, kjøpet gikk i orden og restaureringen er i full gang.

Det har nå blitt mars 2004 og huset er snart ferdig - se her.

Huset ble ferdig 1. juni 2004. Noen bilder her.

Montemagno

Huset ligger i Montemagno, omlag 15 km øst for Pisa. Dette er en skikkelig middelalderlandsby. Det viktigste (sett fra montemagneseres ståsted) er at Bernardo Pignatelli, født i Montemagno, den 15 februar 1145 ble valgt til til den 162. Pave; han tok navnet Eugenio III.

Ikke uventet heter hovedgaten i Montemagno derfor via Eugenio III. Å kalle det hovedgaten er egentlig litt i sterkeste laget eftersom det i praksis ikke er andre gater. via Eugenio III er faktisk gjennomfartsåre for alle dem som bor i åsene ovenfor landsbyen. Beklageligvis er gaten ganske trang i enkelte passasjer.

Her er to bilder av Montemagno. Det til venstre er tatt fra Monte Pisano; det til høyre fra kirkegården. På begge er huset avmerket, klikk på bildet for å se hvor det ligger. Jeg har laget en forstørrelse av det siste bildet hvor huset er godt synlig.

Huset

Når man går oppover hovedgaten og kommer helt til toppen av landsbyen da ser man porten.

Det er huset vårt du ser i enden av gaten; det er et stort, flott og staselig hus! Går man forbi og betrakter huset fra lengere bort i gaten, da ser det slik ut (det er huset med de grønne slåene). I Montemagno har hus enten grønne eller brune slåer for vinduene. Vi har grønne og naboen har brune. Kommunen har velvilligst slått fast at efter restaureringen kan vi få bruke hvilken som helst nyanse av grønn på slåene, så lenge den er mer eller mindre identisk med det vi har i dag.
Så da så.

De eldste delene av huset er 900 år gamle, og slik ser en 900 år gammel vegg ut. Jeg blir svimmel av å fundere over hvilket moralskt ansvar man påtar seg når huset er 900 år gammelt - hva ville vi i Norge sagt om en Italiener hadde kjøpt en stavkirke?

Gulv

Bruken av materialer og en påskrift på huset indikerer at siste restarurering var i 1932. De ble det trolig lagt nye gulv i store deler av første etasje, samt noen av de store rommene i andre. Det er brukt sekskantede betongfliser i tre farver, som er lagt i forskjellig mønster i alle rom. Slike fliser koster idag 72 euro/kvm, men de er ikke populære eftersom de betraktes som "billige". Alle de gamle flisene er tatt vare på, men det er uklart om de kan legges på igjen med dagens krav (vi vil ha mye jevnere og planere gulv enn man aksepterte for 80 år siden).

Entreprenøren mener at et hus som dette bør har kritthvite marmorgulv (marmor fra Cararra, no less) med en ca 20 cm bred sort "bord" ca 10 cm fra veggen. Han sier "pocissimo" når vi spør hva marmor koster for tiden.

Jeg har laget en egen side som viser gulvene før restaureringen tok til.

Møbler

Tegninger av huset er på en egen side.

Villa Norvegia har 800 kvm med have; her er terrassen utenfor spisestuen. Her skal vi spise store luncher! Behovet for vedlikehold er vel åpenbart.