Vista mot OS-X

En ganske bra video fra Microsoft som forklarer alt det flotte som finnes i Vista; løp og kjøp? Men bildene du ser er ikke fra Vista, men fra det flere år gamle OS-X. Og, ikke forbausende: Alt det skrytes av som nytt og fantastisk er naturligvis allerede tilgjengelig i OS-X og har vært det lenge. Men det finnes mye bedre og klokere måter å si det samme; denne siste er meget bra.
Noen ganger bare må man være litt nerdete.

God morgen Norge

Fra Norge meldes det at TV2 har annonsert at vi kommer til God morgen Norge fredag 5. januar (det blir kommende fredag); har du ikke lest bruksanvisningen på DVD-opptakeren din er dette et godt tidspunkt å gjøre det. Vi er invitert til studio for å snakke om å realisere sine drømmer. I tillegg skal jeg lage mat sammen med Wenche.
Jeg skal si at jeg tror ikke det handler om å velge hva man vil, men å velge hva man vil gi avkall på; det går ikke å beholde den faste jobben, huset, bilen, hyttene på fjellet og ved sjøen, og samtidig realisere drømmene sine (medmindre drømmene handler om å samle på frimerker eller noe tilsvarende). Andre forslag til kloke ord motas med takk; mens jeg tenker drikker jeg en Affingem som er tilgjengelig her nede som en følge av satsingen på øl.
Bildet er tatt forrige gang vi ble intervjuet av TV2.

Maling

Her er hva jeg vet om klosteret Nicosia:

NICOSIA DI CALCI nel Val d'Arno pisano. - Monastero già appellato EPISCOPIA, e abitato un tempo da' canonici regolari Agostiniani con chiesa dedicata a S. Agostino; la quale è stata eretta in parrocchia dopo che essa con l'annesso claustro fu consegnata ai Francescani della Riforma che attualmente l'ufiziano, nel pievanato di Calci, Comunità Giurisdizione e circa 6 miglia toscane a ponente-maestro di Vico Pisano, Diocesi e Compartimento di Pisa.
Risiede alla base occidentale del monte della Verruca in luogo già appellato Rezzano o Ressano alla sinistra del torrente di Monte Magno, a cavaliere della strada che conduce a quel villaggio. - Cotesto Monastero insieme con la chiesa fu edificato verso il 1264 dal B.Ugone da Fasiano, arcivescovo di Nicosia, in una selva che acquistò dai monaci Cistercensi di S. Michele della Verruca. A compimento del qual edifizio l'arcivescovo di Pisa, Federigo Visconti, che consacrato e posto aveva la prima pietra nel giorno 13 maggio dell'anno 1264, nel giorno 21 dicembre dello stesso anno dalla sua villa di Calci diresse una enciclica a tutti i fedeli della diocesi per esortarli a contribuire con sussidi al proseguimento del sacro edifizio di Nicosia, allora appellato di Episcopia e più tardi anche di S. Agostino a Rezzano nella Valle Calcisana.
Quattr'anni dopo, con deliberazione dell'8 giugno 1268, il potestà e anziani del Comune di Pisa, aderendo alle istanze di Ugone da Fasiano, accolsero sotto la loro protezione il claustro dei canonici di Nicosìa posto nella Valle Calcisana.
Un secolo dopo alla canonica medesima fu aggregato, il Monastero di S. Paolo all'Orto in Pisa, talché entrambi nel 1257 dipendevano da un solo capo di quelle canoniche di Agostiniani col titolo di priore. Finalmente con decreto dei 28 maggio del 1404 (stile pisano) Gabbriello Maria Visconti signor di Pisa, attesa l'istanza fattagli dai religiosi di Nicosìa , esentò i beni tutti di quel monastero da qualunque imposizione e gabella. - (ARCH. DIPL. FIOR. Carte del Convento di Nicosìa.)
Cotesto monastero però nel 1292 soffrì un saccheggio dall'oste lucchese unitasi alla fiorentina a danno de'Pisani. - (PTOLOMEI, Annal. LucenS. )
Finalmente soppressi gli Agostiniani Scopetinj, il claustro di Nicosìa sul declinare del secolo decimottavo fu dato ai Frati della Riforma di S. Francesco, allorché la chiesa di S. Agostino annessa alla canonica fu eretta in parrocchia sottoposta alla battesimale di Calci.
Essa nel 1833 contava 463 abitanti.
NICOSIA DI CALCI. - Nel 1845 la sua parrocchia contava nella Comunità principale di Vico Pisano 220 Abitanti ed in quella di Pisa entrava una frazione di 344 individui. - TOTALE Abitanti 564.

Altså grunnlagt i 1264 efter et ønske fra Ugone da Fasiano, erkebiskopen i Nicosia på Kypros. Selve stedet ser veldig forfallent ut men det viser seg at kirken er nyoppusset. Alle veggene er malt og som det skulle fregå av bildene er søylene helt flate og rammene rundt de blå veggene påmalt. Men effekten er så god at jeg måtte bort og ta på dem for å forsikre meg om at det bare var dekorasjoner. Det er akkurat slik veggene i vår villa skulle ha vært malt.

En annen ting vi skulle ha hatt var håndlist på rekkverket i hovedtrappen. Bildet er (helt) ulovlig tatt i Certosa og viser et tidsriktig eksemplar; legg merke til at selve rekkverket er nesten identisk. Lurer på hva det kommer til å koste?

Ferdig

Det tok fire arbeidsdager, men muren ble da endelig ferdig. Bortsett fra erfaringen i murbygging (utgangspunktet er her) er det gøy med Marines erkjennelse av at de tusenvis av murer som er i området representerer en for oss ufattelig mengde arbeid. Og for å demonstrere at hennes bidrag ikke er uvesentlgi har jeg ringet det inn med rødt (fundamentet er det viktigste i enhver konstruksjon!).

I morgen skal jeg forsøke meg på en liten sykkeltur. Jeg skal besøke tettstedet Chiesina Uzzanese i den lille kommunen Chiesina Uzzanese. Tettstedet vokste opp rundt et herberge for reisende som lå her; det ble grunnlagt på 1200 tallet. Men det lå her fordi her var et veikryss hvor den Etruskiske veien fra fjellene møtte den Romerske veien fra Firenze til kysten. Det veikryset skal jeg fotografere! Ellers: Batteriet på BMWen var nesten tomt for vann; håper det nå er slutt på å være plaget med for lav spenning.

Romjulstur

Jeg tror ikke det er lykke å hente bare ved å sikre seg bedre vær og føre. Men det er heller ikke sant at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær; forsøk å kjøre motorsykkel i regn så forstår du hva jeg mener. Nettopp derfor synes jeg bildet på toppen fint representerer Toscana på sitt beste: Er det mulig å tenke seg et bedre bilde i romjulen av den lille landsbyen Calamecca som ligger i 750 meters høyde? Sol fra skyfri himmel, på en BMW R1150GS motorsykkel, med Hustruen som fotograf; say no more!
Vi hadde egentlig ikke tid til noen tur i dag, men efter at Hun hadde sett ut av vinduet var Hun ikke vanskelig å overtale. Tidligere i høst, som en del av årets Guttetur, dro vi til Tislotts-dalen. Dengagn var ikke været det beste (men lunchen desto bedre) mens været denne gangen var perfekt. Litt kjølig, men hva kan man forvente i romjulen? Nå, som sist, var Pontito målet for turen. Baren, den eneste i byen, var varm og god, og hun laget herlige panini av ferskt brød, pruciutto og pecorino; hadde håpet på pasta, men serveringen vi fikk var en fin erstatning; telfon 0572-402006.
Det beste med Tislotts-dalen er at farten blir så lav; veien svinger seg frem og tilbake, opp og ned. Det tar litt tid, men det er slik motorsykler er laget for å brukes.

Men tilbake til været: Hvor viktig er det egentlig? For meg: Avgjørende. Bildet nedenfor er tatt fra Lanciole mot Crespole og viser primært været i romjulen.
En annen sak som opptar meg er at jeg ikke får tid til å se på film. Med kino-allergi har kunstformen film forblitt uoppdaget og det ergrer meg at dagene renner vekk; snart starter en ny sesong og de fimer som ikke blir sett vinteren, de blir ikke sett i det hele tatt.

God Jul

Jeg er ikke lenger sikker på hva vi pleide å gjøre om dagen på julaften. Synes å erindre at vi jaget ungene ut (det er begrenset hvor mange ganger man orker å høre Kan vi ikke åpne bare én? Kanskje tvang vi dem med på en tur for å få tiden til å gå - hvem vet lenger? Men jeg er ganske sikker på at solen ikke skinte, at det ikke var 15 i skyggen, og at jeg ikke hadde murer med behov for vedlikehold.
Hvorom ting nå engang er så er juletradisjonen en helt annen her. Den viktigste forskjellen er kanskje at julen virker mye mindre påtrengende. Julegatene er mer diskrét og pyntingen gjort med betydelig mer tilbakeholdenhet. Hos oss er det naturligvis i den lave enden av skalaen også her i landet. Uansett så starter ikke julen før ved midnatt. men kvelden starter med en lett middag, derefter skal vi i Duomoen i Pisa (sammen med noen tusen andre) og delta i midnattmessen (som vi i fjor hadde glemt når startet - tenk det!). Derefter bærer det tilbake til Montemagno for en prosecco (eller noe). I morgen tidlig skal Marine (ikke) åpne julegaver, derefter er det 10-retters lunch for å markere at julen begynner; mer blir det nok ikke gjort den dagen.
Det kan godt være ti år siden muren gled ut; hvor lende den har stått er jo umulig å si. Som det fremgår av bildet så må Marine ta en pust i bakken (bokstavelig talt) efter å ha fjernet alt det som hadde rast ut; vi er klare til å "montere" muren opp igjen.
Tre timer senere ble det mørkt og vi har kommet oss én sten opp i hjørnet synkende ned mot ca ti cm midt på; beklager kvaliteten men blitzen er svak og jeg trenger nytt kamera. At det ikke går så fort som man skulle ønske skyldes (blant annet) at min assistent ble ganske frustrert over hvor vanskelig det faktisk er å lage murer uten sement og bestemte seg for å heller kløyve ved. Nå er det også nyttig med ferigkløyvd ved så hva kan man si; om ikke annet får vi et nytt perspektiv på de tusenvis av tørrmurer vi ser rundt oss her i dalen.

Det hele startet jo slik:

Søren Sørpå het en mann fra
sør som nordpå gikk i land fra
båten som han var ombord på
og der traff han Nora Nordpå

Vi vet jo hvordan det gikk; nå er jeg endelig ikke lenger der, men her. Så når solen skinner, når kontrasten er dårlig til minnene fra et tidligere liv fordi de viskes ut av kraftigere saker, når jeg endelig er hjemme, når alt er som det er - da er det ikke lett for en sørpå å huske på å ønske alle der nordpå en God Jul.Noen av noen der Nordpå har tatt seg bryet med å sende meg musikk og vidoe; det setter jeg stor pris på. Noen sender epost mens andre slår til med en SMS; det er først nå som jeg bor Sørpå og distansen er ikke bare stor men også permanent at jeg egentlig setter pris på å få dem. Før var det hyggelig, nå er det blitt viktig. Selv om vi har føtter og ikke røtter er vi jo summen av våre erfaringer; jeg har ganske mye erfaring fra Norge. For mye kanskje.

Eftersom jeg er mer opptatt av fremtiden enn gavene vil jeg ønske deg der Nordpå et fantastisk godt år i 2007, en uvanlig deilig og spennende avslutning på 2006, og at proseccoen du drikker i overgangen mellom 2006 og 2007 er like god som den jeg skal drikken her. Mitt overtak ligger i at jeg skal drikke den sammen med Hustruen; jeg er ubegripelig heldig!

Jul

Det går mot jul også her i utlandet. Ikke så heftig som vi er vant til fra Norge, og ikke starter butikkene med julenisser i november, ikke er det sne, ikke er det mørkt, og i det hele tatt. Vi har handlet inn og som det skulle fremgå av det ene bildet så er vi forberedt; vi kan dekke behov fra å servere Campari som aperitivo, alternativt prosecco, lett hvit til antipasti, lett rød til pasta, heftigere hvit til fisken, direkte knallsterk rød til Fiorentina, før vi runder av med litt spumante og passito. Derefter litt øl fra Belgia mens musikken spiller og det brenner villig i ovnen.
Men selv det som er lett har sin vekt: Dagens tall er 107,95. Og det til tross for en uvanlig diger middag hos Maria i går. Men det går altså fremover (som betyr nedover); det andre bildet viser at man kan være lykkelig selv om man slankes med salat. En helt annen sak er at trappen er ferdig - bilder i morgen!

Men hvor skal jeg dra på min tradisjonelle romjultur? Vanligvis har jeg fått lov til å ta én dag i romjulen og kjøre sykkel; denne gangen har jeg lyst til å følge linken nedenfor.

Link

Oppover

Det går jo opp og ned her i livet; akkurat nå går det meste opp. Vekten primært (middagsgjester i går), men også trappene. Efter (minst) 30 år uten skikkelig vedlikehold trenger haven litt mer en klipping av gresset. Her er det trappen opp til den øverste terrassen som repareres; det må ha vært mange år siden muren gled ut for røttene jeg grov frem var flere cm tykke. Det vil nå vise seg om jeg greier å lage en pen mur; jeg kan love det ikke er lett!
Fine greier, men hva skal du leve av? er et godt spørsmål. Her er annonsen vi hadde i MC Avisa i forrige nummer; vi kjører den i hvert nummer frem til sommeren.Vi får bare håpe det er mange som ønsker å kjøre motorsykkel i Toscana. Dersom jeg skal bruke meg selv om målestokk er jo kombinasjonen av MC og Toscana intet mindre enn perfekt.
Bortsett, naturligvis, fra når det blir klart at her er det EU-kontroll også på motorsykler; mandag morgen begynner kampen mot byråkratiet for å få tilbake vognkortet. Jeg gruer.
Fra lengere opp i maktpyramiden fortelles det vi blir 11 rundt bordet i år; vi har planlagt en ti-retters julelunch. Opp?

EU-kontroll

La det være kjent at å kjøre motorsykkel i Italia uten å ha hatt den på EU-kontroll koster 143 euro i bot. Heldigvis, eller kanskje naturligvis, gjorde Hustruen så godt inntrykk på Polizzia at jeg slapp bot for å ha kjørt på rødt lys (jeg spøker ikke: Hun smilte og forklarte at å kjøre på rødt lys, det ville han aldri ha gjort med vilje, for han er en så flink og trygg sjåfør. De trodde henne!). Videre, la det bli kjent at om man kjører med vognkortet med den forrige eierens navn på, da blir vognkortet inndratt og mengder byråkratiske vanskeligheter venter. Kanskje har man også bodd i Italia i årevis uten å bytte sitt norske førerkort til et italiensk slik man skal. Pålegg: Kjør hjem, sett fra Dem sykkelen, betal boten, skaff Dem nytt vognkort med riktig navn, skaff Dem italiensk førerkort, og få sykkelen på EU-kontroll. Buona giornata.

Til sammenligning: jeg ble stoppet på Stakkevollveien den lørdags kvelden jeg kom fra Italia, med bilen full av bagasje, uten å ha oblatene påklistret men med betalt veiavgift, da var det ingen bønn; at oblatene ikke sendes til utlandet og jeg derfor ikke kunne ha mottatt dem hadde ingenting med saken å gjøre. Kjøre videre uten oblatene påklistret? Er du gal! Avskilting på stedet! Gebyret for avskiltingen kostet 930 kroner. Få skiltene tilbake - nei; blir man avskiltet for ikke å ha oblater må man på ny EU-kontroll. Prøveskilter? Nei - bare for å kjøre til EU-kontroll. Står bilen med feriebagasjen på Stakkevollveien - det var synd, men reglene er til for å følges, å ikke ha oblater er en alvorlig forbrytelse! Prøveskiltene på tirsdag (ikke mandag, for jeg hadde jo ikke time til EU-kontroll før tirsdag!) kostet 300 kroner.

Bildet er ikke fra dagens tur, men viser hvordan jeg ser ut mens jeg ser på bilder fra en venns tur til Brasil, mens jeg nyter en sigar jeg har fått i gave fra en annen venn. Ingen mangel på stimuli, med andre ord. Dagens tur gikk forresten via Lucca til Montemagno (LU), ned til Viareggio hvor vi spiste på en herlig liten fiskerestaurant før det ulykksalige møtet med politiet, opp til romerbyen Camaiore (hvor det romerske sentrum har 11 ganger tre gater), videre opp til veis ende ved Casoli (kartet sa veien gikk videre, men lokalbefolkningen og asfalten sa nei), ned til Camaiore igjen, via Lucca og hjem.

On Food and Cooking

Få, om noen, bøker er nyttigere enn On Food and Coocking". Forfatteren har nå en egen blog; følg linken for å lære om mat.

Link

Blogger Beta

Jeg har blitt flyttet fra Blogger.com til Blogger Beta; det vil si at det er Google som tar kontrollen i Blogger. Håper inderlig at dette ikke skaper problemer!

Middag

Det er mye som tyder på at slankingens alvor ikke helt har gått opp for meg; bildet viser vinflasker, pecorino fra Sardinia og en helt herlig gorgonzola. Slik går det når vi har besøk; trøsten er at måteholdet fikk oss fra det å i tillegg til grill også ha pasta. Men mye antipasti (en flott crostini fra Sardinia) efterfulgt av grill, Marias contorni, og derefter oster samt litt (bittelitt!) limoncello er kanskje litt i meste laget på en slanke-torsdag. Men i morgen.....skal jeg montere på mitt nye bakdekk og derefter suse litt rundt i Toscana på motorsykkel.

Kontor

Selv om mitt nye liv i større grad skal inneholde skog og mark (les: veiene i Toscana på en motorsykkel) begynner jeg å komme meg i orden på kontoret mitt. Ett skrivebord, ett arbeidsbord og ett terminalbord. Samt plass til å bevege seg omkring - utsikten er ut mot Middelhavet. Flisene er lagt i et mønster designet av Ben Jonsen.

CRM

If you were to choose a CRM system for, say, your boss, what would you pick? SugarCRM or pay for something? And if so, what?

Pandoro

Je er jo ikke dum så jeg forstår fullt ut at pandoro ganske helt sikkert ikke er helt kompatibelt med essensen i forrige innlegg (se nedenfor). Men ikke bare er det jul kun én gang i året, eftersom jeg ikke spiser frokost burde det være litt slingringsmonn nå på morgenkvisten.
Slanking er én ting - Livet er en annen; det er ting som tyder på at mosjon er min greie heller av avhold.

Nyttig

Det gjelder jo å finne sin plass, å føle at man er nyttig, og være det. Mitt bidrag i natt har i tillegg vært å skrive programvare sender ut et par tusen eposter; de som har fått nyhetsbrev fra SiToscana i dag ser resultatet. Om du mot formodning ikke har fått det skal du bare sende meg en epost.
Men graden av nyttighet på en del av livets arenaer er avhengig av en viss eleganse. I den forbindelse må jeg få nevne at bildet viser et bitte lite stykke pecorino pepato, en dråpe honning fra bier som lever i en akasielund, et stykke brød og en dråpe rødvin; kniven er en gave og er meget, meget bra. Jeg kan trygt anbefale denne kombinasjonen efter en god middag, når klokken har blitt over ti, og det er for sent med både kaffe og ekte dolce.
Men---det er alltid et men---over tid legger man på seg av slikt. Det første som kommer under press er nettopp elegansen. Derfor: Her skal slankes!
Dagens tall er 110.1 (som er drøye 15 over matchvekt vil jeg tro) og det er bestemt at fra og med i dag så slutter arbeidsdagen klokken 18. Frem til middag skal det mosjoneres - uansett vær og føre (som om det siste er noe problem!). Som vanlig er ambisjonsnivået høyt så fallhøyden er derfor enda større; om dette ikke fungerer skal jeg vel kunne trøstespise til fortvilelsen gir seg.

Mensén

Hvor herlig er det ikke å se at det fremdeles finnes menséner; rike som støtter kunstnere og, som i dette tilfellet, forskere. Så nå ligger veien til Roma åpen.

Desember

Selv om jeg naturligvis setter pris på alle som bekymrer seg om hvordan det skal gå med meg nå som vinteren nærmer seg, tenkte jeg kanskje at det kunne virke litt beroligende å se hvordan vær- og føreforholdene er i dag, den 1. desember.