Jeg hadde glemt hvor flatt det er her. En flathet som til tross for at jeg står på den er overveldende. Himmelen er jo uendelig. Mer kultivert landskap finnes jo ikke; akkurat
her ble landet skapt ved å drive havet tilbake for nesten tusen år siden (til en stor del av munker fra et kloster som som ble fordrevet i 1580 da Friesland gikk over til protestantismen). Flatt og vann. Det er vann overalt og når det er klart for enhver at vannstanden er noen centimeter under føttende, da blir vann efterhvert en naturlig del av livet. Ikke som i Norge hvor vannet er
det andre.
Jeg så engang at nivået av teknisk utvikling best måles i muligheten til ikke å bruke teknologi; det er ikke de sofistikerte trafikklysene og rundkjøringene som er målet, men om trapper lages med renner for å trille en sykkel. Det siste koster en brøkdel av en rundkjøring, men forteller en god del om en holdning til teknologi. Som vanlig kan man lære noe om seg selv (og sitt land, hva nå det måtte være for tiden) ved å lære noe om andre land. Uansett, i morgen bærer det til Norge.
Etiketter: italia, nederland, norge, venner