Blogging

Både for meg selv og for SiToscana.com trenger jeg programvare for å genarere og vedlikeholde en blog. Problemet er at blogger.com har utmerket programvare, er eiet av Google, men alt tyder på at hele konseptet er nedprioritert. Det betyr at jeg trenger en annen løsning.
Det er uendelig mange PHP/MySQL greier der ute; hvordan finne "den rette"? Efter litt surfing er spørsmålet heller: Er det mulig å la være å forsøke WordPress? Saken er, nederst på hjemmesiden står det vitterlig: Code is poetry. Noen bedre?

Hvem?

Noen som vet hvem dette er?

Tuscania

The deal between me and me was that when I managed to wriggle myself out of the iron grip a fixed position is, I would spend much more time outdoors. That this implies on the BMW goes without saying. But, how have a fared? Not very well, I must say. Yesterday would have been the perfect day for a ride, but I had promised this and promised that. No go.
But today is the day; as the topmost picture shows, the weather was excellent also today; it is taken midway between Pisa and Grosseto. But where to ride? The thing is, I have obligations: As part of an experiment, I have promised to drink coffee on the anicent (for an Italian definition of the word!) town of Tuscania. The question is: When having coffee in a 3.000 years old city square, how strong is the feeling of the urbane versus the rural? I ride down to Tuscania to find out.
A small side note: Tuscania is not in Toscana (which unfortunately is spelled Tuscany in English); the former is derived from Cane (see Wikipedia for details) while the latter from Tusci (Etrucan).
Upon arrival I realise there are problems: Looking at the Roman road (if you have Google Earth installed, you can watch the road In Situ by clicking here.) leading up to the city walls surrounding Tuscania, and reading the signs, I realize that where Tuscania is today (just in front of me) is not where it was three thousand years ago. Then it was situated on a hill a few hundres meters away. Actually, the town used to occupy both hills, but the plauge in 1348 struck the town so hard that one hill, and the vally between them, was completely abandoned.The picture on the left is taken from the current and shows Basilica San Pietro on the other hill. The building on the right is the church Santa Maria Maggiore, founded in the 7th centry. It used, a milennum ago, to be "downtown". Now it is situated in a forest at the bottom of the valley; there is a nice view from there up on the two hills.
Enough history; duty is calling so let's have coffee. I head over to the hill with the old town, but there is nothing there but Roman ruins, the Basilica, and quite a few Etrucan sarcophagues. This one is 2.700 years ord; in the background you see the present Tuscania.During high season it is actually possible to have coffee here, but the bar is closed now (No turists, no struggle, no pressure, no heat, no lines to stand in, but, alas, no coffee). So I head back to the first hill and locate the Duomo. There is a bar, I have my coffee, I sit, but even though I have come 300 km for this coffee, it doesn't feel right. There is something making me uncomfortable. I get up, and I leave.

I follow SS2 (the Imperial Roman road via Cassia that went from Roma, via Arezzo, to Firenze). I ride through Canino, Acquapendente, Montalcino, Siena, the outskirts of Firenze, and Fi-Pi-Li home. Between Lago de Bolsena and Siena the via Francigena follows tha same route:

The Via Francigena is a historical route, a major road once walked along by thousands of pilgrims on their way to Rome. History has that Sigeric, the Archbishop of Canterbury, on the way back from Rome, where he had been to visit Pope John XV in the year 900, wrote a detailed description of the itinerary, which was known as ?Via Francigena? and was to become one of the most important medieval pilgrim routes.

The site has detailed maps of the entire distance in case you want to take a stroll!

I don't get home until 19:30, well after sunset. I didn't find the tranquility I was searching for, I didn't have a GPS to mark my trail. Basically, I have to do it all again later. 645 km.

Blekk

Når jeg skriver tenker jeg ofte på at jeg skulle hatt mitt eget blekk; burde det ikke være en integret del av å finne seg selv og også finne den nyansen i blekk som passer? Men hvordan lager man blekk (når man vet at det sorte stoffet i blekkspruter ikke er blekk)?

Solnedgang

Krystallklar luft i dag. Bildet viser en BMW R1150GS med tente kurve-tåkelys i på det føste utkikspunktet på vei opp til Monte Serra. I horisonten bak sykkelen ser vi fangeøya Gorgona. Skult av busken ligger Caprona, og bakenfor ser vi heller ikke fjellene på Korsika. Men jeg kunne gå litt til siden, så jeg så begge deler.

Oppsigelse

Så er mitt engasjement i Bodø forbi. Synd for familiens samlede inntekter, men godt for meg; det spørs det om jeg noen sinne kommer dit igjen (heller ikke de andre stedene jeg har besøkt som en del av mitt farvel med Nord-Norge har jeg ingen planer for).
En annen sak er at nå vil jeg få se hvor viktige turene mine dit egentlig var. Saken er at kostnadene har ikke vært godt fordelt; nå som den som har tjent på mine reiser selv skal betale med sitt privatliv for samtalene (heller enn at han tjener og jeg reiser) så får vi se hvor mye reising det blir. Dersom det blir mindre enn (la oss si) seks til åtte ganger i året, da vet jeg at jeg har reist unødig mye. Nå som jeg plutselig ser klart hvordan tingene henger sammen kan jeg ikke forstå at jeg har vært villig til en slik fordeling av inntekter og utgifter. Og dette har, som vanlig, ingenting med penger å gjøre; det er mange ting som har verdi selv om det ikke har noen pris. Fastpris er noe annet.
Som trøst på en slik trist dag---Hustruen er fremdeles i Norge---får jeg heller vise frem to bilder fra haven som jeg tok nå i formiddag. Det har vært to dager med dundrende torden, fresende lyn og regn slik man bare ser det på film. Men nå skinner solen og blomstene kommer til sin rett. AT utsiktsbildet er uskarpt får være en indikasjon på at jeg trenger nytt kamera.

Til noe helt annet: SiToscana vokser, skal starte med utleie av motorsykler i Toscana og virdereutvikle formidling av eiendom, og får stadig mer kompliserte kunder, og stadig fler kunder. Vi trenger rett og slett Exchange. En "Small Business Server" koster bare 5 KNOK, men hvordan i all verden skal jeg, som er en novise, greie å drive noe slikt? Hva med følgende: Gratis kosdt og losji til den som vil ta en uke eller to i Toscana for å lære meg det som trenges. Naturligvis basert på en TaSK-Toscansk definisjon av kost!

Hjemme alene

Jeg har en venn som i en (for lang) tid måtte leve alene; av ham lærte jeg at Om hun forlater meg, da skal jeg slanke meg ti kilo og begynne på danseskole. Nå traff han en ny i skogen isteden; kanskje like greit. Jeg for min del forsøker jo å hindre at jeg må slanke meg ved å bli en annen; Hustruen har jo med stort hell demonstrert hvor fasinert (minst én) man(n) blir av endring og forvandling. La oss håpe endringen fra Professor (In Spe) til utleier av motorsykler og barista gjør like stort inntrykk på henne som forvandligen fra fotformsko og rullings med lilla skjerf og Lada, via drakt og lakkerte negler med nær hundre millioner i omsetning og ferier i Thailand, til selvdreven næringsutvikler i Italia har gjort på meg.
Selv om jeg ikke er forlatt, i det minste ikke rent teknisk sett, føler jeg meg forlatt her jeg har min aller første alenehjemmefest. Med innsats skulle jeg sikkert ha greid å fylle alle disse store rommene med rot og greier, men akkurat nå føler jeg meg som Frederikke i "Den Lukkede Bok": Man kveles av tomheten. Pancetta'en vi fikk av min bror er enda ikke helt oppspist og jeg fikk meg enda en herlig carbonara; mozzarella og mørkerøde tomater sammen med olje fra Montemagno fungerer fint; men kveldens eksperiment (husk: Jeg trøstespiser!) er artisjokkene Fru Ciabatti overtalte meg til å kjøpe. Kokt i lettsaltet vann sammen med saften fra to sitroner, og servert med årets olje. Et lite øyeblikk, men heller ikke lenger, glemte jeg å tenke på Hustruen. For de som nøler: Det er nå det er sesong!

Velkommen

Efter min første natt alene hjemme her i huset, hva er da bedre enn å bli ønsket velkommen av sitroner som begynner å modne; kombinasjonen av det svakt gulnende grønne mot de mørkegrønne bladene er vakkert.

Hjemme

Efter en dusj, en campari bitter, ferskt brød med salami, noen oliven, litt penne med erter og tunfisk, et lite stykke peccorino pepato, et glass rødvin, vann fra kilden, fyr i ovnen, en bunke aviser og et glass limoncello - da er det godt å være hjemme igjen. Få ting er vel tristere enn Downtown Oslo i pissregn mmidt i november; heldigvis ble jeg reddet og fikk spise boller i Sognsvannsveien. Men før jeg ble reddet måtte jeg rett og slett trøste meg så jeg kjøpte en bok. Forresten, kanskje er det ikke så trist med regn i Oslo som å komme hit og oppdage at Hustruen ikke er her!

Mine notater viser at jeg har reist 130.000 km siden forrige sommer; ikke mindre enn 12.000 av dem i bil. Det er for mye og det kan ikke forsette slik; jeg sliter meg helt ut. Jeg må ta meg sammen og ta de grep som er nødvendig; koste hva det koste vil.

Sne og is

Selv om her er mye bra så er ikke alt i Bodø fryd og gammen; en 'native' (som forøvrig hevder at det heter Bodin og ikke Bodin - har han rett?) sa at det er sunt å trene balansenervene.

Spekesild

Forbausende godt med spekesild, poteter, løk, rødbeter og fatøl. Et pålitelig rykte forteller at årsaken til at fatøl ikke kan selges som øl, er at det ikke er paseurisert. Derfor smaker det bedre; godt å vite!

Eiendom og motorsykler i Toscana

Et søk på Google viser at både kombinasjonen motorsykkel og Toscana, og kombinasjonen eiendom og Toscana fører til SiToscana. Det er jo heldig; la oss håpe Google fortsetter å befeste rollen som stedet alle i verden bruker som utgangspunkt for sine drømmer. Særlig de som vil kjøpe eiendom i Toscana eller leie en motorsykkel der. La oss også håpe vi greier å beholde stillingen.

Blondine

Ah - jeg elsker både blondiner og PC-brukere.

Link

Sykt

Dagsrevyen forteller at drikkingen nå har fått slike dimensjoner i Oslo at Justisminister Knut Storberget er enig i at antall utesteder må ned. I Norge er det for nordmenn nemlig en åpenbar sammenheng mellom antall sjenkesteder og misbruk; sykdommen sitter så dypt i nasjonens kollektive oppførsel at tilgangen til alkohol må begrenses. At serveringsstedene allerede er underlagt strenge regler og kontroller spiller ingen rolle (og har ingen effekt).
Den som tror dette er noe nytt og forbingående kan fundere på hvorfor vi trenger Vinmonopolet. Dette er absolutt ikke en ny sykdom i Norge.

Der jeg bor er det en utstrakt neglekt av kollektive løsninger; man tror bare på det man gjør selv. Familien er samfunnets byggesten (i motsetning til Staten), og ingen forventer at Staten skal redde deg hverken fra deg selv eller andre. Mye å si om denne sykdommen.

Når alternativene er den norske kollektive alkoholismen og den italienske neglisjering av Staten, da er det lett å velge.

---

PålSM minner meg på at Aftenposten har skrevet om det samme tidligere. Efter min mening er helgevolden en konsekvens, ikke et fenomen Per Se.

Link

PSA - OSL - BOO

Jeg har tidligere skrytt av Thon Hotel Gardermoen; 645 kroner for et enkeltrom (selv om jeg har fått dobbeltrom begge gangene) og 50 kroner hver vei med bussen (som går to ganger i timen nesten hele døgnet). Splitter nytt og stilig innredet. Men, ingen restaurant. De har avtale med en "take-away" som sist brakte meg en stekt laks med salat som var helt OK for 180 kroner alt inkludert. Denne gangen, derimot, fikk jeg vite at min "take-away" stenger klokken ni og at eneste alternativ ville være Peppes Pizza. Jeg ba om en medium pizza (New Orleans, in case you care) og ett "hvitløksbrød". Herligheten, som ikke på noen måte var herlig, kostet meg ufattelige 313 kroner. Så turens første lærdom var at jeg enten må komme før klokken ni, eller så må jeg ha med mat fra Italia.

Når jeg er på hotell gjør jeg alt jeg ikke kan gjøre hjemme. Hovedsakelig se på TV; jeg så tre filmer i parallell (én norsk om en som satt i rullestol, én amerikansk om en som hadde videokamera i alle leilighetene i en blokk, og én om en negergutt som hadde problemer på skolen fordi han også var god i sport (your abilities seems to go further than playing basketball). Men i den siste var en forfatter en biperson, og i en scene sier forfatteren at The most important thing with writing, is to write.
Det meste av tekst jeg ser, også min egen, er et resultat av at den som skriver stort sett bruker tiden på å flikke på eksisterende tekst, heller enn å skrive. Igjen er jeg ved tekstbehandlingens svøpe: Det er lettere å flytte et avsnitt enn å skrive om teksten. Det er lettere å skrive én ny setning for å lime sammen to andre setninger enn å skrive tre helt nye. Jada, jada, jada, det er teknisk mulig å la vær å gå i den fellen, akkurat som det er teknisk mulig å ha TV og bare se "litt", og bruke PowerPoint uten å bruke det for mye. Men virkeligheten forteller noe annet.
Pascals fantastiske observasjon om at "Beklager å skrive et så langt brev, men jeg har ikke tid til å skrive et kotr" er jo helt rett, og jeg ser stadig tykkere bøker som blir stadig dårligere.
Turens andre lærdom er at jeg skal starte et bevisst skriveprosjekt. Noe slikt som å skrive én side hver dag - det er ikke så viktig hva som skrives (i begynnelsen), for det å skrive har verdi i seg selv.

Turens tredje lærdom er at OSL, tidlig på søndag morgen mens man burde ha våknet opp ved siden av den varme Hustruen og hatt frokost som ambisjonsnivå, på den tiden av uken og døgnet er OSL en trist plass.

Eneste positive var at en gutt på omlag 10 år som satt ved siden av meg på flyet fra OSL til BOO, helt uppfordret spurte om jeg ville ha et stykke sjokolade til kaffen; det er håp tross alt.

IKEA

Det er et firma som heter Universal Tube and Rollform Equipment. De har levd et stille og beskjedent liv og

Universal Tube & Rollform Equipment Corporation specializes in buying and selling Used Tube Mills, Used Pipe Mills and Used Rollforming Machines

Good for them. Men de har et stort problem som vokser: De pleide å ha omlag 1.500 oppslag på sine hjemmesider i måneden; de har hatt domenet sitt helt siden 1996. Nå har de omlag to millioner treff per måned, og må stadig oppgradere utstyret sitt, kjøpe seg bedre linjer, og så videre. Saken er at Universal Tube and Rollform Equipment har domenenavnet utube.com. Eftersom YouTube.com har omlag hundre millioner betyr det at 2% av trafikken er på vidvanke.

I går viet jeg meg helt og holdent til Hustruen. Det vil si, jeg brukte hele dagen på IKEA i Firenze. Efter å ha vært nedsenket i italiensk byråkrati en stund er det befriende å se skandinavisk effektivitet på nært hold.

Vino Novello

I henhold til tradisjonen, og derfor loven, skal årets Vino Novello ikke være tilgjengelig før 6. november. Men for å være klar allerede når de åner i morgen hadde vår lokale butikk allerede funnet frem varene og satt dem ut. Så det var bare å handle. Som alltid er Novelloen som druejuice, fruktig som intet annet, og frisk som bare Vino Novello kan være. Skal serveres ung og kjølig.
Til helgen er det festivitas overalt, mens jeg skal kose meg på fly gjennom hele Europa. De nye reglene for håndbagasje gjør jo at jeg ikke kan ta med meg en flaske (eller to). Synd for den jeg skal besøke.

Leie motorsykkel i Toscana

Vi planlegger å rykke inn en annonse i MC-Avisa hele neste år. Annonsen handler om vårt tilbud om å leie motorsykkel i Toscana. Annonsen blir 20 spalter bred og én høy (96 x 59 mm). Kommentarer mottas med takk!

Link

Solnedgang

Det er noe eget med solen som synker ned i Middelhavet. Denne er fanget fra vinduet på loftet. Solnedgang betyr at det er på tide med en Campari bitter?

Agro teknikk 2006

Det ser ut som om du også får en god dag sa kelneren på kaffebaren på Lillestrøm og blunket lurt, efter at Marine og jeg hadde hatt frokost (pannekaker med syltetøy, og cappucino). Han var på min alder og syntes nok jeg hadde fått tak en liten lekkerbisk; da vi senere returnerte for en Americano og gulrotkake laget han et søtt hjerte på tallerken til oss; hva skal man si? Uansett, på Agro Teknikk 2006 var vi sammen med tusenvis av bønder som ville se på det nyeste innen, vel, agroteknikk. Jeg som utenforsående kunne bare se at jordbruket må generere massevis av inntekter for makan til kapitalkrevende aktiviteter har jeg ikke sett. For eksempel kunne jeg kjøpe en dings til å henge frempå traktoren, slik at de hvite plastpakkene med silo kuttes opp automatisk; skarve 50.000 kroner. Det var hundrevis av traktorer i alle former, skurtreskere store som hus (vel, norske hus i det minste), hudrauliske løfte, presse, dytte, dra, kløyve og knusegreier i det uendelige, helautomatiske melkeroboter (en drøy million kroner for stykket) og så vidre, og så videre. Bildet viser Marine som studerer den nyeste teknilogien for burhøns, mens hun vil vite hvor gropen de i henhold til forskriftene skal ha er.
Turen hjem gikk forbausende bra og smertefritt. Efter å ha kommet hjem.me er det flott å åpne badevinduet å se de første solstrålene falle på vinranker i en olivenlund; klikk på bildet for å nyte det i full størrelse..Ellers kan jeg ikke gjøre annet enn å gjengi oppskriften på Torsk under tangbro fra Mat og tradisjoner i Nord-Troms (side 21):

Dette er en meget gammel metode, og er meget spesiell. Stor torsk flekkes og saltes i ett døgn. Så lager man en grop i fjæra, og legger fisken ned, og bygger en tangbro over. Fisken skal godgjøre seg i 4 døgn. Da er den syrnet og er eiendommelig på smak. Noen liker den - andre ikke.

[Jeg hadde skrevet 14 døgn, men det står vitterlig 4 døgn i oppskriften - rettet; takk AndersM.]

Mer sne

Det sner, det sner, tiddeli bom. Hyggelig å tangere snerekorden for november allerede tredje november (alt ligger med andre ord til rette for en flott måned!), men jeg ser nå likevel frem til å reise til Toscana. Neste uke skal jeg kjøpe to motorsykler og starte utvikligen av et tilbud for utleie av motorsykkel i Toscana.
Og Hustruen venter på meg!

Ny generasjon

Hadde det ikke vært for det enorme inntrykket Marine gjorde degang jeg var tyve hadde også jeg kunne ha bidratt; her er det storsjarmøren Eline som er i sving.