Søsken

Jeg ble invitert til middag, som i tid passet perfekt med min søndagslunch, og gikk fra Prestvannet til Reinen. Kan vel ikke si annet enn at det var en frisk tur. Særlig over broen var det et bra drag i luften, for å si det slik. Vel fremme kunne jeg gasse meg i lammestek så det var absolutt verdt turen.

Folk vokser i jobbene sine, skifter, og finner nye utfordringer. Jeg lurer på hvordan det er å ha ansvaret for eiendommer på tilsammen 180.000 kvm; han som skal overta en jobb med et slikt ansvar fra 1. januar virket da i det minste meget fornøyd. Men jeg kan allerede nå, efter noen få måneder, se at å holde seg oppdatert på hva alle andre driver med, det kommer til å bli en skikkelig utfordring. Det eneste jeg kan tenke meg kan fungere er å skrive fler brev. Men, på den andre siden, deler av vertskapet har båret et brev i veksen i ukevis, så da så; sønnen i huset lovte å sørge for at et svar ble skrevet og postlagt.

Alle snakket om kampen. Ikke kampen for tilværelsen, mellom det gode og det onde, for å gjøre så mye utav livet som muilig, eller kampen for Det Gode Liv. Kampen det er verdt å snakke om var mellom TIL og Start. Én ting er jeg er helt ute når det snakkes om TV, om Skavland og Etaten, men det er åpenbart at jeg er helt uten kontakt med en stor del av den norske virkeligheten. Jeg forsøkte isteden å si "Tilbake til Italia, og kombinasjonen av motorsykkel og Toscana"; Jeg hadde ikke veldig stort gjennomslag for efter to setninger sa de andre "Men tilbake til kampen, nå som TIL risikerer å rykke ned....".

Ellers skulle det være klart at å ha en Storesøster ikke alltid er så lett, og at ikke alle mente det samme om været som meg.