Mitt første cluster

Mitt første cluster. Applikasjoner skal orkestreres med Kubernetes. Maskinvaren er riktignok (bare) Raspberry Pi 3B+, men det er tilstrekkelig.

Julenissen

Julenissen og alle (de små) hjelperne

En Limerick er steng i formen.
Like streng som helsenormen
vi legger det bort
for det må gå litt fort
Det er nemlig stille før stormen

En informatiker bosatt på Ryen
nærmere bestemt i Kværnerbyen
Han sa opp sin jobb
for å prøve sitt lodd
der ute i beregningsskyen

Han hadde tro på kraften i en kunstig tanke
men da, desverre, kan man ikke vanke
rundt her i huset
og høret på suset
selv om bedre lønn man kan sanke

Den sakkars Jørn fikk det servert som en pakke
Han forsøkte fornuft inn i denne tanken å snakke
Men naturligvis helt forgjeves
nye ting må nemlig oppleves
Selv om det mot slutten av karriæren begynner å lakke.

AI, er det det man skal ha nå
om man doktorer skal få?
Vel, om praten om Rav
ikke hadde vært så lav
Da hadde han ikke måttet gå.

Men ikke bare AI er viktig
Docker er på ingen måte gjennomsiktig
Komplisert skal det nemlig være
om doktorer nye ting skal lære,
Kubernetes som teknologi er mektig

Tro meg: Også i PIT kan det vært godt å være
selv om folk der kanskje er mindre sære
Ingen som er alfahann
og ingen som alt om Ferrari kan,
men jobben gir stadig nye ting å lære.

Selv om maskinlæring virkelig er gøy
og mengden ressurser gjør en stakkar rent høy,
entusiasmen må likevel temmes
for gamle kollegaer må ikke glemmes
livet kan jo finne på å gjøre en bøy

Så derfor er jeg her i KPMG nå, for søren
For ikke å legge vekt til børen
det er viktig at man ikke brenner
broen over til gamle venner
det gjelder da virkelig å ikke lukken døren

Men nå som det tross alt snart er jul
og timelistene er levert selv om gleden kanskje er hul
da gjelder å hylle
det å kunne fylle
livet med innhold selv om man mener man er kul

Du kan spørre om jeg ikke lengter tilbake.
Kanskje gjør jeg det, men det er en hake,
det er mange ting som må passe,
og det er ikke nok med en admiral som Hasse
jeg må kunne bygge fagmiljø uten å forsake.

Så jeg håper på vegne av oss alle
At dere som sitter her opprettholder kallet
at mens vi utenfor tar fri
så tenker noen sikkerhet på si
og at Cyber ikke lar guarden falle

Geco på Verruca

Vi adoptert Geco fordi vi fikk høre av Pål at han var en så fantastisk hund. Her er han på tur sammen med Pål. Han fikk øye på Pål og ble med opp på Verruca.

Det skjedde altså i 2014.

Vinter i Kværnerbyen

Sukk og dobbeltsukk

Fantastisk ost

Primtall

Omslaget viser kurven

Jeg forventer ikke at dette blir lett.

Morgenstund

Høst i Svartdalsparken

Besseggen med Arne

På Valdresflye er det for mye snø

Da vi passerer over Valdresflye gjør tvilen seg gjeldende: Det er for mye snø. Det er ikke mulig å klatre opp Besseggen med 10cm snø.

Kraftkost!

Bessheim fokuserer på mat. Her en veldig bra rømmegrøt, hjemmebakt flattbrød, og spekemat.

Sesongen er slutt
Heldigvis var det ikke så mye snø i ura

SOm alltid når jeg får bestemme så går turen over Besseg via en tur rundt Bessvatnet. Det forutsetter at det ikke er er snø, for ellers er det ikke mulig å passere ura. Det gikk fint. Eller med andre ord: Dette er siste helgen man kan ta den ruten.

Klassisk observasjon: Bildet viser ikke hvor bratt det er
Ingen tur er komplett uten en fjellfi
Det skulle bli enda brattere
Man blir svett av Besseggen
Det var alt for bratt for guttungen. Flere steder måtte jeg løfte ham opp etter selen. Men ikke en lyd til protest!
Godgutten
Gleden ved å komme til topps var til å ta og føle på
Ingen tvil om hvem av oss som tar best bilder; good for me!
Han var sliten på slutten. Her på toppen av Vetlefjell
Foto: Arne
Far og sønn

Guttetur med Merete & Pål

Grav ned kjentmann i tide. Dagen før dagen.

Konklusjon: Det er ikke langt til Danebu for 50åringer heller.

Tigerpiggsopp?