Romanåret 2020

Nei, nå er det nok Python, Docker, Kubernetes, van Neumann, Riemann, and what not. Året 2020 skal bli roman-året!

Jeg har snakket med Nærmeste Leder. Hun har gitt tillatelse til at i tidsrommet etter at jeg har gått tur med hunden hennes og inntil jeg må lage middag til henne–det som inntil nå har vært et friminutt–da kan jeg få lese. Om jeg så snikleser litt mens hun er på do, og andre ledige stunder, så bør det bli en bok i uken.

Jeg har fått noen forslag, som burde holde meg i aktivitet frem til påske:

  • Ian McEwan: Machines like me
  • Henning Mankell:
  • Siri Hustvedt: (finne den beste)
  • Kjetil Bjørnstad: Dette var min verden
  • Erik Fosnes Hansen: Et hummerliv
  • Per Petterson: Menn i min situasjon
  • Anna Gavalda: Saman er ein mindre aleine
  • Nina Lykke: Full spredning
  • Marie Aubert: Voksne mennesker
  • Roy Jacobsen: De usynlige
  • Edvard Hoem: Slottekar i himmelen
  • Haruki Murakami: Kafka on the shore
  • Mikael Niemi: Koke bjørn
  • Lars Saabye Christensen: Byens spor
  • Raymond Chandler: The big sleep
  • Kurt Vonnegut: Mother night
  • Italio Calvino: Hvis en reisende en vinternatt
  • Lucinda Riley: Engletreet
  • Tan Twang Eng: The garden of evening mists
  • Marco Malvaldi: Det høyeste kortet

Listen er en “plukkliste” og ikke en rangering!

Nesodden

Hustruen sier det alltid er tåke på Nesodden. Her fra veien ned mot Dalbanen.

Skitur med Marianne

Flott langhelg

Rakfisk

Så god at selv Sissel likte den

Mitt første cluster

Mitt første cluster. Applikasjoner skal orkestreres med Kubernetes. Maskinvaren er riktignok (bare) Raspberry Pi 3B+, men det er tilstrekkelig.

Julenissen

Julenissen og alle (de små) hjelperne

En Limerick er steng i formen.
Like streng som helsenormen
vi legger det bort
for det må gå litt fort
Det er nemlig stille før stormen

En informatiker bosatt på Ryen
nærmere bestemt i Kværnerbyen
Han sa opp sin jobb
for å prøve sitt lodd
der ute i beregningsskyen

Han hadde tro på kraften i en kunstig tanke
men da, desverre, kan man ikke vanke
rundt her i huset
og høret på suset
selv om bedre lønn man kan sanke

Den sakkars Jørn fikk det servert som en pakke
Han forsøkte fornuft inn i denne tanken å snakke
Men naturligvis helt forgjeves
nye ting må nemlig oppleves
Selv om det mot slutten av karriæren begynner å lakke.

AI, er det det man skal ha nå
om man doktorer skal få?
Vel, om praten om Rav
ikke hadde vært så lav
Da hadde han ikke måttet gå.

Men ikke bare AI er viktig
Docker er på ingen måte gjennomsiktig
Komplisert skal det nemlig være
om doktorer nye ting skal lære,
Kubernetes som teknologi er mektig

Tro meg: Også i PIT kan det vært godt å være
selv om folk der kanskje er mindre sære
Ingen som er alfahann
og ingen som alt om Ferrari kan,
men jobben gir stadig nye ting å lære.

Selv om maskinlæring virkelig er gøy
og mengden ressurser gjør en stakkar rent høy,
entusiasmen må likevel temmes
for gamle kollegaer må ikke glemmes
livet kan jo finne på å gjøre en bøy

Så derfor er jeg her i KPMG nå, for søren
For ikke å legge vekt til børen
det er viktig at man ikke brenner
broen over til gamle venner
det gjelder da virkelig å ikke lukken døren

Men nå som det tross alt snart er jul
og timelistene er levert selv om gleden kanskje er hul
da gjelder å hylle
det å kunne fylle
livet med innhold selv om man mener man er kul

Du kan spørre om jeg ikke lengter tilbake.
Kanskje gjør jeg det, men det er en hake,
det er mange ting som må passe,
og det er ikke nok med en admiral som Hasse
jeg må kunne bygge fagmiljø uten å forsake.

Så jeg håper på vegne av oss alle
At dere som sitter her opprettholder kallet
at mens vi utenfor tar fri
så tenker noen sikkerhet på si
og at Cyber ikke lar guarden falle

Geco på Verruca

Vi adoptert Geco fordi vi fikk høre av Pål at han var en så fantastisk hund. Her er han på tur sammen med Pål. Han fikk øye på Pål og ble med opp på Verruca.

Det skjedde altså i 2014.

Vinter i Kværnerbyen

Sukk og dobbeltsukk

Fantastisk ost

Primtall

Omslaget viser kurven

Jeg forventer ikke at dette blir lett.