Så er mitt engasjement i Bodø forbi. Synd for familiens samlede inntekter, men godt for meg; det spørs det om jeg noen sinne kommer dit igjen (heller ikke de andre stedene jeg har besøkt som en del av mitt farvel med Nord-Norge har jeg ingen planer for).
En annen sak er at nå vil jeg få se hvor viktige turene mine dit
egentlig var. Saken er at kostnadene har ikke vært godt fordelt; nå som den som har tjent på mine reiser selv skal betale med sitt privatliv for samtalene (heller enn at han tjener og jeg reiser) så får vi se hvor mye reising det blir. Dersom det blir mindre enn (la oss si) seks til åtte ganger i året, da vet jeg at jeg har reist unødig mye. Nå som jeg plutselig ser klart hvordan tingene henger sammen kan jeg ikke forstå at jeg har vært villig til en slik fordeling av inntekter og utgifter. Og dette har, som vanlig, ingenting med penger å gjøre; det er mange ting som har verdi selv om det ikke har noen pris. Fastpris er noe annet.
Som trøst på en slik trist dag---Hustruen er fremdeles i Norge---får jeg heller vise frem to bilder fra haven som jeg tok nå i formiddag. Det har vært to dager med dundrende torden, fresende lyn og regn slik man bare ser det på film. Men nå skinner solen og blomstene kommer til sin rett. AT utsiktsbildet er uskarpt får være en indikasjon på at jeg trenger nytt kamera.
Til noe helt annet:
SiToscana vokser, skal starte med utleie av motorsykler i Toscana og virdereutvikle formidling av eiendom, og får stadig mer kompliserte kunder, og stadig fler kunder. Vi trenger rett og slett Exchange. En "Small Business Server" koster bare 5 KNOK, men hvordan i all verden skal jeg, som er en novise, greie å drive noe slikt? Hva med følgende: Gratis kosdt og losji til den som vil ta en uke eller to i Toscana for å lære meg det som trenges. Naturligvis basert på en TaSK-Toscansk definisjon av
kost!
Etiketter: norge, nytt liv, teknikk