Helgetur

Ikke alt jeg finner på er like vellykket, men noen ganger er lykken beedre enn forstanden. Dagens idé var å spise lunch på samme sted hvor Hustruen og jeg engang spiste minnerikt. En lang historie, men Valombrosa, klosteret hvor Galileo Galilei i sin ungdom ble sendt for å studere, det ligger oppe i fjellet øst for Firenze. Faktisk, det ligger på 1000 meter over havet. Og uansett hvor mye solen måtte skinne og det er varmt og deilig når jeg står på Piazzale Michelangiolo og tar bilde ut over Firenze så er det faktisk sne på fjellet i januar. Også i Toscana! Veien klatrer ganske bratt oppover, og da jeg kom til sneen var det bare noen få km igjen. Så det som skulle være en svipp opp til Valombrosa ble en nervepirrende greie. Det ble snakket mye rundt om på bordene i restauranten om utlendingen som kjørte motorsykkel der alle andre kjørte akebrett eller slalomski (Ristorante Medici, +39 055862187). Jeg spiste risotto al funghi, en liten bistecca di manzo, kokte grønnsaker, litt kake og kaffe. Absout verdt turen. Men, og her kommer vi til Lykken: Meningen var at Hustruen skulle være med. Men kombinasjonen Hustru + R1150GS + sne er erfaringsmessig veldig dårlig og legger en demper på ethvert måltid. Så noe godt kommer det da ut av at hun har vondt i et kne.Jeg tar den andre veien nedover; utsikten mot Chianti er upåklagelig. Jeg svinger meg nedover helt til dalbunnen hvor Autostrada delle Sole går mot Roma, over autostradaen og vestover inn i Chianti. Kommunen heter Greve in Chianti, og jeg stopper på en fantastisk liten bar på det lille stedet Dubba før jeg kommer ned til Greve. Videre vestover på en liten grusvei jeg har kjørt én gang før; jeg stopper og fotograferer solnedgangen. Tross alt, solnedgang over vinranker i hjertet av Chianti er ikke der verste kan kan oppleve. Videre vestover inntil jeg kommer til Autotrada Siena - Firenze. Tar den nordover til Firenze, og så Fi-Pi-Li hjem. Tilsammen 323 km; en flott søndagstur selv om ingen av mine kvinner kunne være med.