Lasarus: Vinterarbeid

Jeg vil tro det alltid vil være slik at hva man gjør på fritiden reflekterer hva man er, mer enn hva man tilfeldigvis gjør på jobben. Det er klart at noen bare er professor (enten det nå er basert på evne eller vilje), men for de fleste av oss er nok fritiden mer talende. For meg er det ganske talende når det viser seg at fritiden brukes foran en TV (selv om det pakkes inn som "foran Dagsrevyen", og "foran Først og Sist", og "foran Discovery" - shame shit, new wrapping).
Jeg som ikke engang har TV, brukte eftermiddagen i går til først å plukke appelsiner; solen skinte fra skyfri himmel og jeg gikk i t-shirt. Derefter kokte jeg syltetøy; enhver kan se vi snakker om blodappelsiner. Passer meg godt; kanskje er det slik at å plukke appelsiner og arbeide i hagen egentlig er mer meg enn å forklare hvorfor PKI er en dårlig idé. Ikke det at jeg har noe i mot å forklare hvorfor PKI er en dårlig idé (nettopp fordi det er en så dårlig idé), men å pluke appelsiner i februar ligger nå mitt hjerte nærmere. Andre, som vi kan se nedenfor, brukte eftermiddagen til å leke seg i sneen. Som vanlig er poenget: Er det mulig å ha et godt liv i Tromsø for én som føler at å plukke appelsiner i februar er viktig? Hver sin smak, sier jeg bare. Ellers har jeg funnet ut at av samme grunn skal jeg kutte ned ett av mine to fikentrær, ett plomme-, ett eple- og ett pæretre. Jeg tror nemlig at å plukke aprikoser, fersken og mandariner passer meg bedre.

Bildet er tatt i Tromsø i går, av Svein Are.

To kommentarer har kommet inn. Det ene er at

det ikke lenger heter blodappelsiner i Norge. Fruktprodusentene har funnet ut at nordmenn er blitt for fremmedgjorte i forhold til landbruket, slik at blod er blitt for ekkelt. Så nå heter det Røde appelsiner.

Det andre er at jeg som elsker Niel Postman burde kjenne min Letterman