Sukk

Vinteren kommer

Rim i Sub-Urbia

Her i Sub-Urbia er et rekkverk på verandaen stedet man ser årets første rim.  Det er langt fra rim på rekkverket til ski på Hardangerjøkulen.

Lese norsk

Hun leser en norsk bok fot morfar

Nå som hun har begynt å lese er det bare fantasien som setter grenser!

Hund med refleks 

Det nye livet inkluderer også tur med Geco i mørket.

Ny hverdag

Klokken er seks

Det nye livet inkluderer så mangt, inklusive det å gå tur med hunden klokken seks om morgenen.  Det er ikke lenge til det er mørkt på den tiden av døgnet.

Kirkegården

Betongkanten er god å sitte på

Betongkanten er god å sitte på

Det er min jobb å gå tur med Geco om morgenen og kvelden.  Da sitter vi alltid her en stund.  Jeg liker å tro at han synes det er hyggelig selv om det vanligvis ikke skjer så mye.

Rjukan og Gaustatoppen

20170610-dscf3520-sti

Stien videre har blitt et bekkeleie

20170610-dscf3527-sti

Stupbratt ned på høyre side. Alt for bratt på venstre. Da er det bare å satse på GoreTex.

20170610_084020-sti

60mm med nedbør i løpet av natten gjør den minste bekk til et hinder. Nærmest fritt fall ut til venstre.

 

20170610-dscf3530-oppover

Regn og tåke på vei opp. Og svært bratt i ura på østsiden.

20170610-dscf3532-gaustatoppen

Gaustatoppen…….

20170610_142451-matpause

Velfortjent matpause i ura på vei ned.

20170610-dscf3538-traktorvei

Traktorveien på nordsiden

20170610_162753-gelato

Tre hundre meter høyere var vi tilbake i sneen. Sukk.

20170610-dscf3541-ostre-del

Utsikten østover. Gaustatoppen utenfor bildet, på min høyre hånd.  Legg merke til veien opp til Gaustablikk på høyre side; den er nevnt i en annen bildetekst. Bildet er tatt østover.

20170610-dscf3546-fritt-fall

Fra traktorveien er det 700 meter nesten fritt fall ned til Rjukan

20170610-dscf3553-sma-blomster

Blomstene er små i høyden

20170610-dscf3562-ski-rjukan

Jeg gikk bort fra stien for å tisse. Der fant jeg tre par ski satt opp mot et tre. Jeg har sendt beskjed til Tinn kommune, i tilfelle de vil ha dem til bygde-muséet sitt.

Den ene skien hadde en fantastisk reprasjon

Den ene skien hadde en fantastisk reprasjon

 

20170610_191441-soft-is

Man fortjener soft-is efter en slik tur, synes jeg.

20170611-dscf3570-kraftverk

Nederste delen var det som var verdens største kraftstasjon. Øverste delen var salpeterfabrikken. Det er et gigantisk bygg; sjekk bilen utenfor inngangen til fabrikken.

20170611-dscf3575-vest-dalen

Rjukan, sett fra tredje hårnålsving på veien opp mot Gaustablikk. Bildet er tatt vestover. Rjukanfossen var innerst i dalen.

20170611-dscf3571-strale

Hva annet enn en Pelton-turbin? Vannmengden styres av det som heter noe så fantastisk som strålereguleringsanordning.

Himmeltur 2017

Frokost på OSL halv syv. At både sitronkaken og kaffen var god veier ikke opp at klokken er halv syv.

Frokost på OSL halv syv. At både sitronkaken og kaffen var god veier ikke opp at klokken er halv syv.

Om ikke dette er imponerende serviettbretting så vet ikke jeg.

Om ikke dette er imponerende serviettbretting så vet ikke jeg.

Orkidé

Orkidé

20170603-dscf3494-topp

Endelig oppe på første topp. Det er bare seks kilometer igjen

20170603-dscf3497-tunnel

Sissel og Tages tunnel.

20170603-dscf3500-bakkekam

20170603_141555-turkamerater

Fin sommertemperatur på 1500 moh

20170603-dscf3504-muttern

Hun er snart 80 og tar en hvil efter å ha klaret opp 500 høydemeter og gått ni kilometer.

20170603-dscf3508-korset

Croce di Pratomagno

20170603-dscf3510-gyvel

Gyveljentene, som ikke trodde Far visste hva han gjorde da han tok dem med på en “snarvei” gjennom krattskogen

20170603_194352-planlegging

Campari og prosecco

 

20170603-dscf3491-oppover

Opp fra Bagno di Celica til eggen; samme kneika som i går. Geco synes det er varmt

20170604-dscf3513-pause

Litt mat på veien, i le for vinden.

img_0178-kyr

Kyr som viste seg å ikke være morderiske. Vi kom ned fra toppen i bakgrunnen.

20170604_143427-trattoria-selfie

Efter 10 km smaker det med lunch

20170604-dscf3514-geco-sliten

Geco er sliten

20170606_183146-hjemveien

Vi ble bare “litt” forsinket på vei nordover

  Her er turen, begge dagene.

Trolltunga og Preikestolen

Regn og tåke er ikke anbefalt turvær

Regn og tåke er ikke anbefalt turvær

Kristi Himmelfart er en fin dag. Særlig fordi Sjefen (og da tenker jeg ikke på Hustruen) gjerne vil ha fri på den inneklemte fredagen.  Når han ikke er på jobb, og det viser seg at mange andre heller ikke planlegger å stikke innom, da stikker jeg heller ikke innom.  Jeg stikker heller av.

Neste år blir det nok tur med hunden som blir å betrakte som friluftsliv.  Litt panikk er det å spore, så en skikkelig langhelg må brukes.  Det hadde passet perfekt med bussen til Haukeliseter på onsdag.  Torsdag til Hellevassbu, fredag til Litlos, lørdag til Middalsbu og søndag ned til Røldal og bussen tilbake.  Men den turen vil jeg ta når det er betjent på Litlos (og det er det ikke nå) og såpass langt bør jeg neppe dra alene, eftersom Hustruen ikke setter pris på slike ene-eventyr.

Samtidig er det slik at MC-sesongen har startet.  Så jeg leter egentlig efter en kombinasjon som både gir litt tur og som ligger passe langt unna.  Flett inn et besøk og vi er happy camper.

Jeg har meldt flytting til Norge for å være klar til høstens eventyr.  Dermed må jeg godtgjøre at jeg likevel har sterk tilknytning til utlandet for å kunne kjøre rundt med mine italienske skilter.  Én definisjon av slik tilknytning er å ha ektefelle i utlandet og besøke henne minst én gang i måneden.  Jeg har med meg en bunke boarding cards og håper på det beste.  Hva som er godt nok, det avgjør politimannen som stoppet deg, så man kan lett ende opp med å tilbringe noen timer med å rydde opp i slikt.  Så vidt jeg kan erindre har jeg bare blitt stoppet én eneste gang for kontroll siden 1981 men trygghetsfølelsen som kommer av å aldri bli stoppet, den er kanskje falsk.

Turen til Loen forrige helg viste at om jeg kan arrangere litt fleksibel tid for ankomst så er hele Vestlandet innen rekkevidde efter arbeidstid.  Jeg blir invitert av Merete til hytta hennes på Sørlandet, og jeg leter på UT og Google efter noe interessant.  Jeg faller ned på Trolltunga og Preikestolen.  Kjøre til Tyssedal på onsdag, gå på Trolltunga torsdag, kjøre til Jørpeland fredag og rusle opp på Preikestolen, besøke Merete på hytta lørdag og så bruke søndag til enj liten MC-tur.

20170525-dscf3451-trolltunga

På Trolltunga

20170525-dscf3440-trolltunga

Tilsynelatende godt vær

Ryktene forteller at om man går inn i en butikk som selger Rolls-Royce og spør hva en bil koster, så svarer de Må du spørre om prisen så har du ikke råd.  Neppe ikke med de ordene, men budskapet er trolig ikke til å misforstå.  Tilsvarende er med Trolltunga.  Spør du Odda / Ullensvang Turlag om det er mulig å komme seg til Trolltunga, så svarer de Nei.  Ikke med de ordene, men budskapet er ikke til å misforstå. 

Svaret, ordrett, det er:  Akkurat nå er snøsmeltingen stor og elvene deretter! Snøbroer kan gjøre turen vanskelig og farlig.  Vi anbefaler en guida tur eller at du venter en uke eller to….  Høres ut som Nei i mine ører.  Hvordan tolker man et slikt nei?

Nå er Fjellvettreglene modernisert, men punkt 4 i de gamle sa at man skulle lytte til erfarne fjellfolk.  Kanskje er det slik at med Google og FB i lommen så kan enhver utgi seg for Furet Værbitt.   Jeg har også Google i lommen, så jeg bestemmer meg for ikke å høre på erfarne fjellfolk.

Tirsdag drar jeg innom DNT i Oslo for å kjøpe kart.  Den unge mannen sier han har hørt at forholdene er vanskelige, og om jeg vet hva jeg gjør.  Eftersom jeg er klar over at jeg ikke lytter på erfarne fjellfolk så svarer jeg at ja, jeg er klar over hva jeg gjør.

På spørsmål om jeg må ha med noe spesielt sier han at jeg bør ha med vindsekk.  Ikke for min egen del, men for å tre over hodet på eventuelle forfrosne turister med jeans og joggesko mens vi venter på hjelp.

Fjellvettregel nummer syv var forresten: Gå ikke alene.  Den er heldigvis også fjernet.

20170525-dscf3457-nodbu

Det er to nødbuer på vei til Trolltunga

20170525-dscf3461-truger

Med truger og én stav er man klar for det meste

Efter å ha fått vite at det koster nesten to tusen kroner natten å bo på hotellet i Tyssedal bruker jeg Airbnb.  Det er ikke mange stedene å velge mellom i Skjeggedal; det er der ruten til Trolltunga starter.  Faktisk er det bare to, og den ene tar ikke i mot bestillinger på denne tiden av året uten at det er som en del av en guidet tur.  Jeg velger den andre.

Onsdag eftermiddag kjører jeg i ganske OK vær fra Oslo til Tyssedal, om Haukeli.  Odda stiller med en Mega, og vel fremme i Skjeggedal spiser jeg proteinrik kost og skyller ned med bayer.  Og pakker sekken med omhu, med vindsekken nederst.

I leiligheten er det mer informasjon om Trolltunga.  Jeg leser en offisiell plakat fra kommunen:  Ikke legg i vei dersom det er regn eller tåke.  Værmeldingen for torsdag er regn og tåke, men det skal lette utover dagen.  I Loen lå sneen ned til omlag tusen meter.  Eftersom jeg ikke kan ha ski på sykkelen har jeg isteden med meg truger.  Torsdag morgen halv åtte er jeg på vei oppover dalsiden.

På baksiden av kartet som heter Trolltunga (men som også vider Odda og Ullensvang), der står det: Do not hike Trolltunga in heavy reain or fog.  Og: Being exhausted is NOT an emergency.

Hver kilometer er merket.  Både hvor langt du har gått, og hvor langt det er igjen.  På 2km merket står det “Om klokken er mer enn 13:30 så snu — du rekker ikke tilbake før det blir mørkt”.  På vei tilbake møtte jeg flere som hadde neglisjert advarselen, men som ikke så ut som typen til å ha hodelykt i sekken.  Og kart.  Og kompass.  Og GPS med oppdaterte kart.  Og vindsekk.

Vel tilbake fra Trolltunga kan jeg slå fast at det svaret fra Odda / Ullensvang turlag som lød som Nei, det burde ha vært formulert slik: Akkurat nå er snøsmeltingen stor og elvene deretter!  Snøbroer som svikter kan gjøre turen vanskelig.  Vi anbefaler ski med feller, eller truger.  Om du ikke har godt utstyr og er vant til å gå i fjellet så anbefaler vi en guida tur eller at du venter en uke eller to.  Turen tok ti timer.  Av de anslagsvis femti som var på Trolltunga den dagen var det bare meg som hadde truger.  De andre slet tungt i rotten, tung og våt sne.  Jeg så minst ti i jeans og minst like mange i joggesko. 

Akkurat da jeg kom frem lettet være litt, og  selv om skydekket ikke er mer enn et par hundre meter over hodet mitt, så hadde jeg flott utsyn ned på vannet da jeg trengte det. 

Varm dusj og kaldt øl passet godt da jeg kom tilbake til Skjeggedal.  Bortsett fra at det er veldig, veldig langt ned så er det ikke så mye å si om Trolltunga.  De fleste andre ti-timersturer er trolig finere,  med færre folk og mindre søppel langs stien.

Ved Røldalsvannet med en svært ulekker mage

Ved Røldalsvannet med en svært ulekker mage.  Magen er alternative fakta

Fredag er været fantastisk.  Ved Røldalsvannet sitter jeg en stund i vannkanten og nyter den vakre naturen.  Naturligvis er vannet regulert så uberørt natur er å ta hard i.  Men DnT vil jo regulere vannet i nasjonalparken ved Iungsdalshytta for at det skal bli enda mer behagelig å være DnT-medlem på tur der, så  motstander av vannkraft er det ikke lett å være om man er medlem i DnT.  Man må fundere litt over alternative fakta når man sitter slik ved et regulert vann som likevel er uendelig vakkert.

RV13 fra Røldal til fergeleiet på Nesvik er trolig Norges beste MC-vei.  Den starter oppe på fjellet, er svingete uten å være langsom, og går gjennom alt fra ville daler og juv før den ender nede ved havet.  På alle måter en flott opplevelse.  Et annet alternativ fra Røldal er veien til Sauda.  På kartet ser den interessant ut.

I femtiden er jeg fremme ved DnT-hytta på Preikestolen.  Selve hytta er ikke bare full, fikk jeg vite, men overfylt.  Og med venteliste.   Jeg parkerer sykkelen, pakker lett og legger i vei.

Detaljert merking

Detaljert merking.  Det er 1.050 meter igjen.

Det tar femti minutter rask gange å kommer seg opp på Preikestolen.  Man kan for alle praktiske formål si at veien er brolagt.  Hver 500 meter står det en merkestav som gjør at det er lett å holde seg orientert.  Her er et tips: Om du synes du er i dårlig form, sving innom Preikestolen.  Det skal ikke mye til for å være i bedre form enn svært mange du møter på turen.

Jeg som reiser alene, jeg har ingen til å fotografere meg på kanten

Jeg som reiser alene, jeg har ingen til å fotografere meg på kanten

Kanskje var det fordi det var så mange andre der oppe, og det er ikke lett å balansere på avgrunnen når noen kan komme til å dulte borti deg, men det føltes enda høyere enn på Trolltunga.

Et roligere sted, med Lysefjorden som kuliss

Et roligere sted, med Lysefjorden som kulisse

Et japansk (kinesisk?) par lar de tre små barna gå fritt omkring, og når jeg ser den ene stå på kanten og studere en brødskive han slipper ned i avgrunnen, så blir jeg så nervøs at jeg trekker meg tilbake.  Man skal ikke mange hundre meter fra selve platået, og bort fra stien, før man er alene.  Jeg sitter med Lysefjorden for mine føtter og spiser matpakken.  Grovt brød med brunost, og søt te.  Det er påtrengende varmt.

Efter å ha handlet på Jørpeland trekker jeg meg tilbake til en leilighet fra Airbnb.

Sjøen heter Hofreistæ (sier Google maps).

Sjøen heter Hofreistæ (sier Google maps)

Også lørdag er det strålende vær.  Et passe mål er Lysebotn, som jeg har hørt om.  For å komme dit må jeg kjøre RV45, for å kunne ta Suleskardveien, for å kunne kjøre over fjellet og ned.  RV45 går gjennom Gloppedalen.  Der går veien gjennom Skandinavias største (stein)ur.  Den er stor, og verdt et besøk.

20170527-dscf3485-lysebotn

Sne på fjellet

Lysebotn er et herlig sted, og på DnT-htta får jeg en uvanlig god blomkålsuppe.  Kombinasjonen av turen over fjellet og nedkjøringen setter Trollstigen helt i skyggen. 

20170527_183345-katten

En ekte skipskatt. Det vil si med seks tær

Vel fremme på hytta til Merete møtes jeg av Harald.  Og skipskatten.  Efter en lang dag på sykkelen er det veldig godt med varm dusj.  Harald lager øl av høy kvalitet, og jeg får tilstrekkelig å drikke.  Det blir en veldig hyggelig kveld!

Søndagens program er bare å kjøre tilbake til Oslo.  Det er kanskje ikke kortest, men den beste ruten går via Rjukan.  Tilsammen kjørte jeg 1.497 km; turen kan studeres på SpotWalla.

Loen Skylift

20170519-dscf3338-strynefjell

Flott over Strynefjellet fredag kveld

20170520-dscf3345-blomster

Vår i Loen

20170520-dscf3346-hytte

Dette er en utleiehytte! Taket må være det beste noen sinne.

20170520-dscf3347-olden-utsikt

Utsiden ned mot Olden på andre siden av fjorden. Jostedalsbreen i det fjerne.

Dronningen ankommer

Dronningen ankommer

20170520-dscf3397-dronningen

Dronningen har nettopp avduket monumentet (stedet heter Hoven), og hører på barna som synger en sang om Loen. Ganske heldig med været, vil jeg si.

20170520-dscf3421-kjenndalsbreen

Forbi Loenvatnet og helt innerst i dalen kommer Kjenndalsbreen ned fra Jostedalsbreen.

20170520-dscf3426-krunefossen

Utsikten nedor mot Loenvatnet. Vakkert, men stein og sneras gjør det umulig å bo her oppe.

20170521-dscf3431-boyabreen

På vei ned til Jølster: Bøyabreen. Herlig besøkssenter der selv om kaken ikke var laget i dag.

20170521-dscf3433-sognefjellet

Været på Sognefjellet var ikke det beste

20170521-dscf3436-sognefjellet

Tre grader og regn.