God Jul

Jeg er ikke lenger sikker på hva vi pleide å gjøre om dagen på julaften. Synes å erindre at vi jaget ungene ut (det er begrenset hvor mange ganger man orker å høre Kan vi ikke åpne bare én? Kanskje tvang vi dem med på en tur for å få tiden til å gå - hvem vet lenger? Men jeg er ganske sikker på at solen ikke skinte, at det ikke var 15 i skyggen, og at jeg ikke hadde murer med behov for vedlikehold.
Hvorom ting nå engang er så er juletradisjonen en helt annen her. Den viktigste forskjellen er kanskje at julen virker mye mindre påtrengende. Julegatene er mer diskrét og pyntingen gjort med betydelig mer tilbakeholdenhet. Hos oss er det naturligvis i den lave enden av skalaen også her i landet. Uansett så starter ikke julen før ved midnatt. men kvelden starter med en lett middag, derefter skal vi i Duomoen i Pisa (sammen med noen tusen andre) og delta i midnattmessen (som vi i fjor hadde glemt når startet - tenk det!). Derefter bærer det tilbake til Montemagno for en prosecco (eller noe). I morgen tidlig skal Marine (ikke) åpne julegaver, derefter er det 10-retters lunch for å markere at julen begynner; mer blir det nok ikke gjort den dagen.
Det kan godt være ti år siden muren gled ut; hvor lende den har stått er jo umulig å si. Som det fremgår av bildet så må Marine ta en pust i bakken (bokstavelig talt) efter å ha fjernet alt det som hadde rast ut; vi er klare til å "montere" muren opp igjen.
Tre timer senere ble det mørkt og vi har kommet oss én sten opp i hjørnet synkende ned mot ca ti cm midt på; beklager kvaliteten men blitzen er svak og jeg trenger nytt kamera. At det ikke går så fort som man skulle ønske skyldes (blant annet) at min assistent ble ganske frustrert over hvor vanskelig det faktisk er å lage murer uten sement og bestemte seg for å heller kløyve ved. Nå er det også nyttig med ferigkløyvd ved så hva kan man si; om ikke annet får vi et nytt perspektiv på de tusenvis av tørrmurer vi ser rundt oss her i dalen.

Det hele startet jo slik:

Søren Sørpå het en mann fra
sør som nordpå gikk i land fra
båten som han var ombord på
og der traff han Nora Nordpå

Vi vet jo hvordan det gikk; nå er jeg endelig ikke lenger der, men her. Så når solen skinner, når kontrasten er dårlig til minnene fra et tidligere liv fordi de viskes ut av kraftigere saker, når jeg endelig er hjemme, når alt er som det er - da er det ikke lett for en sørpå å huske på å ønske alle der nordpå en God Jul.Noen av noen der Nordpå har tatt seg bryet med å sende meg musikk og vidoe; det setter jeg stor pris på. Noen sender epost mens andre slår til med en SMS; det er først nå som jeg bor Sørpå og distansen er ikke bare stor men også permanent at jeg egentlig setter pris på å få dem. Før var det hyggelig, nå er det blitt viktig. Selv om vi har føtter og ikke røtter er vi jo summen av våre erfaringer; jeg har ganske mye erfaring fra Norge. For mye kanskje.

Eftersom jeg er mer opptatt av fremtiden enn gavene vil jeg ønske deg der Nordpå et fantastisk godt år i 2007, en uvanlig deilig og spennende avslutning på 2006, og at proseccoen du drikker i overgangen mellom 2006 og 2007 er like god som den jeg skal drikken her. Mitt overtak ligger i at jeg skal drikke den sammen med Hustruen; jeg er ubegripelig heldig!