Sving

Smaken er forskjellig, og det er noen som mener at rette strekninger er det beste når man kjører motorsykkel. Selv liker jeg svinger. Kanskje er det fordi Bamsefar er lett å svinge, kanskje fordi jeg ikke har behov for høy fart, eller noe helt annet. Hvorom alt nå engang er: her er en sving fra nedstigningen til Antona.
Vi tok den tradisjonelle rundturen med alt inkludert - det vil si lunch på Villa verde, marmorbrudd, og is i Massa. Bildet av Sandra i litt for stort kjøreutstyr er tatt på (i?) San Pellegrino in Alpe. Men det er var ganske varmt for henne som ikke hadde skikkelig sommerutstyr.

Historie

For some reason that I can not explain, I am drawn towards the old, antiquity, via Aurelia rather than Autostrade della Sole, and so on. But I am not alone: Mr. Thayer has a site with several thousand pages (hand edited HTML!) dealing with old "things". He writes:

I wonder what Professor Diller would say today, where the "tendency in some quarters" has expanded considerably: many people (and far more than in 1935, too) regard the works of antiquity not even so much as monuments of ignorance, but rather - the thought of whether something might be true or not apparently never crossing their horizon of concerns - as curiously quaint but inconsequential stuff; that comes in handy, however, for dressing up their speech or their writing. Thus theaters become amphitheaters because the word sounds neat, and an axiom of Vitruvius' cribbed from some tertiary source who got it from a 17c translation is used for its "quaintness", and after all none of this matters: in a world where the most serious news of our age is boiled down to entertainment, why should anything else be different?

I need a structured approach to learn about the vast number of old things that occupy every hilltop and every town that currently frames my life.
In particular, I need to understand if I should approach this task in space or time. That is, via Francigena and via Aurelia are both within a few kilometers from Origo but in time they are about 1.500 years apart. Should they be approached separately or together?

Fjelltur

Jeg har kjørt 558 km i dag; ut på tur, aldri sur. Turen inngår i mitt prosjekt om å bli kjent i Appeninnene. Detaljert beskrivelse kommer så snart jeg har tid. Og nå står solsikkene i fullt flor.

Publisering

Selv om Frida kanskje ikke er interessert og det derfor ikke er noe å hente i mitt gamle liv, og det er rykter om at (ex)prosjektet vårt endelig skal få den anerkjennelse det fortjener gjennom en mer presisjetung publikasjon, får jeg nøye meg med det lille som er verdt å vite om marmorfjell. Hadde Hustruen kunne vært med ville det ha vært en bra tur, nå ble den bare middels.

Link

Selvportrett

Ikke lett å ta et selvportrett med Appeninnene i bakgrunnen når man sitter på Bamsefar og ikke orker å ta av hjelmen.

Cosa

Nå ble det som kjent ikke noen tur på kryss og tvers over Appeninnene på meg forrige helg. Tirsdag eftermiddag til fredag formiddag (i dag) har vi vært på årets sommerferie. Mye å si om den, men bildet er tatt utenfor byen Cosa. Bymuren er omlag 2.250 år gammel.
I morgen drar jeg til Arezzo for å hente sykkelen, og kanskje en liten tur over Appeninnene; toget går 06:58. Sukk.

Plan

Planen for søndag er å krysse Appeninnene. Kartet er hentet fra MapSource som er datagrunnlaget for min fantastiske GPS (Garmin Zumo 500); klikk på kartet for å se detaljene. Dersom alt går som det skal (og jeg greier å finne meg bensin på søndag formiddag!) kommer jeg til å krysse Appeninnene hele 15 ganger i løpet av turen, og tilbakelegge 781 km. Med unntak av ni fattige kilometer ved Madonna dei tre fiumi kjøres ingen strekning mer enn én gang.
Eftersom vannskillet i sin alminnelighet er Toscanas grense, kommer jeg til å (måtte) besøke naboregionene Marche i øst og Emilie-Romagna i nord; litt må jeg ofre for turen.
Dersom vi antar at de fleste passene er omlag 1.000 moh, og jeg kommer til å synke ned til omlag 500 moh ved hver "vending", da kan jeg forvente å konsumere omlag 15.000 høydemeter i løpet av dagen. Kan bli en bra dag.

Abetone

Bildet er tatt i Abetone (1.382 moh) i eftermiddag, og viser (fra venstre) en BMW R1150GS, en Honda Pan European 1100, en Yamaha FJR 1300, og i bakgrunnen en Honda Transalp XL 650. Noen norske mennesker på fjelltur fungerer som staffasje.
Dagens tur inngår i arbeidet med å lage en serie artikler for MC24. Den første i serien er her mens den andre er her. Det kommer mer.

Men, her er et problem: Hvor er Hustruen? Jo, trøste og bære: hun er her!

Alternativ fremtid

For å betale regningene kan man enten duknakket følge instruksene fra NOKUT (husk: "E betyr 'egentlig stryk' for F har vi Faen ikke råd til"), eller man kan bli MC-doktor. jeg har lovet en serie med artikler fremover. Søndag skal jeg på research i marmorbruddene i Massa og Carrara. Kanskje blir det en helt mikroskopisk lunch på Villa Verde.

Link

Vin

Noen vinflasker har utstyrt etiketten med en url (les: link) slik at du kan surfe for å lese mer om produsenten. Noen viner er så tidløse at de isteden har følgende på etiketten:

Questo vino nasce in una terra che il Signore volle creare a degna dimora della vite: il Chianti. Sangiovese e Canaiolo sono i vitigni principali di questo Chianti Classico. La giusta altitudine e la natura del suolo gli conferiscono corpo, solore e aroma, tali da aver ispirato il sommo poeta: "Guarda il calor del sol che si fa vino giunto all'umor che dalla vite cola" Dante.

hvilket er utlagt: Denne vinen kommer fra et sted skapt av Herren for å forbedre livet: Chianti.
For saken er: Hvem trenger en url på etiketten når man har Google til å hjelpe seg? Produsenten er her.

Chianti

Et lite stopp i hjertet av Chianti, før lunch.

Bro

Today's visit at Giuseppes home demonstrated beyond doubt that of all the decorative things you can have in your garden, an 11th centry bridge is probably the most stunning. I have never seen anything this slender.
In the new part of his house (16th centry, the old part is 11th) he has a large, professional kitchen. Together we are planning to organize cooking courses. Imagine this: You have participated in preparing an unforgettable dinner; you stroll outside with a glass of wine, and sit down and watch the bridge for a while.

Chianti

Oppskriften er helt enkelt: Følg via Cassia fra Siena noen kilometer mot Roma.

Roccastrada

Jammen går det opp og ned her i verden. Det hele startet i 1185 med byggingen av en flott liten (rund) kirke for å markere San Galgano, så gikk det oppover og i 1218 startet man byggingen av et digert kloster med en fantastisk gotisk katedral. Videre oppover i 150 år, før Svartedauen gav det hele en knekk. Så gikk det nedover i 200 år, før det gikk bratt nedover i ytterligere 200 år. I 1789 var bunnen nådd og Paven sa at "nok får være nok" og stengte hele greia. Derfra har det gått oppover og klosteret viet til San Galgano er ett av de mest besøkte monumentene i Toscana. Jeg har kjent til det lenge, men ikke visst hvor det var. Men nå, med min nye GPS, kjørte jeg dit som den mest naturlige sak i verden.Forresten: Alle som har hørt legenden om sverdet i steinen: Det er her du kan se det. Legenden sier følgende:

When he reached the top the voice spoke again, inviting him to renounce worldly pleasures. Galgano objected that though giving up worldly pleasures sounded good, doing so would be as easy as using his sword to split arock. To prove his point, he drew his weapon and thrust at a stone, fully expecting the blade to snap. Instead, it sank into into the rock all the way to the hilt, and Galgano never left the hill again

Sverdet står der fremdeles.
Med min nye GPS kan jeg følge med hvor jeg har vært, og laste det hele inn i Google Maps. Turen kan studeres i sin helhet her. I Roccastrada spiste vi som vanlig på La Grotta dell'Orso. Nå er rommene klare og det er mulig å overnatte også i Roccastrada. Det er en veldig hyggelig plass, men ikke billig. Vi spiste (veldig bra!) antipasti, primo med cinghiale, grillede lammekoteletter og sorbetto di limone; 30 euro/person er 50% dyrere enn på Trattoria di Montemagno, for eksempel. Men hyggelig, det er det absolutt.
Turen var litt spesiell også på en annen måte: Første dagen med motorsykkelutleie. Ser man nøye på bildet tatt inne i katedralen ser man K. og J. som kom seg dit på en flott Transalp (Jeg fant en fin vurdering av Transalp her). Jeg synes vi hadde en flott dag som la godt over 300 på telleren.

Søndagstur

I mitt Nye Liv, er det da mulig for meg å være i Montemagno første søndagen i februar, når solen stråler og det er 10 grader, og jeg kan høre min BMW roper på meg med sin forlokkende stemme og velfylt bensintank? Hvor mye vekt greier en mann som meg da å legge på det triste faktum av Hustruen over alle Hustruer har vondt i et kne og absolutt ikke kan være med på tur? Hvorom allting nå er, klokken ti pisket jeg Rochinante avgårde og vi suste raskt up på Fi-Pi-Li og derfra ut på E-80 (Autostrada Azzurra (A12 oss venner i mellom og E-80 blandt turister) - forresten interessant: Hvor få veier skal man ha før lokalbefolkningen kaller en vei for "E6"?). Langs kysten oppover til La Spezia og derfra inn i landet til Aulla; den grønne transportetappen må jeg bare finne meg i for dagens tur er den blå og gule fra Aulla gjennom Garfagnana sørover til Lucca. Uten GPS på ukjente veier blir det lett noen kilometer ekstra (rød sving nordover). Bildet av hesten er tatt da jeg hadde kjørt meg bort; når jeg først stopper for å se på kartet kan jeg jo ta bilder i samme slengen. Bildet er tatt sørover og fjellene er de som tårner over Massa og Carrara.
Når jeg er i Garfagnana er det bare ett sted å spise lunch: Villa Verde. På vei opp dit fikk jeg øye på San Pellegrino in Alpe. Som det skulle fremgå av bildet er årstiden en svært gode grunn til ikke å dra dit på motorsykkel; må forsøke å lære: forrige helg var det skikkelig med sne på 1.000 moh så da er det rimelig å forvente sne også på 1.600 moh. Ikke til San Pelegrino in Alpe, altså. Men vil Villa Verde!
Som vanlig lot jeg verten bestemme. Litt pølesr til antipasti, og litt brød med noe hjemmelagede greier som var utmerket. Ravioli fatta a casa ragu og derefter zampone e faggioli. Valnøttkake og kaffe: 20 euro inklusive fem postkort!En viktig grunn til at vi har falt for Villa Verde er at da vi var her første gangen i 1996 fikk vi en Gorgonzola som satte alle andre oster vi hadde spist i skyggen, og noen tomater som hadde så mye smak at vi assosierte dem med epler heller enn vann; tomatene hadde verten dyrket i haven. Stedet ligger sydvendt og lunt, og selv om det er på 650 moh er det forbausende frodig. I et hjørne utenfor inngangen, i le bak en hekk og med solen strålende over meg fant jeg disse små blomstene. Kan man be om mer i februar?

Men det er triste nyheter: Verten inviterte meg og min familien til porchetta søndag 25. februar. Men jeg har vært dum nok til å love å komme til Nederland akkurat da. Og ikke nok med det, isteden for å være på Villa Verde til diger pranzo på søndag 25. februar skal jeg sitte på et trist fly. Er det mulig å konstruere et større gap? Og om det nederlanske kjøkken er det bare å si at det er indonesisk. Argh!

Hvordan alt nå er, om Borte er bra så er likevel Hjemme best; bildet nedenfor viser Montemagno tatt fra sletten. Selv om jeg hadde vært borte hele dagen, og Hustruen ventet på meg hjemme, til tros for alt dette greide jeg å stoppe for å vise hvor flott Montemagno er der den bader i kveldsolen. 264 km.

Helgetur

Ikke alt jeg finner på er like vellykket, men noen ganger er lykken beedre enn forstanden. Dagens idé var å spise lunch på samme sted hvor Hustruen og jeg engang spiste minnerikt. En lang historie, men Valombrosa, klosteret hvor Galileo Galilei i sin ungdom ble sendt for å studere, det ligger oppe i fjellet øst for Firenze. Faktisk, det ligger på 1000 meter over havet. Og uansett hvor mye solen måtte skinne og det er varmt og deilig når jeg står på Piazzale Michelangiolo og tar bilde ut over Firenze så er det faktisk sne på fjellet i januar. Også i Toscana! Veien klatrer ganske bratt oppover, og da jeg kom til sneen var det bare noen få km igjen. Så det som skulle være en svipp opp til Valombrosa ble en nervepirrende greie. Det ble snakket mye rundt om på bordene i restauranten om utlendingen som kjørte motorsykkel der alle andre kjørte akebrett eller slalomski (Ristorante Medici, +39 055862187). Jeg spiste risotto al funghi, en liten bistecca di manzo, kokte grønnsaker, litt kake og kaffe. Absout verdt turen. Men, og her kommer vi til Lykken: Meningen var at Hustruen skulle være med. Men kombinasjonen Hustru + R1150GS + sne er erfaringsmessig veldig dårlig og legger en demper på ethvert måltid. Så noe godt kommer det da ut av at hun har vondt i et kne.Jeg tar den andre veien nedover; utsikten mot Chianti er upåklagelig. Jeg svinger meg nedover helt til dalbunnen hvor Autostrada delle Sole går mot Roma, over autostradaen og vestover inn i Chianti. Kommunen heter Greve in Chianti, og jeg stopper på en fantastisk liten bar på det lille stedet Dubba før jeg kommer ned til Greve. Videre vestover på en liten grusvei jeg har kjørt én gang før; jeg stopper og fotograferer solnedgangen. Tross alt, solnedgang over vinranker i hjertet av Chianti er ikke der verste kan kan oppleve. Videre vestover inntil jeg kommer til Autotrada Siena - Firenze. Tar den nordover til Firenze, og så Fi-Pi-Li hjem. Tilsammen 323 km; en flott søndagstur selv om ingen av mine kvinner kunne være med.

Here and there

In Italian there are three ways to say here and three to say there. The first two are qui/qua (here). Qui is a place within reach of the speaker: Where is the pen? If I hold it in my hand the answer is qui. It the place is an area close to me, I use qua: Where do you sleep? If I point to the house next to me, the answer is qua. If we are in the bedroom and I point to one of the beds, the answer is again qui.
There is simliar: li is there in the sence of a single spot while la is there in the sense of an area: Where shall I put the pen? If I point to the table the answer is li but if I point to my office the answer is la.
In addition, if you are from Tuscana and not born after the war (that is: The real thing - neither the Vietnam war nor the "Freedom War" in Iraq), you can use costì to refer to a spot near the other person and costà for an area: Where is the pen? Costì as I point to the table next to you, and costà as I point to the office just behind you. Note that if the office is nearer to me than to you, the correct thing is la and not costà (which indicates an area nearer to you than to me).

I'll leave the verbs for another day.

Nyttårstur

Efterhvert har det blitt en tradisjon av Hustruen tar med seg sin mann på Nyttårstur tidlig i januar. I år gikk turen til Tarquinia nord i Lazio (naboregionen til Toscana) hvor vi så på en leilighet. Kjempefin by med trange gater og smug, gamle murer og antikke hus som jeg tror det er veldig lett å bli glad i. Efter klokken fem er det ikke lov til kjøre i byen, og eftersom vi var litt for sent ute kom vi oss ikke til det lille B&B vi hadde planlagt --- vi tilbrakte natten på et meget kjedelig hotell. Men det var i går.

I dag kjørte vi nordover til Roccastrada, en flott by liten by helt sør i Toscana. Som de andre byene i omegn har den røtter til Etruskisk tid, og utsikten til områdene omkring er fantastisk. Vi har vært der noen ganger tidligere, og forrige gang lette vi forgjeves efter et sted å overnatte. Men nå er det muligheter: Vi har funnet et sted som skal ha tre rom som Bed & Breakfast. I tillegg har de trattoria, og vi spiste mer enn alminnelig godt. Alt bar preg av at eierne ønsker å fokusere på kvalitet. Vi gleder oss til å forsøke rommene.Som il dolce tilbød de oss kake, men eftersom vi (alltid) slanker oss måtte vi avslå. Ma, e fatta a mia moglie sa kelneren forbløffet, og da er det ikke lenger mulig å si nei. Som det skulle fremgå av bildet mener Lillegulll at den var den meget bra.
Som det skulle fremgå av bildet helt øverst så gikk veien hjem naturligvis gjennom Chianti

Sol i Chianti

Fra Fryseren meldes det at det var sol i dag. Jeg kan berolige med at det var det også i Chianti. Godt påkledt eftersom det bare var 12 varmegrader. 300 km i går, 300 i dag.

Romjulstur

Jeg tror ikke det er lykke å hente bare ved å sikre seg bedre vær og føre. Men det er heller ikke sant at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær; forsøk å kjøre motorsykkel i regn så forstår du hva jeg mener. Nettopp derfor synes jeg bildet på toppen fint representerer Toscana på sitt beste: Er det mulig å tenke seg et bedre bilde i romjulen av den lille landsbyen Calamecca som ligger i 750 meters høyde? Sol fra skyfri himmel, på en BMW R1150GS motorsykkel, med Hustruen som fotograf; say no more!
Vi hadde egentlig ikke tid til noen tur i dag, men efter at Hun hadde sett ut av vinduet var Hun ikke vanskelig å overtale. Tidligere i høst, som en del av årets Guttetur, dro vi til Tislotts-dalen. Dengagn var ikke været det beste (men lunchen desto bedre) mens været denne gangen var perfekt. Litt kjølig, men hva kan man forvente i romjulen? Nå, som sist, var Pontito målet for turen. Baren, den eneste i byen, var varm og god, og hun laget herlige panini av ferskt brød, pruciutto og pecorino; hadde håpet på pasta, men serveringen vi fikk var en fin erstatning; telfon 0572-402006.
Det beste med Tislotts-dalen er at farten blir så lav; veien svinger seg frem og tilbake, opp og ned. Det tar litt tid, men det er slik motorsykler er laget for å brukes.

Men tilbake til været: Hvor viktig er det egentlig? For meg: Avgjørende. Bildet nedenfor er tatt fra Lanciole mot Crespole og viser primært været i romjulen.
En annen sak som opptar meg er at jeg ikke får tid til å se på film. Med kino-allergi har kunstformen film forblitt uoppdaget og det ergrer meg at dagene renner vekk; snart starter en ny sesong og de fimer som ikke blir sett vinteren, de blir ikke sett i det hele tatt.

God Jul

Jeg er ikke lenger sikker på hva vi pleide å gjøre om dagen på julaften. Synes å erindre at vi jaget ungene ut (det er begrenset hvor mange ganger man orker å høre Kan vi ikke åpne bare én? Kanskje tvang vi dem med på en tur for å få tiden til å gå - hvem vet lenger? Men jeg er ganske sikker på at solen ikke skinte, at det ikke var 15 i skyggen, og at jeg ikke hadde murer med behov for vedlikehold.
Hvorom ting nå engang er så er juletradisjonen en helt annen her. Den viktigste forskjellen er kanskje at julen virker mye mindre påtrengende. Julegatene er mer diskrét og pyntingen gjort med betydelig mer tilbakeholdenhet. Hos oss er det naturligvis i den lave enden av skalaen også her i landet. Uansett så starter ikke julen før ved midnatt. men kvelden starter med en lett middag, derefter skal vi i Duomoen i Pisa (sammen med noen tusen andre) og delta i midnattmessen (som vi i fjor hadde glemt når startet - tenk det!). Derefter bærer det tilbake til Montemagno for en prosecco (eller noe). I morgen tidlig skal Marine (ikke) åpne julegaver, derefter er det 10-retters lunch for å markere at julen begynner; mer blir det nok ikke gjort den dagen.
Det kan godt være ti år siden muren gled ut; hvor lende den har stått er jo umulig å si. Som det fremgår av bildet så må Marine ta en pust i bakken (bokstavelig talt) efter å ha fjernet alt det som hadde rast ut; vi er klare til å "montere" muren opp igjen.
Tre timer senere ble det mørkt og vi har kommet oss én sten opp i hjørnet synkende ned mot ca ti cm midt på; beklager kvaliteten men blitzen er svak og jeg trenger nytt kamera. At det ikke går så fort som man skulle ønske skyldes (blant annet) at min assistent ble ganske frustrert over hvor vanskelig det faktisk er å lage murer uten sement og bestemte seg for å heller kløyve ved. Nå er det også nyttig med ferigkløyvd ved så hva kan man si; om ikke annet får vi et nytt perspektiv på de tusenvis av tørrmurer vi ser rundt oss her i dalen.

Det hele startet jo slik:

Søren Sørpå het en mann fra
sør som nordpå gikk i land fra
båten som han var ombord på
og der traff han Nora Nordpå

Vi vet jo hvordan det gikk; nå er jeg endelig ikke lenger der, men her. Så når solen skinner, når kontrasten er dårlig til minnene fra et tidligere liv fordi de viskes ut av kraftigere saker, når jeg endelig er hjemme, når alt er som det er - da er det ikke lett for en sørpå å huske på å ønske alle der nordpå en God Jul.Noen av noen der Nordpå har tatt seg bryet med å sende meg musikk og vidoe; det setter jeg stor pris på. Noen sender epost mens andre slår til med en SMS; det er først nå som jeg bor Sørpå og distansen er ikke bare stor men også permanent at jeg egentlig setter pris på å få dem. Før var det hyggelig, nå er det blitt viktig. Selv om vi har føtter og ikke røtter er vi jo summen av våre erfaringer; jeg har ganske mye erfaring fra Norge. For mye kanskje.

Eftersom jeg er mer opptatt av fremtiden enn gavene vil jeg ønske deg der Nordpå et fantastisk godt år i 2007, en uvanlig deilig og spennende avslutning på 2006, og at proseccoen du drikker i overgangen mellom 2006 og 2007 er like god som den jeg skal drikken her. Mitt overtak ligger i at jeg skal drikke den sammen med Hustruen; jeg er ubegripelig heldig!

Middag

Det er mye som tyder på at slankingens alvor ikke helt har gått opp for meg; bildet viser vinflasker, pecorino fra Sardinia og en helt herlig gorgonzola. Slik går det når vi har besøk; trøsten er at måteholdet fikk oss fra det å i tillegg til grill også ha pasta. Men mye antipasti (en flott crostini fra Sardinia) efterfulgt av grill, Marias contorni, og derefter oster samt litt (bittelitt!) limoncello er kanskje litt i meste laget på en slanke-torsdag. Men i morgen.....skal jeg montere på mitt nye bakdekk og derefter suse litt rundt i Toscana på motorsykkel.

Desember

Selv om jeg naturligvis setter pris på alle som bekymrer seg om hvordan det skal gå med meg nå som vinteren nærmer seg, tenkte jeg kanskje at det kunne virke litt beroligende å se hvordan vær- og føreforholdene er i dag, den 1. desember.

Solnedgang

Krystallklar luft i dag. Bildet viser en BMW R1150GS med tente kurve-tåkelys i på det føste utkikspunktet på vei opp til Monte Serra. I horisonten bak sykkelen ser vi fangeøya Gorgona. Skult av busken ligger Caprona, og bakenfor ser vi heller ikke fjellene på Korsika. Men jeg kunne gå litt til siden, så jeg så begge deler.

Solnedgang

Det er noe eget med solen som synker ned i Middelhavet. Denne er fanget fra vinduet på loftet. Solnedgang betyr at det er på tide med en Campari bitter?