Bibliotek

SiToscana flytter ned i det som var (skulle bli) bibliotek; biblioteket må flytte opp. Mens SiToscana flytter ned må biblioteket lagres; bildet viser Stefano sammen med noen bøker.

Frimerker

Portoen for å sende et brev til Norge er økt fra 62 til 65 cent. Men så viser det seg at på postkontoret i Calci der har de ikke frimerker verdt 65 cent. Faktisk bare 60 cent (ikke engang 62). Om de har 5 centermerker? Nei, bare 2.
- Vel, er det meningen at jeg skal sette på 66 cent? Skal det koste meg én cent at dere ikke har frimerker?
- Neida, sett på 62.
- Men, portoen er 65.
- Eh, 62 og 65 er jo nesten det samme.
Her får jeg nok et noe trett uttrykk i ansiktet, for Postmesteren lener seg over skranken og sier trøstende Non siamo in Norwegia ora.

---

Jeg fikk de seks (6!) 60-cent merkene de hadde og seks 2-cent. Da jeg skulle bruke det første viste det seg at jeg hadde fått seks 77-cent merker.

Midlertidig

Som kjent er kirken i Aquileia nesten 2.000 år gammel; tidsperspektivet er svimlende. I den forbindelse er det verdt å nevne at den midlertidige autoritet som erkebiskopen i Aquileia fikk i år 557 (som gjorde at han midlertidig kunne kalle seg patriark), den ble fjernet 7. juli 1420.

Pizzeria Amalfi

Efter en uke hvor jeg ikke bare arbeidet mye, men også ble trukket inn i svært følelsladede diskusjoner, en venn ble syk, og i det hele tatt, efter en slik uke er ingenting som en heldagstur med Hustruen på motorsykkel. Vi brukte hele dagen i fjellene nord for Montecatini Terme. Vi spiste lunch på Pizzeria Amalfi i den lille byen Piastre. Det er et herlig lite sted, akkurat slik som vi liker det her i familien. Da Hustruen spurte om kjøttet i carbonaraen var røkt kom kokken ut med et stykke peppret pancetta som han lot oss smake på. Utenfor er det er fontene laget av Campari. Den inngikk i en større kampanje på 30-tallet hvor slke ble satt opp en rekke steder i Toscana; dette er en av de få som fremdeles er intakt.
Når man er på motorsykkel er det mulig med Safe Sex. Derfor dro vi innom IKEA i Firenze på tilbaketuren. Selv Hustruen forstår at det ikke er mulig å handle noe når bilen står trygt parkert hjemme. Det eneste vi kunne ta med oss var en katalog; er jo et godt alternativ (synes noen). Ellers kan det vel sier helt klart at søndag efter lunch er feil tidspunkt å besøke IKEA (medmindre det å klenge seg sammen med titusenvis av italienere er drømmen).

Er det ikke godt at voksne hjelper ungdommen med informasjon om Livet, Døden og De Evige Tingene:

Don't forget flashbacks, those mental images of previous sexual encounters that have a nasty way of creeping back into your mind during arousal. Who wants to be thinking of previous sex partners while making love with their spouse? Worse, who wants their spouse to be thinking of previous sex partners?

og

To summarize, the only truly safe sex is the lovemaking that occurs in a faithful monogamous relationship where both partners are HIV negative. Condoms may reduce the risk of HIV transmission somewhat, but they can't guarantee prevention. Please, don't entrust your life to something as risky as a condom.

Fra informasjonen om Safe Sex?.

Middag

En viktig del av mitt nytinte liv er å lage mat. I kveld har jeg servert en femretter til 25; fungerte fint. Hvem ønsker å undervise de umotiverte i Nord-Norge når man kan lage mat til de interesserte i Toscana?

Sne

Jeg ser med forbløffelse at det er sne på toppene i Tromsø. Sne og fire grader? Jeg blir svimmel!

Frykt og fart

En garasjeeier jeg kjenner kom opp med følgende i dag:

Fart er å gå dit frykten sier du ikke skal gå.

Frykt er jo også tillært; dersom svaret på "Hva er det verste som kan skje" er "da må jeg kjøpe en returbillett", da er det ikke veldig farlig. Hvorfor er det da alt for få som reiser med enveisbillett?

Hva er egentlig ventetiden for å få kjøpe en M8?

Samtiden og konsert

Første nummer av Samtiden med Catherine Sandnes som ny redaktør har ankommet: Anbefales. For eksempel: I lederen skriver hun

Og hva skjer i Norge når Fremskrittspartiet blir det nye arbeiderpartiet, og hvorfor har det blitt det største parti på meningsmålingene? Vi som hører på P2 og lever av å snakke, skrive og mene, skjønner fint lite av hvorfor folk vil seg selv så vondt.

Utsagnet er i seg selv verdt hele abonnementet.

I nærheten, i Firenze, er det som må være en av Europas viktigste konsertscener. Om du tror at, for eksempel, samfunnshuset i Vågå, Buktafestivalen eller Konserthuset i Oslo er viktig, sjekk sesongens program hos Amici della Musica Firenze.

En jeg kjenenr har allerede bestillt en Leica M8. Men å kjøpe en M8 er neppe kompatibelt med å si opp jobben for å få mer liv. Som jeg altså har gjort.

BOO - OSL - MUC - PSA

Det forbauset meg ikke særlig at hjemturen ble like traurig som "bortturen". Men siden oppholdet var svært vellyket og Hustruen ventet på meg her hjemme var det lettere å tåle reisen hit enn dit. To turer igjen; jeg gruer meg allerede.

Dr. Dobbs

Det er kult å se at noe man er med på havner på forsiden av Dr. Dobbs. Løp og kjøp (eller følg linken).

Kanskje en Panasonic Lumix DMC-L1 (fra AA) eller en Canon PowerShot S3 IS (fra PSM)?

Link

Vil ha, vil ha

Dersom du ofte tenker at det er synd jeg skal gå rundt med en ganske usexy, iPod Shuffle i hvit plastikk (for forøvrig ligger trygt der hjemme), og du funderer på hva du kunne gi meg for å lindre plagene av at det regner for femte dagen på rad, da kunne jo den nye iPod Shuffle kanskje være en idé.

Frimerker

Hvorfor i all verden har jeg ikke sett at det er mulig å skaffe seg personlige frimerker før det var for sent? Frosne frimerker er det ingen som vil ha der jeg bor. Følg linken for detaljer.

Link

Penger

Jeg vet ikke hvor de har det fra, men forleden da jeg skulle bidra til Husturens fødselsgave gikk jeg inn og hentet en seddel fra lommeboken. Da jeg kom ut og gav dem fra meg spurte Marine forskrekket "Har du stjålet den?" Skal vi se: Kan vi slutte av dette hvor min posisjon i næringskjeden er?

Kanskje en Leica Digilux 2?

Forskjell

En viktig forskjell mellom Norge og Italia, er at i Italia går ingenting går efter planen. En Plan B er alltid påkrevet. Kanskje også en Plan C. Fordelen er at folk derfor er fleksible, vennligst, og vant til å hjelpe hverandre.
Dagens eksempel: For frakten av 408 kg med bøker fra Gimle til Montemagno bestillte jeg med stor omhu ikke transport til helt til døren. Det er noe eget med gatene i Monetemagno, og eftersom jeg skulle reise til Fryseren ville jeg kunne hente dem når det passet meg. Jeg hadde ingen Plan B da det å få beskjed om at eskene sto i Pisa ville gi meg tid til å planlegge noe. Kassene ble dumpet på parkeringsplassen i Montemagno, nå. Det er ingen hjemme hos meg til å ta imot dem, og problemene tårner seg opp (for å si det mildt).

Kanskje en Sony DCS-H5?

---

Det viste seg at han ikke var i Montemagno i det hele tatt. Heldigvis ble ikke kassene satt på parkeringsplassen (eftersom det er feil parkeringsplass). Siste nytt er at de har endt opp i Pontedera (Plan C, eller noe).

---

Det er midt i siestaen, og jeg har nettopp fått vite at han som kjørte ut bøkene i første omgang har returnert til (det han sier er) Montemagno, selv signert på at de er levert, og satt dem igjen på parkeringsplassen. I nærheten av en rød bil, sier han. Intet medlem av familien er i Montemagno før (tidligst) klokken seks i kveld, hverken Marta eller Maria svarer på telefonen, Simone har ikke bil, Andrea er på andre siden av jorden og Alimentarien er stengt - sukk! Og jeg vet ikke engang om han har vært i Montemagno; kanskje står det 406 kg bøker ved siden av en rød bil i Montecatini (eller noe). Arghhhh

Skypedelay

Man må studere dag og dato nøye, og tro Skype har blitt helt forvirret, for å unngå helt å miste troen på venner og bekjente.

PSA - MUC - OSL - BOO

Tidligere var det å reise en integrert del av jobben; hit og dit, opp og ned. Da vi bodde i Vesterlia var det få kostnader (bortsett fra at det alltid er slitsomt). Med base på Gimle, med ingen som sa farvel og ingen som ventet, var det ekte gratis. Men nå, nå som jeg skal etablere meg i et nytt liv, med tusen ting som skal repareres, installeres, modifiseres, nå hater jeg det. I alle år har jeg ikke følt at jeg bodde der (jeg var jo bare på besøk, tross alt), og nå skal jeg etablere meg. I et nytt liv, i et nytt hus, i en ny hage, og i et nytt land. Kort sagt: Jeg vil ikke reise noe sted! Ikke til BOO, ikke til BKK, ikke til TOS - ingensteder.
Savnes det illustrerende bilder? Jeg gav kameraet mitt til Marine, men Hustruen har enda ikke funnet seg noe mer spennde (slik at jeg kan overta det hun ikke vil ha).

Marinade

Ni gjester pluss familie til middag i går. Men det må jobbes mer med marinaden; regner med at Google blir min venn i jakten på marinadeteknologi (for Boken er på Svalbard, og lite tyder på at den kommer tilbake).
I morgen starter en uke med selvpining og tvangsslanking. Riktig: Reise til Grandiosaland. Stedet hvor ingen protesterer når kinakål serveres som salat.

Sove

Når man ikke får sove kan man isteden lese om hvordan ting henger sammen.

Link

Katt

Beklageligvis er det ikke jeg som har tatt det som vel må kalles årets kattebilde; kokken som besøker oss kan mer enn å lage mat.

Buemerke og marmor

Det er bare å beklage, men jeg har en hang til å besøke steder jeg allerede har besøkt; det er som med kvinner (og Kvinnen!): Det blir bedre for hver gang og kjedsomheten holdes på avstand ved at jeg oppdager stadig nye detaljer. Vi spiste is og sjokolade i Massa, besøkte marmorbrudd, spiste lunch oppe på fjellet, kjørte oss vekk nedenfor Castenuovo, og var hjemme i god tid før middag. Bildet fra marmorbruddet gir en pekepinn om hvor stort det er; klikk på bildet for å se mannen i rød skjorte. Perspektivet er (mer eller mindre) identisk med ett TerjeF tok for noen år siden, men hva så?Og mens vi snakker om mangelen på oppfinnsomhet og orginalitet: Da vi kjørte oss vekk sluttet veien på piazzaen i Treppignana. Vi hadde ikke annet valg enn å se oss om (og tenke på starten på feel-good romanen Miraklene i Santo Fico). På kirkeveggen, på en plakett fra 1780, står da vitterlig buemerket hans! Eller med andre ord: Enten har han vært her før, eller så er det intet nytt under kjolen!

Bøker

Det siste året er det lest (alt!) for lite. Men nå som jeg snart er helt gjennomtint begynner det å bedre seg. Dagens første lille godbit er City of the soul av William Murray. I motsetningn til de fleste bøker om Roma har denne ikke ett eneste bilde; man må skape dem i sinnet mens man leser. Inngår i mitt Roma-prosjekt.
Den andre er Den Lukkede Bok av Jette A. Kaarsbøl. Om denne kan vi lese

Danmarks Biblioteksforening og Berlingske Tidende har sammen med landets biblioteker indstiftet ?Læsernes bogpris?. Vinderen af prisen er udpeget af landets læsere og brugere af bibliotekerne, som via en elektronisk afstemning har været med til at kåre årets danske bogudgivelse.
Ti bøger blev nomineret i februar, og med over 30 procent af alle afgivne stemmer er Jette A. Kaarsbøl kåret som vinder af Læsernes Bogpris 2004 for romanen ?Den lukkede bog? ? en kompliceret og smertelig kærlighedshistorie fra Georg Brandes' og Henrik Pontoppidans København omkring det moderne gennembrud.

Jeg er altså ikke den eneste som har satt pris på den, så dette er nesten en "me too"-anbefaling. Men hva kan jeg gjøre?

Vasking

Klokken tolv i formiddag var det overtagelse av huset. Det innleide vaskebyrået sier alt er i orden, mens (den nye) huseieren sier han ikke godkjenner det. AV en eller annen grunn er jeg ikke forbauset: Efter at jeg hadde ingått kontrakt med vaskebyrået viste det seg at eieren sitter i Kommunestyret for FrP. Ikke det at jeg har noen fordommer mot FrP'ere, men.... Uansett, jeg har gitt meg problemer og (mine) tusenlapper flyr mens (den nye) huseieren ikke kan flytte inn. FrP'eren selv har tatt helg.