Brød

Norske Nordmenn fra Norge forteller meg ofte hvor trist jeg må ha det som ikke får (eller vil) spise brød. Særlig matpakkens fortreffelighet er det mye snakk om.

Brød bidrar med rundt en fjerdedel av energiinntaket [i norsk kosthold] og er således den viktiste bidragsyteren til ekstra fett på kroppen. Brød er altså meget fetende, og det er svært liten forskjell i den fetende effekten av ulike typer brød. Når man legger til at brød gir lav metthetseffekt, burde redusert brødinntak være et åpernbart og ukontroversielt råd ved overvekt og fedme. Eksempelvis kan man erstatte den kaloribomben matpakken representerer med salater eller varme gryteretter til lunsj.

Birger Svihus, Professor i ernæring Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås.

Gjenta efter meg: Den kaloribomben matpakken representerer.

Motivasjon

Det er litt mindre vanskelig å motivere seg til å lese obligatoriske oppgaver når man kan trøste seg med et (for stort) stykke pecorino pepato, støttet av litt pære og et glass Chianti Riserva fra 2001 laget av Fattoria Montereggi. Jeg er en enkel sjel, og mer skal det ikke til så blir jeg straks på bedre humør. Og: I morgen kommer Hustruen hjem!

I en avis fant jeg følgende:

At the beginning of last winter we sat with a friend from Italy and her partner from London in a restaurant. The beauteous Manuela was depressed by her perpetually blonde hair, was tired of her professional trips all over the world, missed her home, San Remo, her mother, her sister and noisy lunches with lots of children and pasta and antipasti. She draped her good woolen coat over the chair, drank champagne and sighed. But then the waitress arrived at the table with a plate of artichokes "for openers," as restaurant critics say. Manuela's eyes filled with tears and she said in her warm voice, that always sounds to me like the beginning of a song from the San Remo festival, "Ho Madonna, carciofi." And suddenly, as though pricked by a magic thorn, Manuela was restored to an Italian state of mind, tipsy and heartwarming, which becomes her so well.

Da passer det sikkert å nevne at jeg selv spiste en herlig artisjokk til middag i kveld. Som sagt, enkle gleder til denne mannen.

Fjell

Selv om fjellet er mykere enn norsk gråstein er det klart at å grave bort kanten langs muren blir misvisende. Her må nok noen bruke hammer og meisel. Alt for at Hustruen skal kunne skride inn i sin bil med større eleganse. Eftersom det er en viss fare for at jeg skal bli bare skinn og bein av all denne fysiske aktiviteten er det godt å få i gave den beste sjokoladen jeg noen sinne har smakt.
Var hos kommunen i dag for å undersøke hva som er nødvendig for å starte et Bed & Breakfast her i Montemagno; det høres faktisk ut til å være mulig uten uendelige mengder med byråkrati.

Jul

Det går mot jul også her i utlandet. Ikke så heftig som vi er vant til fra Norge, og ikke starter butikkene med julenisser i november, ikke er det sne, ikke er det mørkt, og i det hele tatt. Vi har handlet inn og som det skulle fremgå av det ene bildet så er vi forberedt; vi kan dekke behov fra å servere Campari som aperitivo, alternativt prosecco, lett hvit til antipasti, lett rød til pasta, heftigere hvit til fisken, direkte knallsterk rød til Fiorentina, før vi runder av med litt spumante og passito. Derefter litt øl fra Belgia mens musikken spiller og det brenner villig i ovnen.
Men selv det som er lett har sin vekt: Dagens tall er 107,95. Og det til tross for en uvanlig diger middag hos Maria i går. Men det går altså fremover (som betyr nedover); det andre bildet viser at man kan være lykkelig selv om man slankes med salat. En helt annen sak er at trappen er ferdig - bilder i morgen!

Men hvor skal jeg dra på min tradisjonelle romjultur? Vanligvis har jeg fått lov til å ta én dag i romjulen og kjøre sykkel; denne gangen har jeg lyst til å følge linken nedenfor.

Link

Oppover

Det går jo opp og ned her i livet; akkurat nå går det meste opp. Vekten primært (middagsgjester i går), men også trappene. Efter (minst) 30 år uten skikkelig vedlikehold trenger haven litt mer en klipping av gresset. Her er det trappen opp til den øverste terrassen som repareres; det må ha vært mange år siden muren gled ut for røttene jeg grov frem var flere cm tykke. Det vil nå vise seg om jeg greier å lage en pen mur; jeg kan love det ikke er lett!
Fine greier, men hva skal du leve av? er et godt spørsmål. Her er annonsen vi hadde i MC Avisa i forrige nummer; vi kjører den i hvert nummer frem til sommeren.Vi får bare håpe det er mange som ønsker å kjøre motorsykkel i Toscana. Dersom jeg skal bruke meg selv om målestokk er jo kombinasjonen av MC og Toscana intet mindre enn perfekt.
Bortsett, naturligvis, fra når det blir klart at her er det EU-kontroll også på motorsykler; mandag morgen begynner kampen mot byråkratiet for å få tilbake vognkortet. Jeg gruer.
Fra lengere opp i maktpyramiden fortelles det vi blir 11 rundt bordet i år; vi har planlagt en ti-retters julelunch. Opp?

Middag

Det er mye som tyder på at slankingens alvor ikke helt har gått opp for meg; bildet viser vinflasker, pecorino fra Sardinia og en helt herlig gorgonzola. Slik går det når vi har besøk; trøsten er at måteholdet fikk oss fra det å i tillegg til grill også ha pasta. Men mye antipasti (en flott crostini fra Sardinia) efterfulgt av grill, Marias contorni, og derefter oster samt litt (bittelitt!) limoncello er kanskje litt i meste laget på en slanke-torsdag. Men i morgen.....skal jeg montere på mitt nye bakdekk og derefter suse litt rundt i Toscana på motorsykkel.

Pandoro

Je er jo ikke dum så jeg forstår fullt ut at pandoro ganske helt sikkert ikke er helt kompatibelt med essensen i forrige innlegg (se nedenfor). Men ikke bare er det jul kun én gang i året, eftersom jeg ikke spiser frokost burde det være litt slingringsmonn nå på morgenkvisten.
Slanking er én ting - Livet er en annen; det er ting som tyder på at mosjon er min greie heller av avhold.

Nyttig

Det gjelder jo å finne sin plass, å føle at man er nyttig, og være det. Mitt bidrag i natt har i tillegg vært å skrive programvare sender ut et par tusen eposter; de som har fått nyhetsbrev fra SiToscana i dag ser resultatet. Om du mot formodning ikke har fått det skal du bare sende meg en epost.
Men graden av nyttighet på en del av livets arenaer er avhengig av en viss eleganse. I den forbindelse må jeg få nevne at bildet viser et bitte lite stykke pecorino pepato, en dråpe honning fra bier som lever i en akasielund, et stykke brød og en dråpe rødvin; kniven er en gave og er meget, meget bra. Jeg kan trygt anbefale denne kombinasjonen efter en god middag, når klokken har blitt over ti, og det er for sent med både kaffe og ekte dolce.
Men---det er alltid et men---over tid legger man på seg av slikt. Det første som kommer under press er nettopp elegansen. Derfor: Her skal slankes!
Dagens tall er 110.1 (som er drøye 15 over matchvekt vil jeg tro) og det er bestemt at fra og med i dag så slutter arbeidsdagen klokken 18. Frem til middag skal det mosjoneres - uansett vær og føre (som om det siste er noe problem!). Som vanlig er ambisjonsnivået høyt så fallhøyden er derfor enda større; om dette ikke fungerer skal jeg vel kunne trøstespise til fortvilelsen gir seg.