Resten av livet

Slik ser resten av livet ut; det heter Allopurinol.

Insult

How to say needs improvment in peer-review:

The related work section is an insult to the reader. If you have nothing to say, just delete the whole section. If you think that you are not the only people in the world who came up with this idea, then describe the other schemes and compare them with your approach.

The second author is....

Roccastrada

Jammen går det opp og ned her i verden. Det hele startet i 1185 med byggingen av en flott liten (rund) kirke for å markere San Galgano, så gikk det oppover og i 1218 startet man byggingen av et digert kloster med en fantastisk gotisk katedral. Videre oppover i 150 år, før Svartedauen gav det hele en knekk. Så gikk det nedover i 200 år, før det gikk bratt nedover i ytterligere 200 år. I 1789 var bunnen nådd og Paven sa at "nok får være nok" og stengte hele greia. Derfra har det gått oppover og klosteret viet til San Galgano er ett av de mest besøkte monumentene i Toscana. Jeg har kjent til det lenge, men ikke visst hvor det var. Men nå, med min nye GPS, kjørte jeg dit som den mest naturlige sak i verden.Forresten: Alle som har hørt legenden om sverdet i steinen: Det er her du kan se det. Legenden sier følgende:

When he reached the top the voice spoke again, inviting him to renounce worldly pleasures. Galgano objected that though giving up worldly pleasures sounded good, doing so would be as easy as using his sword to split arock. To prove his point, he drew his weapon and thrust at a stone, fully expecting the blade to snap. Instead, it sank into into the rock all the way to the hilt, and Galgano never left the hill again

Sverdet står der fremdeles.
Med min nye GPS kan jeg følge med hvor jeg har vært, og laste det hele inn i Google Maps. Turen kan studeres i sin helhet her. I Roccastrada spiste vi som vanlig på La Grotta dell'Orso. Nå er rommene klare og det er mulig å overnatte også i Roccastrada. Det er en veldig hyggelig plass, men ikke billig. Vi spiste (veldig bra!) antipasti, primo med cinghiale, grillede lammekoteletter og sorbetto di limone; 30 euro/person er 50% dyrere enn på Trattoria di Montemagno, for eksempel. Men hyggelig, det er det absolutt.
Turen var litt spesiell også på en annen måte: Første dagen med motorsykkelutleie. Ser man nøye på bildet tatt inne i katedralen ser man K. og J. som kom seg dit på en flott Transalp (Jeg fant en fin vurdering av Transalp her). Jeg synes vi hadde en flott dag som la godt over 300 på telleren.

Snart sommer

Det er ikke lett å si hva som gir den sterkeste følelsen av at det snart er sommer: Fem kilo sitronsyltetøy og det som skal bli to og en halv liter limoncello, eller at aprikostréet i haven blomstrer. Vanskelige valg - men slik er livet.
Flasken på det store bildet er ferdig laget limoncello fra forrige runde, som nå skal stå i noen måneder for å bli klar til å drikkes; i bakgrunnen andre halvparen av sitronene fra det ene treet vi har plukket. En annen sak er at jeg ikke kan forstå hvordan noen orker å bo i et knall-rosa hus med lysegrønne slåer for vinduene.

Zumo 500

Som en del av satsningen på motorsykler har jeg kjøpt en GPS spesialdesignet til bruk på motorsykkel. Det betyr, blant annet, at alle knappene er på venstre side (eftersom høyre hånd er opptatt med å kjøre sykkel). Dernest har jeg sett på GPS Visualizer. Resultatet er at jeg kan få en log av turen sydd sammen med Google Maps: Resultatet av dagens lille runde er her. Neste trinn er naturligvis å modifisere koden slik at den får plass rett her i bloggen - oppgave for en annen dag.

Gjennom hele middelalderen gikk pilgrimmer til fots gjennom Italia på vei til Roma. Efter at Sigurd i år 990 beskrev ruten fra nordeuropa til Roma ble "veien fra Frankrike" (via Francigena) den faste ruten. Av velkjente steder passerte den gjennom Lucca, San Miniato og Siena. Her er neste vinters prosjekt: I samarbeid med RAI 3 (en TV kanal) har en mann gått via Francigena fra Alpene til Roma med en GPS i beltet. Hans "waypoints" kan lastes ned, og det som er nødvendig er å gå gjennom dem og fjerne de som ikke kan nås med BMW. Derefter er det trolig en kjempefin tur på historisk grunn!

Link

Snart ferdig

Plikten går foran alt, og efter lunch gjorde jeg unna 319 km. Det var ikke meningen at det skulle bli så langt men så kjørte jeg meg vekk, og plutselig.... Bildet er tatt på Passo Cento Croci (1055 moh) og bedre er det vel ikke mulig å avbilde en Transalp.
Nå står det 680 km på telleren så jeg kan snart gå tilbake til min herlige BMW. Dagens viktigste erfaring er likevel at jeg er for høy til å kjøre Transalp på Autostrada; vindpresset blir så stort at jeg blir sliten i armene. Vindskjermen er lavere enn på BMW så fartsvinden er "ren" og da blir jo presset også større når farten øker. Men lettkjørt, det er den så når svingene blir mange og krappe er tror jeg det er lett å kjøre fra en BMW R1150GS.
Vi har spist middag og jeg står her på mitt kontor med Grimbergen i glasset; mitt liv i Nederland og dett i Italia knyttes sammen.
Ellers er det ikke lett å skulle si hva som er verdens styggeste bygning, men denne båten jeg fant på 950 moh kommer langt opp på listen!

Djupedal

Jeg sier i Morgenbladet at "to av tre" for for mange. Barnehageonkel Djupedal sier at nå er det tre av fire, og utviklingen fortsetter i riktig retning.
Men poenget er at når tre av fire tildeles doktorgrad, da er det umulig å ikke senke nivået. Jeg vet til og med om et sted hvor kvaliteten er så lav at det er mulig å levere utskrift av en webside som en del av en doktorgrad. Jeg trodde bunnen var nådd da følgende ble funnet doktorabelt

By imitating human activities, we will build the agents to be intelligent enough to take over most of the secretarial work from their employers.

og resultatet ble Vinmonopolets vareutvalg kodet i Prolog, men så feil kan man altså ta.

Helt ny

Selv om jeg alltid har prioritert anderledes så forstår jeg jo gleden ved å sette seg inn i en helt ny bil; det er ikke uten grunn at vi har ordet nybillukt. Men for mg har alltid andre ting vært viktigere. Selv om Transalp ikke er en A6 Avant så kan vi slå fast at selv en Transalp er så blank når den er ny at man kan speile seg i den.
Efter dagens to turer er det 350 km på telleren; det blir ikke noe problem å få de påkrevne tusen km i løpet av én uke. Som bildet av Marine skulle vise var det tradisjonell marmortur i eftermiddag. Til vårt tradisjonelle spisested ankom vi ikke før halv tre, men vertinnen var velvilligheten selv og fyrte opp kjelene på nytt. Godt og helt ferskt brød, pasta til oss begge, litt stekt svinekjøtt til meg og pecorino med stekte popter til henne, litt vin, litt vann, litt kaffe: 18 euro.
Eneste skåret i gleden var at tunnellen fra Arni til mitt marmorbrudd var stengt så vi måtte kjøre ned en annen vei. Greit nok, men ikke like spektakulært.

Rent bortsett fra den sorte prikken under eiketreet som er Marine (det er et meget stort tre) ser vi på det siste bildet en (gammel) vei som kommer opp på skrå mot venstre og opp til dagens vei ved skiltet. Den veien er romersk og av alle de tusner (millioner?) mennesker som har gått opp den bakken i løpet av de to tusen år den har eksistert er nok Sigeric (Sigurd på norsk, vil jeg tro), erkebiskop i Canterbury, den mest kjente. Han gikk ned denne bakken i år 990; som alltid kan du klikke på bildet for fler detaljer (så som å studere stedsnavnet).

Transalp

Straffen for å kjøpe en splitter ny Transalp er at noen må ta ansvar og søge for at det står tusen kilometer på telleren neste torsdag (om syv dager), slik at forhandleren kan utføre "nyservice", slik at den er klar til utleie lørdag. Jeg har gjort unna hundre av dem i dag, og kan fortelle at en Transalp er meget lettkjørt for meg som er vant til en 50 kg tyngere BMW; GS'en blir jo som et slagskip i forhold. På den andre siden er det ytelsen anderledes også: 1150 er ganske mye mer enn 650. Men, bevares, Transalpen går godt. Det er en V-motor (mens GS'en har boxer) så den vibrerer mindre. Men turtallet må være høyere (trives perfekt rundt 4.000) fordi volumet er mindre, så det går opp i opp.

For meg som er over to meter føles den nok i minste laget; knevinkelen blir i krappeste laget. Om jeg skulle bruke den til daglig ville jeg ha hevet setet og senket fothvilerne. Jeg tror en standard normann vil finne seg godt til rette. Jeg skal også ha med meg Hustruen på noen hundre kilometer i løet av helgen og rapport fra baksetet kommer.

Sitte på en herlig sykkel i herlige Toscana i herlig vær med et herlig tre i bakgrunnen mens en herlig fotograf (Hustruen, naturligvis) tar bilder og tusen kilometer i solskinnet venter: Kanskje er det ikke noen katastrofe å bytte ut drømmen om å professor med dette?

Link

Flatere

Her er et 180-graders panorama av Prinses Margrietkanaal; klikk på bildet for full versjon (og legg merke til at de fleste nettpiloter krymper bildet for å få det til å passe på skjermen din). Kanalen ser ut til å være presist på samme nivå som havet.

Flatt

Jeg hadde glemt hvor flatt det er her. En flathet som til tross for at jeg står på den er overveldende. Himmelen er jo uendelig. Mer kultivert landskap finnes jo ikke; akkurat her ble landet skapt ved å drive havet tilbake for nesten tusen år siden (til en stor del av munker fra et kloster som som ble fordrevet i 1580 da Friesland gikk over til protestantismen). Flatt og vann. Det er vann overalt og når det er klart for enhver at vannstanden er noen centimeter under føttende, da blir vann efterhvert en naturlig del av livet. Ikke som i Norge hvor vannet er det andre.
Jeg så engang at nivået av teknisk utvikling best måles i muligheten til ikke å bruke teknologi; det er ikke de sofistikerte trafikklysene og rundkjøringene som er målet, men om trapper lages med renner for å trille en sykkel. Det siste koster en brøkdel av en rundkjøring, men forteller en god del om en holdning til teknologi. Som vanlig kan man lære noe om seg selv (og sitt land, hva nå det måtte være for tiden) ved å lære noe om andre land. Uansett, i morgen bærer det til Norge.