Marmelade

Utgangspunktet er altså at man plukker halvannen kilo appelsiner. Dersom situasjonen er litt vanskelig for slikt er det forsåvidt greit å plukke hos en nabo (slik jeg gjorde).
Første dagen skjæres appelsinene i en halv centimeter tykke skiver. Kok opp et halv kilo sukker i fire deciliter vann; la appelsinene "koke" i laken i to timer. Jeg skriver "koke" fordi de skal ikke koke, men nesten koke.
Neste dag siles sukkerlaken av. Appelsinene finhakkes (ikke moses), og ny sukkerlake kokes på halvannet kilo sukker i fire deciliter vann. La laken koke til den er helt klar, og tilsett appelsinene. La syltetøyet koke en stund, før det tømmes i sterile glass, som settes opp-ned til avkjøling.
Derefter spiser man middag med Hustruen. Til dessert en skive brød med lunket syltetøy. Meget bra!

Vinterarbeid

Jeg vil tro det alltid vil være slik at hva man gjør på fritiden reflekterer hva man er, mer enn hva man tilfeldigvis gjør på jobben. Det er klart at noen bare er professor (enten det nå er basert på evne eller vilje), men for de fleste av oss er nok fritiden mer talende. For meg er det ganske talende når det viser seg at fritiden brukes foran en TV (selv om det pakkes inn som "foran Dagsrevyen", og "foran Først og Sist", og "foran Discovery" - shame shit, new wrapping).
Jeg som ikke engang har TV, brukte eftermiddagen i går til først å plukke appelsiner; solen skinte fra skyfri himmel og jeg gikk i t-shirt. Derefter kokte jeg syltetøy; enhver kan se vi snakker om blodappelsiner. Passer meg godt; kanskje er det slik at å plukke appelsiner og arbeide i hagen egentlig er mer meg enn å forklare hvorfor PKI er en dårlig idé. Ikke det at jeg har noe i mot å forklare hvorfor PKI er en dårlig idé (nettopp fordi det er en så dårlig idé), men å pluke appelsiner i februar ligger nå mitt hjerte nærmere. Andre, som vi kan se nedenfor, brukte eftermiddagen til å leke seg i sneen. Som vanlig er poenget: Er det mulig å ha et godt liv i Tromsø for én som føler at å plukke appelsiner i februar er viktig? Hver sin smak, sier jeg bare. Ellers har jeg funnet ut at av samme grunn skal jeg kutte ned ett av mine to fikentrær, ett plomme-, ett eple- og ett pæretre. Jeg tror nemlig at å plukke aprikoser, fersken og mandariner passer meg bedre.Bildet er tatt i Tromsø i går, av Svein Are.

---

To kommentarer har kommet inn. Det ene er at

det ikke lenger heter blodappelsiner i Norge. Fruktprodusentene har funnet ut at nordmenn er blitt for fremmedgjorte i forhold til landbruket, slik at blod er blitt for ekkelt. Så nå heter det Røde appelsiner.

Det andre er at jeg som elsker Niel Postman burde kjenne min Letterman

Everyone has a purpose in life. Perhaps yours is watching television.

Solnedgang

Av og til er de enkle tingene for vakre til ikke å forevige. Selv om bildet avslører at nest-nederste hylle ikke er rett montert, så er lyset fra solnedgangen på en bokhylle i en villa i Toscana uimotståelig. Bildet er tatt fra min lesestol ved det andre vinduet. Hyllen er nå slik den skal være.

Us vs them

What looks like the phone directory isn't the White Pages. It isn't a thick dictionary either. It is (only?) a good (but not complete!) Italian grammar! My God! Picture taken while our tutor was explaining the grammer that determines when to use su and when to use sopra; the former means "up" (vado su) or "on" (sulla tavola; the link between su and sulla is another issue) while the latter translates into "over" (quelle e' sopra) but can also be used as "on" (la tavaglio e sopra la tavola). To settle this little issue, as we did with qui, qua (and costi , costa) you just look up the word in the index, and suberge yourself in grammar. And that's exactly why I look a little tired. In fact, I wonder how I have managed not to learn anything useful about grammar Per Se during my endless years affiliated (in one way or another) with educational institutions.

How nice

Consider a mug of American coffee. It is found everywhere. It can be made by anyone. It is cheap?and refills are free. Being largely without flavor it can be diluted to taste. What it lacks in allure it makes up in size. It is the most democratic method ever devised for introducing caffeine into human beings. Now take a cup of Italian espresso. It requires expensive equipment. Price-to-volume ratio is outrageous, suggesting indifference to the consumer and ignorance of the market. The aesthetic satisfaction accessory to the beverage far outweighs its metabolic impact. It is not a drink; it is an artifact.

Follow the link!

Link

Worth the time

How do you feel after Christmas?

Perhaps I'm getting old. In my youth, if I'd spent nine days doing appalling, tacky, demeaning things with strange people and bloating my body with meaningless excess I'd at least have had the amusing prospect of rashes and genital livestock. These days I just feel the like Herod did a few weeks after the birth of the LBJ. Unreasonable, liable to wax wrath and quite possibly capable of the slaughter of innocents.

Follow the link for more.

Link

Brød

Norske Nordmenn fra Norge forteller meg ofte hvor trist jeg må ha det som ikke får (eller vil) spise brød. Særlig matpakkens fortreffelighet er det mye snakk om.

Brød bidrar med rundt en fjerdedel av energiinntaket [i norsk kosthold] og er således den viktiste bidragsyteren til ekstra fett på kroppen. Brød er altså meget fetende, og det er svært liten forskjell i den fetende effekten av ulike typer brød. Når man legger til at brød gir lav metthetseffekt, burde redusert brødinntak være et åpernbart og ukontroversielt råd ved overvekt og fedme. Eksempelvis kan man erstatte den kaloribomben matpakken representerer med salater eller varme gryteretter til lunsj.

Birger Svihus, Professor i ernæring Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås.

Gjenta efter meg: Den kaloribomben matpakken representerer.

Søndagstur

I mitt Nye Liv, er det da mulig for meg å være i Montemagno første søndagen i februar, når solen stråler og det er 10 grader, og jeg kan høre min BMW roper på meg med sin forlokkende stemme og velfylt bensintank? Hvor mye vekt greier en mann som meg da å legge på det triste faktum av Hustruen over alle Hustruer har vondt i et kne og absolutt ikke kan være med på tur? Hvorom allting nå er, klokken ti pisket jeg Rochinante avgårde og vi suste raskt up på Fi-Pi-Li og derfra ut på E-80 (Autostrada Azzurra (A12 oss venner i mellom og E-80 blandt turister) - forresten interessant: Hvor få veier skal man ha før lokalbefolkningen kaller en vei for "E6"?). Langs kysten oppover til La Spezia og derfra inn i landet til Aulla; den grønne transportetappen må jeg bare finne meg i for dagens tur er den blå og gule fra Aulla gjennom Garfagnana sørover til Lucca. Uten GPS på ukjente veier blir det lett noen kilometer ekstra (rød sving nordover). Bildet av hesten er tatt da jeg hadde kjørt meg bort; når jeg først stopper for å se på kartet kan jeg jo ta bilder i samme slengen. Bildet er tatt sørover og fjellene er de som tårner over Massa og Carrara.
Når jeg er i Garfagnana er det bare ett sted å spise lunch: Villa Verde. På vei opp dit fikk jeg øye på San Pellegrino in Alpe. Som det skulle fremgå av bildet er årstiden en svært gode grunn til ikke å dra dit på motorsykkel; må forsøke å lære: forrige helg var det skikkelig med sne på 1.000 moh så da er det rimelig å forvente sne også på 1.600 moh. Ikke til San Pelegrino in Alpe, altså. Men vil Villa Verde!
Som vanlig lot jeg verten bestemme. Litt pølesr til antipasti, og litt brød med noe hjemmelagede greier som var utmerket. Ravioli fatta a casa ragu og derefter zampone e faggioli. Valnøttkake og kaffe: 20 euro inklusive fem postkort!En viktig grunn til at vi har falt for Villa Verde er at da vi var her første gangen i 1996 fikk vi en Gorgonzola som satte alle andre oster vi hadde spist i skyggen, og noen tomater som hadde så mye smak at vi assosierte dem med epler heller enn vann; tomatene hadde verten dyrket i haven. Stedet ligger sydvendt og lunt, og selv om det er på 650 moh er det forbausende frodig. I et hjørne utenfor inngangen, i le bak en hekk og med solen strålende over meg fant jeg disse små blomstene. Kan man be om mer i februar?

Men det er triste nyheter: Verten inviterte meg og min familien til porchetta søndag 25. februar. Men jeg har vært dum nok til å love å komme til Nederland akkurat da. Og ikke nok med det, isteden for å være på Villa Verde til diger pranzo på søndag 25. februar skal jeg sitte på et trist fly. Er det mulig å konstruere et større gap? Og om det nederlanske kjøkken er det bare å si at det er indonesisk. Argh!

Hvordan alt nå er, om Borte er bra så er likevel Hjemme best; bildet nedenfor viser Montemagno tatt fra sletten. Selv om jeg hadde vært borte hele dagen, og Hustruen ventet på meg hjemme, til tros for alt dette greide jeg å stoppe for å vise hvor flott Montemagno er der den bader i kveldsolen. 264 km.

Tomat

Eftersom det ikke er sesong er utvalget av grønnsaker begrenset. For eksempel var det i dag bare fem forskjellige typer tomater å få tak i. Og alle er transportert helt fra Sicilia og hit (tenke seg til at man transporterer mat flere hundre kilometer; ikke rart smaken ikke er som når de er plukket samme dagen). Dagens utvalg var Black Macigno, Eugenia, Ciliegino (kirsebær), Piccadilly og Zagor. Og på grunn av de høye transportomkostningene blir jo prisen også tilsvarende: Halvannen euro per kilo.