Det er slutt

Ponte Vecchio (i Firenze, naturligvis) med den fineste jenta.


To fine minner fra påsken 2019. Midt oppe i det som tar slutt.

Stille i gatene i Montemagno.

En del av livet er forbi

Kjøpt hos Unibok i Tromsø i 1985.

Ikke fritt for at det er trist å kaste Encycopledia Britannica. Men livet går videre, får vi håpe.

180 kg bøker levert til resirkulering


Et kjøp av Britannica, det første studieåret, det er en konkretisering av mange drømmer og mye håp. Når det hele 35 år senere reduseres til en kvittering fra en miljøstasjon, da er mye sagt.

Moskustur med Andreas

Shøhetta Viewpoint, Dovre, tegnet av Snøhetta.

Viewpoint

Fine farver i dårlig vær

Vind

Dårlig vær

Furet værbit

Endelig gikt

Jeg var nødt til å demonstrere at jeg var syk for å få medisin.  Og uten medisin ble jeg syk, det skal være sikkert.

Svimmel

Noen ganger må man hvile. Synd det regner.  La oss håpe det ikke blir en vane.

Moskussafari

Min første moskus

På veien til Snøheim for noen uker siden møtte jeg noen moskus.  Ville dyr stikker av, men ikke Moskus.  De står der og ser ut som om de er fra en annen tid.  Vel, de er jo fra en annen tid, for det har ikke vært moskus i Norge på 10.000 år eller der omkring.  Men nå er de her igjen, takket være et grep som i dag ville blitt se på som økologisk overgrep av dimensjoner.

Nikon Nikkor 300mm f/4.5 AI-S (bildet av det eksemplaret jeg kjøpte).

Man skal ikke gå nærmere enn 200 meter, og jeg som en er vidvinkel-mann kommer til kort (for å si det slik).  Derfor: På eBay kjøpte jeg en Nikon Nikkor 300mm f/4.5 AI-S i perfekt stand fra Japan for 1250 kroner (inklusive frakt!).  Åtte dager og 306 kr i mva senere hadde jeg den i hånden.  eBay sier jeg bare!  En Nikon AI-S fungerer fint på min D7100; kompatibilitet er alltid en greie når man tar i bruk linser fra 70-tallet!

En gammel linse har ikke oppløsning til å “matche” et moderne digitalkamera; naturlig nok, for da linsen ble designet var Tri-X tingen!  Men den er skarp (relativt sett), og vil gjøre det mulig å ta bilder av moskus uten å bli stanget i hjel.

Ny linse utløser behov for nytt stativ

Min nye linse er alt for tung for mitt lette tur-stativ.  Så det er ingen vei utenom: Et kraftigere stativ.  Det er (mye) tyngre og større enn tur-stativet mitt.  Men det svaier ikke frem og tilbake.  Kvaliteten er forøvrig utmerket!

Min andre moskus

Det er langt til Dovrefjell.  Jeg kunne aldi hatt hytte her oppe; fem timer hjemmefra er utenkelig!  Frem og tilbake er nesten en hel dag.  Kanskje finnes det noe kjedeligere enn E6.  Men jeg vet ikke hva det skal være.  Og for hver milliard som brukes til “forbedringer” blir det kjedeligere.

Denne andre moskusen er tatt på omlag 50 meters avstand.  Det er alt for nære, men jeg kom rundt en knatt og da sto han der.  Tok et par bilder før jeg trakk meg tilbake og gikk i en bue rundt.

 

Min første villrein

I moskus-lan er man alltid forsiktin når man kommer over en kant; på andre siden kan det stå 500 kg muslker som ikke liker overraskelser.  Fordi jeg var forsiktig så jeg ham uten at han så meg.  Men her kommer linsen til kort: Dette utsnittet er omlag 20% av originale.  Og nå ser man klart at listen ikke er skarp (nok).

Og sånn ser han altså ut, mannen som føler at han er på rett sted til rett tid.  I le for den iskalde vinden, på høyfjellet, i en litt falmet anorakk.  Livet blir ikke bedre enn akkurat her!

Hyttehelg

Gutta på tur

Det leses

Sommeren 2018

Dersom jeg glemmer: Slik var det. 30 grader i skyggen, vindstille, og ikke en sky å se.

Sukk og dobbeltsukk

Flere tegn på at en periode går mot slutten.

Sommer i Montemagno

Det beste Montemagno har å by på: Gode venner og god mat.