Vakkert

Efter å ha studert en stund bildet av broen hos kokken begynte jeg å fundere over om det er broen i seg selv som er vakker, eller om det er det at den er gammel. Gamle ting har en tendens til å gjøre inntrykk på meg, og nesten aldri fordi de er stygge. Kanskje er alle gamle ting som ikke er vakre ødelagt for lenge siden.

Det andre alternativet er at på samme måte som kvinner og (annen?) uberørt natur er vakre så er også gamle ting vakre. Kanskje er et innebygget i oss en dyp forståelse for verdien av å bevare. I det minste de tingene som ikke støter oss med sin heslighet (som Domuysbygget i Tromsø). Men det er ikke bare romerske søyler og broer fra 1100-tallet som er vakre, en rosenknopp i morgenlys er også verdt å stoppe opp og beundre. Tre minutter sittende på huk mens jeg forsøker å ta inn over meg hvor vakker en rosenknopp er, de tre minuttene gjør at hele dagen blir bedre. En annen ting er at bildet ikke er så bra; irriterende å i eftertid se ledningen som forstyrrer det hele. Skulle demonstrere at det er naturen som er vakker, ikke mitt bidrag.