Star Alliance

I utgangspunktet så StarAlliance.com veldig bra ut; de tilbyr å søke på tvers av alle selskapene. Det er helt nødvendig for å få en gjennomgående bilett fra PSA til BOO. Perfekte ruteforslag! Men "Book"-knappen fører til Luftnansa for nordgående og til SAS for sørgånede. Problemet er at Lufthansa ikke har hørt om BOO og SAS ikke om PSA.
Spørsmålet jeg må stille meg på vei til et reisebyrå i eftermiddag blir da hva som er verst: Ikke ha hørt om Bodø eller ikke ha hørt om Pisa. Noen forslag?

Futurum

Min kjære geometra skriver på Skype

Ciao Tage, oggi pomeriggio alle 16, vengo a casa con Sirio per vedere il lavoro del cancello

Hvilket er utlagt at han kommer hit klokken fire i eftermiddag sammen med mureren for å ta en titt på porten; legg forresten merke til at han ikke sier at han og mureren kommer hit sammen (vengono) men at han kommer med mureren (vengo). Jeg ønsker å si

Jeg kommer til å være her.

På italiensk bøyer jeg da helt enkelt å være (essere) i futurum førsteperson entall

Sarò.

Eftersom Hustruen også vil være her kunne jeg sagt saremo som betyr "vi kommer til å være her", men hun er jo alltid så opptatt. Uansett: Det skal bli godt å få bedre plass i porten. Men viktiere er det å pugge verb.

I'm blogging this

I løpet av dagen vil vår nye markedsføringskanal offisiellt åpne; de som tror på oppstandelse kan begynne allerede nå. Følg linken: mitt nye liv tar form.
Langs en annen akse: Hvordan holde forbindelsen? Mitt årelange eksperiment med brevskriving har ikke vært vellykket (målt i antall mottatte brev; det er dog én som gleder meg ved stadig å sende meg postkort!). Ved en kontinuerlig blogging håper jeg å formidle noe av det tompratet som ellers utveksles ved kaffemaskinen. Det er nemlig ikke tanken som teller.

Link

Formiddagstur

Den forrige turen var veldig fin, selv om jeg ikke kom meg til Portofino men måtte ta til takke med et kort besøk i alle fem i Cinque Terre. I dag var planen å greie Portofino, men det styrtregnet klokken seks så jeg forble i sengen. Men før lunch hadde jeg likevel fått meg tre timer på sykkelen, drukket kaffe i Livorno, Marina di Pisa, og i Viareggio, tatt en sving rundt bymuren i Lucca, og tråklet meg opp over Monte Pisano fra Routa.

Motorsykkel

Klokken seks i morgen tidlig skal jeg ta med meg min BMW og dra til Portofino; dersom jeg greier å stå opp. Følg linken for alle detaljer.
Eftersom Google løser alle problemer for alle mennesker, noen som husker at vi trodde MicroSoft aldri ville kunne forsvinne?

Link

Norske tegn

Anta at du har brukt US-keyboard (det vil si uten æøå) i 20 år, at du har brukt xmodmap til å gjøre bokstavene tilgjengelige, at emacs er eneste editor verdt å bruke, at det igjen skal gjøres et eksperiment med WinXP - dersom alt dette er tilfelle, hvordan da kunne leve?
Svaret er AutoHotkey. Her er scriptet for å lage en ø:

>!o::
{
IfWinActive, emacs
{
Send ^q370{Enter}
}
else
Send ø
return
}

Syntaxen er at når R-ctrl + ALT + o trykkes ned (høyre kommer av >) da skal et script kjøes. I tillegg kan AutoHotkey brukes til å implementere alle mulige former for automasjon og funksjonalitet. Følg linken.

Link

Middag

Vi blir (minst) 15 til en seksretter i morgen; kjøkkenet åpner for deltagelse klokken syv, aperitivo serveres klokken åtte, derefter går det slag i slag, det hele avrundes med min hjemmelagede limoncello.

Ugress

Jeg har bodd for lenge i Fryseren: Jeg har helt glemt hva det betyr å ikke drive kontinuerlig luking og ugressbekjempelse. Resultatet av to måneder uten tilsyn er ikke fem løvetann på plenen, men intet mindre enn en jungel. Heldigvis er det for varmt om dagen til å gjøre noe med det, og om kvelden er det for mørkt. Ignorance is bliss.

Genesis

Efter å ha reddet meg selv på kanten av stupet, ser jeg at det er tre ting som er viktige.

Det første er å ha Fart. Fart det er punktene på livslinjen. Det første tungekysset (som jeg husker selv om det er mer enn 35 år siden; det andre, tredje et cetera er forlengst glemt!), utsikten fra toppen av Statue of Liberty i New York, det første samleiet (mens det andre er glemt), en 17. mai på Lyngøya sammen med Henning, kjøpe båt, første gangen jeg kjørte i mer enn 200 km/t, det første møtet med Hustruen, drikke kaffe på Piazza del Amfiteatero i Lucca med en fyllesyk Merete, og så videre. Uten slike punkter blir livet som sand som renner motstandsløst ut mellom fingrene. Jeg greier ikke å skaffe meg ett i måneden, men målet må være ett i halvåret. Og nå som jeg er oppstått fra de døde (i det minste fra de nedfryste) har jeg begynt på en liste av ting jeg skal gjøre for å ha knagger å henge livet på. For eksempel skal en "10.000 høydemetertur" ikke utsettes; kanskje kan jeg finne en rute som gjør det mulig med 15.000. 20.000? Jeg skal besøke veien i størst høyde i Europa (2.999 moh). Og så videre. Fart er tingen.

Det andre er at jeg skal gjøre er å se fremover. Store endringer medfører stor risiko for feiltrinn. Det er en fare for å bruke mange krefter på hva jeg kunne har gjort anderledes, hvorfor kunne jeg være så dum, og så videre. Derfor må endringsvilje følges av vilje til å se fremover. Målet er å gjøre klisjeen (ser ikke ut til å at jeg greier å lage 'e) "det finnes ikke problemer, bare utfordringer" til et motto jeg kan leve efter. Med tanke på hvilken innsats som kreves av en mann uten jobb, i et fremmed land er det ikke mulig å øde kreftene på å angre. Fremover er retningen.

Det tredje er å arbeide for forandring; sceneskifte er tingen. Akkurat nå er det absolutt ikke behov for mer endring, men livet må ha endring som det normale. Jeg skal forsøke å legger merke til det hvis jeg stivner igjen, og ta nødvendige grep i tide.