Motivasjon

Det er litt mindre vanskelig å motivere seg til å lese obligatoriske oppgaver når man kan trøste seg med et (for stort) stykke pecorino pepato, støttet av litt pære og et glass Chianti Riserva fra 2001 laget av Fattoria Montereggi. Jeg er en enkel sjel, og mer skal det ikke til så blir jeg straks på bedre humør. Og: I morgen kommer Hustruen hjem!

I en avis fant jeg følgende:

At the beginning of last winter we sat with a friend from Italy and her partner from London in a restaurant. The beauteous Manuela was depressed by her perpetually blonde hair, was tired of her professional trips all over the world, missed her home, San Remo, her mother, her sister and noisy lunches with lots of children and pasta and antipasti. She draped her good woolen coat over the chair, drank champagne and sighed. But then the waitress arrived at the table with a plate of artichokes "for openers," as restaurant critics say. Manuela's eyes filled with tears and she said in her warm voice, that always sounds to me like the beginning of a song from the San Remo festival, "Ho Madonna, carciofi." And suddenly, as though pricked by a magic thorn, Manuela was restored to an Italian state of mind, tipsy and heartwarming, which becomes her so well.

Da passer det sikkert å nevne at jeg selv spiste en herlig artisjokk til middag i kveld. Som sagt, enkle gleder til denne mannen.

Nyttig

Det gjelder jo å finne sin plass, å føle at man er nyttig, og være det. Mitt bidrag i natt har i tillegg vært å skrive programvare sender ut et par tusen eposter; de som har fått nyhetsbrev fra SiToscana i dag ser resultatet. Om du mot formodning ikke har fått det skal du bare sende meg en epost.
Men graden av nyttighet på en del av livets arenaer er avhengig av en viss eleganse. I den forbindelse må jeg få nevne at bildet viser et bitte lite stykke pecorino pepato, en dråpe honning fra bier som lever i en akasielund, et stykke brød og en dråpe rødvin; kniven er en gave og er meget, meget bra. Jeg kan trygt anbefale denne kombinasjonen efter en god middag, når klokken har blitt over ti, og det er for sent med både kaffe og ekte dolce.
Men---det er alltid et men---over tid legger man på seg av slikt. Det første som kommer under press er nettopp elegansen. Derfor: Her skal slankes!
Dagens tall er 110.1 (som er drøye 15 over matchvekt vil jeg tro) og det er bestemt at fra og med i dag så slutter arbeidsdagen klokken 18. Frem til middag skal det mosjoneres - uansett vær og føre (som om det siste er noe problem!). Som vanlig er ambisjonsnivået høyt så fallhøyden er derfor enda større; om dette ikke fungerer skal jeg vel kunne trøstespise til fortvilelsen gir seg.