Regn, tåke og Brunello

Litt forskjell er det alltid mellom teori og praksis. Her ser vi først hvordan jeg mener jeg er og har det, det andre hvordan det arter seg her når vi spiser middag; det første bildet er tatt av Malm mens det andre er tatt av Mere-Te.Inntil vi startet på middagen hadde dagen vært så-som-så. Stort sett hadde vi stirret på regn og tåke; rett skal være rett: En en god lunchhjelper alltid. Men for å kompensere i tilfelle noen syntes dagen hadde vært trist tok vi litt bresaola med rucula og parmesan, derefter penne med rød pesto før vi plasserte grillen inne i peisen, la på noen kilo Fiorentina (fra Chianini), og åpnet en Brunello di Montalcino fra 1998 (som jeg har fått i gave fra Andrea). Med det møreste kjøttet jeg kan huske åpist, sammen med den beste vinen jeg kan huske å ha drukket på lenge (som efter dekantering ble enda bedre), fantastike folk til bords, i Toscana, da kan det rett og slett ikke bli noe annet enn en braksuksess!
I morgen skal vi først på Verruca, derefter innta en fireretters lunch på Trattoriaen. I tillegg er det konsensus om å undersøke om Amarone er den perfekte drikken til samtalen efter lunchen.