Ancora

Tillit?

Man skal være forsiktig med å projisere sine idéer om barn basert på deres oppførsel inn i vår begrepsverden.  Hva tenker et lite barn som sitter på Morfars arm?  Tenker et lite barn noe som helst når hun sitter på Morfars arm?  Én av mine venner tenker (høyt) at Photoshop kanskje har en plugin som heter  Brazilian-waxing.  Så mens barnet kanskje ikke tenker så mye tenker Morfar på hvordan man skal kunne vite at man har hår på ryggen før man slipper damer med kamera inn i dusjen.

Men dagens tema, det er språk:

The grammar of some languages is simply not logical enough to express complex ideas.  German, on the other hand, is an ideal vehicle for formulating the most precise philosophical profundities, as it is a particularly orderly language, which is why the Germans have such orderly minds. (But can one not hear the goose-step in its gauche, humorless sounds?)  Some languages don’t even have a future tense, so their speakers naturally have no grasp of the future.  The Babylonians would have been hard-pressed to understand Crime and Punishment, because their language used one and the same word to describe both of these concepts.  The craggy fjords are audible in the precipitous intonation of Norwegian, and you can hear the dark l‘s of Russian in Tchaikovsky’s lugubrious tunes.  French is not only a Romance language, but the language of romance par excellence.  English in an adaptable, even promiscuous language, and Italian – Ah, Italian!

Fra innledningen på Through the Language Glass av Guy Deutcher.  Jeg ser at anmeldelsene er blandede.  Men alle er enige om én ting: Den er meget velskrevet.  Hvem ville ha trodd at Odyssevs ikke én eneste gang finner grunn til å nevne at havet er blått.  Han tilbrakte jo en del tid der ute.  Men det er fordi Grekerne ikke visste at havet er blått.  Utrolig?  Men likevel sant.  Det er fordi De Gamle Grekerne ikke visste at farver eksisterte.  Og derfor hadde de ikke behov for å snakke om dem.  Les boken er min anbefaling.

Efter middag

Morfar leser om språk fordi han lurer på hvilket språk hun kommer til å snakke.  I tillegg til Italiensk, naturligvis.  Spørsmålet er om hun kommer til å snakke norsk.  De fleste i hennes situasjon, de lærer det andre språket  men kan ikke snakke det.  Det vil bli triste greier: Tenk å ikke kunne snakke norsk sammen!

Men i går skjedde det noe som gir meg håp.  Vi var på besøk hos Maria.  Livia får alltid kjeks der.  Da den var oppspist kom hun til meg og sa “mere”.  “Du må gå til Marta og spørre henne”, svarte jeg.  Hun løp over gulvet, stilte seg opp foran Marta og sa “Ancora” (som altså betyr “mere” eller “en gang til”).  Alle så rart på meg da jeg jublet.

Gjennombruddet kan komme når det blir naturlig å bruke forskjellige ord til Morfar og de andre.  Dersom dét blir naturlig, da gjelder det bare å pøse på med norske gloser.  Men først må vi få lirket inn det der med å snakke de første ordene.  Hun sitter på min arm bare én dag i uken.  Akkurat nå burde det ha vært mer.  For det er nå det skjer!

Fra Akademia meldes det at Kvalitetsreformen ikke er fulgt opp med tilstrekkelig entusiasme av dem som er pålagt å forbredre seg.  Derfor skal det lages såkalte læringsutbyttebeskrivelser.  Hensikten er ikke at noen skal lære mer, men at det skal bli lettere å kontrollere lærerne.  Som forventet har lærerne reagert med menglende entusiasme.  På hjemmesidene til UiTø kan vi derfor lese at Seniorrådgiver Hege Skarsfjord ved UiTøs utdanningsavdeling poengterer “Arbeidet med å utforme læringsutbyttebeskrivelser for emner og studieprogram skal være mer enn en formalitet/skrivebordsøvelse – altså ikke bare tekstlige justeringer av eksisterende emne- og studieplaner”.  Han har sikkert sitt samfunns beste i tankene når han vil tvinge lærerne til å lage kontrollrutiner på seg selv.

Jeg blir enklere og enklere i matveien.  Det vil si, jeg vil ha mindre og mindre forstyrrelser.  I juni-nummeret av Maison Mat & Vin kan vi lese at kombinasjonen parmaskinke og gorgonzola fungerer veldig bra.  For mitt indre øye ser jeg en tynn skive skinke med en klatt gorgonzola.  Mat&Vin skriver:

  • 4 store never blandet salat
  • 100 g bønnespirer
  • 1/2 gul melon, renset og selt i biter
  • 150 g gorgonzola
  • 50 g blandede frø (solsikke, sesam, gresskar)
  • 50 g hasselnøtter, grovhakket
  • 8 skiver parmaskinke
  • 2 ss hasselnøtt- eller valnøttolje
  • 4 ss olivenolje
  • 3 ss sitronsaft
  • 1 ts Dijonsennep
  • salt og nymalt pepper

Fordel salatbladene og bønnespirene på fire tallerkener og legg melon og gorgonzola på.  Rist frøene og nøttene i tørr, varm panne til gyldne.  Avkjøl.  Visp sammen olje, sitronsaft og sennep til en dressing og smak til med salt og pepper.  Dryss frø og nøtter over, legg på skinkeskivene og dryss dressing over.

Arselle, agio, olio e peperoncino.

Hvordan kan man smake om skinken er god dersom den er dynket i salt, pepper, Dijonsennep, valnøtter et cetera, et cetera?  Særlig sennep, som er et svært stor smak.  Jeg forstår ikke det her; er man interessert i mat, hvorfor vil man da ikke ha det enkle, det fokuserte? Hvor kan jeg finne andre som liker enkel mat?

For eksempel så fikk forleden dag en halv kilo med arselle av Stefano.  Arselle er små skjell som lever i sanden langs kysten her.  For å kjenne om de er gode lager man dem til på en ultra-enkel måte: Med olje, hvitløk, litt pepper og litt persille.  Enkelt.  Det er sikkert godt med mer kompliserte greier, men hvorfor skal man jakte på det kompliserte når råvarene er gode?

En helt annen sak: Bildet du ser av skjellene her, det er en forminsket utgave av orginalen.  Du kan studere orginalen ved å klikke på bildet.  Legg merke til hvor mye flottere farvene er i orginalen.  Jeg må finne ut hvordan jeg kan få WordPress til å ikke mishandle bildene mine; noen som kan hjelpe?

Mat som lidenskap: sjekk denne.  Stedet er som kjent stengt nå.  Hans rapport fra Toscana er i tre deler: del 1, del 2 og del 3.  Han sier Italian cooking, after all, is about finding good, simple ingredients and then not screwing them up.  Jeg like ham.

Kommentar-fritt nettsted