Milano Malpensa

20170320-20170320_132602-tog

Freccia rossa!

20170320-dscf3165-utstilling

20170320-dscf3167-utstilling

20170320-dscf3169-utstillingMatteo Pugliese stiller ut i Terminal 1 på Malpensa!

Se inn i fremtiden

20170317-dscf3140-arna

Arna ved vannkilden

Eftersom det er så vanskelig å spå, særlig om fremtiden, så må man gjøre så godt man kan.  I helgen har vi sett på noen som har forsøkt å se inn i fremtiden.

20170317-dscf3141-arna-erlend

Arne og Erlend ved vannkilden

Fremtiden må starte med nåtiden som utgangspunkt.  Derfor er det beste man kan gjøre, det er å undersøke hvordan tingene henger sammen og hvor man står.

20170318-dscf3143-arna-erlend

Arna og Erlend i Stefanias bottega

Efter besøket i Nederland og hvordan det sluttet, og hvor fornøyd vi alltid har vært med at vi ikke har vært bitre, så bringer vi alltid oppfordringen videre: Ikke velg uten å vite hva du velger.  Målet må være at dersom du velger feil, da skal du kunne sove godt med at eneste grunnen til å at du valgte feil var at du ikke kunne se inn i fremtiden.  Du må vite at alt du kunne undersøke, det ble undersøkt.  Alle spørsmålene stilt, alle konsekvensene forsøkt undersøkt.

20170318-dscf3153-arna-isolatorer

Trattoria di Montemagno

Vi er, med andre ord, ikke tilhengere av at man skal velge med magefølelsen.  Men likevel: Magefølelsen er viktig, og derfor må man spise og drikke godt.  Vi valgte å fokusere på hverdagen i Montemagno, og den inkluderer en god del mat og drikke.  Av rimelig høy kvalitet til hverdagsmat å være, vil jeg påstå.

20170318-dscf3161-vin

2009-årgangen

Også i dag møtte vi en typisk italiensk historie: Marco kunne fortelle at da Sorelle Palazzi skulle tappe 2009-årgangen på flaske oppdaget de at de hadde mer vin enn etiketter til å sette på flaskene.  Isteden for å trykke opp nye etiketter fant de en andre (2012).  Det eneste som er nødvendig er jo å minne kjøperen om at det er feil etikett på flasken.  Typisk italiensk løsning.

Gjennom Rondane

20170310-dscf3123-maneskinn

Dovre nasjonalpark, på høyfjellet sør for Hjerkinn, i måneskinn.  Svært lite sne på fjellet.

Planen er enkel: Tog til Hjerkinn fredag eftermiddag og på ski gjennom Dovre nasjonalpark til Grimsdalshytta (DnT) med overnatting.  Lørdag gjennom hele Rondane, via Dørålseter til Rondvassbu. Søndag til Høvringen hvor bussen går ned til Otta. Kveldstoget tilbake til Oslo. Jeg presenterer planen i lunchen. Jon sier at den planen bør jeg revurdere, for det er vanligvis lite snø nord for Rondane. En annen, som skal få forbli anonym, sier at forrige helg var han i Rondane og det var nok sne i massevis. Mer enn vanlig, faktisk. Planen revurderes ikke.

The best-laid pland of mice and men often go awry.

20170310-dscf3124-skispor

Skispor i måneskinn før nedkjøringen til Grimsdalshytta

Togat ankommer Hjerkinn som avtalt klokken halv syv.  Jeg har avtalt med Hageseter Turisthytte at de skal komme og plukke meg opp på stasjonen.  Det sparer en time, for det er ikke løype nedover i dalen.  Yr har ikke levert varene så jeg kjøper rød smurning, og gjør meg klar til å legge i vei over fjellet.

Det er tilfeldig at jeg ser at min SPOT blinker rødt til meg; det er dekning så jeg får gitt beskjed til Hustruen.

Mildt og fint, og i måneskinn og vindstille blir det en herlig tur.  Riktignok svært lite sne og bart på alle knauser, men det gjør ikke så mye.  Selv om jeg kjenner at skoene gnager når jeg går i dem; dette er tross alt skisko og med stiv lenk er de ikke laget for fottur. 

Fremme på Grimsdalshytta noe over midnatt.  Det står tre par ski utenfor, så jeg lister meg inn, varmer en boks bacalao (det uten tvil beste DnT kan by på!), drikker ølboksen jeg kjøpte på Hageseter og har det fint.  Sovner halv to svært fornøyd med meg selv.

20170311-dscf3138-grimsdalshytta

Grimsdalshytta og gresstuster

Drøye fem timer senere, klokken syv har jeg allerede spist havregrøten og studerer kartet med kaffe i kruset.  Rutinen er å ta to dl havregryn med litt salt i, tilsette fire av de fem dl med melk fra en liten kartong, og bruke den siste dl i kaffen.  Solen stråler og jeg prater med de tre tyskerne som også har stått opp.  De skal, som meg, gå til Dørålseter i dag.  Men mens de skal overnatte der skal jeg spise lunch der, for jeg skal videre til Rondvassbu.  Dit skal de gå i morgen.  For faktisk så regner man to dagsetapper fra Grimsdalshytta til Rondvassbu. 

Det er bare 20 km fra Grimsdalsytta til Dørlåseter og ikke mer enn 14 videre til Rondvassbu.  En voksen mann må da kunne gå 35 km på ski i strålende sol, eller hva?

20170311_133625-barmark

Her kan man ikke gå på ski

20170311_124713-vinterblek

Vinterblek mann bærer skiene i vårsolen

20170311_134308-sne

Vinter i nordre del av Rondane.

Jeg har ikke gått mange kilometer før det synker inn at det å bære skiene, det kommer til å bli dagens tema.  Om man er velvillig så er det ti cm med sne.  Gress, mose og stein stikker opp overalt.  Det er godt og varmt så jeg lider ingen nød.  Bortsett fra at det som i går var antydning til gnagsår, det greier jeg ikke å unngå at spiser seg innover.  Jeg forsøker å stramme skoene, jeg forsøker å slakke.  Men det er ikke håp: Å gå i terrenget med tung sekk og skiene på skulderen, med skisko, det får man efter noen timer gnagsår av.  Og jeg blir veldig sliten av å gå på denne måten; litt på ski, litt til fots, av og på med skiene.

Planen var å ankomme Dørlåseter i tolvtiden, men jeg er ikke fremme før klokken tre.  Der treffer jeg en jente (25 år?) som hadde planer om to uker i telt og som derfor trekker en tung pulk.  Hun har vært to dager på Dørålseter for å hvile ut efter å ha slept pulken fra Grimsdalshytta på mosen og over steinene.  Hun er litt motløs.

Hun kan fortelle at det skal blåse opp utover kvelden, fra sør.  Men, sier hun, det er sne herfra og sørover mot Rondvassbu.  Jeg sitter en time, spiser nisten og drikker søt te; klokken fire drar jeg videre.

20170312_080136-litt-vind

Fra Dørålseter mot Rondvassbu; det har begynt å blåse

Det var meningen at jeg skulle være uthvilt nå.  Men den tunge sekken sammen med det tunge føret har tæret på kreftene.  Men 14 km er jo bare til Kobbhaughytta og tilbake til Sognsvann!

Efter et par kilometer vestover svinger jeg sydover og inn i dalen som ender på Rondvassbu.  Bare ti km igjen.  Vinden tar seg opp og det blir tyngere og tyngre å gå.  Store bare flekker hvor vinden blåser av sneen. 

Klokken åtte er det fattige syv km igjen til Rondvassbu. Men det har er så mye vind at det er vanskelig å stå oppreist i kastene og hver gang jeg tar en skiene for å forsere et bart område er jeg livredd for å miste dem.  Og det har blitt mørkt.  Og jeg er fullstendig tom for krefter.  Ingen skam å grave ned kjentmann i tide, så jeg bestemmer meg for å snu og gå tilbake til Dørålseter. Jeg setter meg ned i ly av en stein, finner frem telefonen, og skriver en meldig til Hustruen.  Hun må ringe til Rondvassbu og si atjeg ikke kommer; det siste jeg ønsker er en leteaksjon!  Med vinden i ryggen er det gjort på halvannen time å komme seg tilbake.

Jeg har aldri snudd før, og det føles både som et nederlag (å måtte gjøre det) og som en seier (å greie å gjøre det).  Jeg undervurderer belastningen det er å presse seg til et punkt hvor man forstår at situasjonen begynner å bli farlig fordi man er ved grensen til det man greier.

Både jenta og de tre tyskerne er (veldig) overrasket over å se meg ankomme klokken halv ti om kvelden.  Jeg er så sliten at jeg knapt greier å spise før jeg faller overende i en seng og sover.  Gnagsårene som nå virkelig begynner å plage meg, de gjør at jeg får en unaturlig gange både på ski og ellers.  Dermed bruker jeg andre muskler og blir enda mer sliten.  Og det er i seg selv utmattende å kjempe med vind så sterk at man blir bekymret for sin egen sikkerhet. Klokken elleve er jeg i seng med verkende kropp.

Jeg har lovet å være på jobb mandag klokken åtte.  For å rekke det må jeg stå opp i fem-sekstiden på søndag, gå til Rondvassbu, hvile, og derefter komme meg til Otta.  Toget (hvor jeg allerede har betalt 700 kroner for billetten) det går klokken seks.

Kroppen stritter i mot når klokken ringer halv seks, magen stritter i mot vassgrauten, og føttene stritter i mot å få på seg sko.  Halv åtte er jeg avgårde.  Solen skinner og det er vindstille, men det hjelper liksom ikke.  Jeg går noen titalls meter, hviler på stavene, og går noen nye meter.

Nordenden av Rondvatnet er fint som skøytebane og jeg må pigge meg fremover over isen. Det hadde jeg ikke greid i motvinden i går, så jeg takker meg selv for avgjørelsen. Men for hver meter blir det litt mer sne. Fire kilometer senere, vel fremme på Rondvassbu, er det skikkelig norsk vinter. I eftertid viser det seg at han som garanterte for sneen i Rondane han hade vært akkurat her.

Jeg er ikke fremme på Rondvassbu før klokken ett.  Fem og en halv time på fattige 14 km!

20170312_130958-suppe

Dagens suppe på Rondvassbu; den søte eplemosten var den beste jeg har smakt i hele mitt liv.

Jeg får ros på Rondvassbu for å ha snudd i tide, og er glad for det.  Jeg spiser dagens suppe og drikker en eplemost.  Jeg sitter på en pinnestol for jeg tror at om jeg setter meg i noe mykt vil jeg ikke greie å reise meg igjen.  Søvnmangel og utmattelse.

20170312_132751-sokker

Du vet du har gnagsår når blodet trekker gjennom sokkene; på Rondvassbu.

Jeg forsøker å skifte “gnagsårplasteret” men sårene har blitt så store at jeg i så tilfelle mpå sette plasteret rett på kjøttet.  Det er ikke mulig så jeg lirker på meg sokkene igjen, drikker en kopp kaffe og spiser en nystekt vaffel.  En times hvile er alt jeg tillater meg.

20170312_135423-badestamp

Badestampen ved bredden av Rondvatnet

Jeg gir opp å gå til Høvringen som planlagt.  Jeg er ikke sikker på at jeg vil greie det på to timer.  Det må jeg greie for å å rekke bussen.  Isteden sikter jeg på Mysuseter.  Dit er det stort sett nedover og halvannen time senere er jeg fremme.

20170312_180758-utslitt

En helt utslitt mann venter på toget på Otta

Jeg ringer en drosje som kjører meg til stasjonen i Otto.  Der er det en halvtime til toget kommer, og jeg tar en selfie.  Jeg er like sliten som jeg ser ut.

20170312_220613-plattform

En utslitt mann med tung sekk som også må bære på ski, og som ikke har en 20-kronemynt til en bagasjetralle, for denne mannen er perrongen svært lang fra vogn 1 til Oslo S.

Last supper

Gutten i røyken

Dersom jeg ikke fortjener en Cubansk cigar nå, når da?

Det regner i Toscana

Far, kan ikke vi gå hjem nå?

Han vet ikke om han liker å gå tur når det regner.

Kveldskos

Godt øl!

Godt øl!

Når man er alene i Toscana så bør man sikkert avstå fra å avslutte dagen med en øl.  Men når middagen med stor omhu ikke skylles ned med Chianti, ikke ble innledet med en dry martini og ikke ble avsluttet med en grappa, ja da må en vel-brygget øl kunne forsvares.  Jeg er jo veldig sunn, sånn ellers.

Lørdagskveld i Nordmarka

20170205-dscf3004-havregrot

Gårdagens sne i forteltet, nysene ute

Noen ganger, på lørdag eftermiddag, efter at både Aftenporten og Morgenbladet er konsumert og efter at ukens utsatte oppvask er tatt og TV’en ville ha blitt skrudd på om jeg hade hatt TV, isteden for å lese enda et essay fra Å leve med Shakespeare av Hobbestad, som jeg burde gjøre for min egen dannelses skyld, isteden for å legge meg på sofaen som jeg mener jeg fortjener, isteden for alt det så pakker jeg teltet og soveposen i sekken og tar banen til Sognsvann.

Det regner iskaldt i sentrum mens sneen drysser fint der oppe.  Det har kommet flere centimeter med sne.  Hadde jeg tatt banen til Frognerseteren kunne jeg sikkert gått på ski.  Isteden labber jeg avgårde inn i skogen i generell retning av Ullevålseter, men på vestsiden av vannene.  Efter å ha passert Lynhytta går jeg vekk fra stien og finner plass til teltet mellom noen granlegger.

Kanskje har min mor spist mer enn tilstrekkelig med havregrøt i sitt liv og derfor har ikke jeg vært nødt til å gjøre det; slik er det vel med havregrøt.  Uansett, jeg er glad i havregrøt.  Og aldri er lengselen så stor som når jeg ligger i soveposen og venter de nødvendige minuttene mens jeg hører på den hvesingen av gass som brenner på primusen.

20170205-dscf3005-havregrot

La oss heller fokusere på flammen

Det er vel ingen som sover like godt i en sovepose som i sin seng.  Selv om It is all in the liggeunderlag og jeg derfor har to så våkner jeg alltid mange ganger i løpet av natten.  Enten det nå er fordi en glipe gjør at jeg blir iskald på halsen eller hånden, vinden rusker i teltduken, det ikke er bare-bare å snu seg, eller hva det nå måtte være.  Så når jeg våkner halv syv som vanlig, og efter å ha spist havregrøten, da er det fantastisk å krype ned i soveposen igjen og sove to timer til.  Det er akkurat derfor jeg er er en time gange fra Sognsvann og ikke fem.

20170205-dscf3014-telt

Det er bare et par kuldegrader men min høst- og vår(sove)pose er for tynn når temperaturen synker under null.  Så om denne (u)vanen skal fortsette må jeg skaffe meg en tykkere pose.  Da jeg besøkte Totenåsen i november fikk jeg bittert erfare at en sommerpose ikke er tingen når det er under null.  Den tre-sesongposen jeg bruker holder akkurat, men heller ikke mer.  Så om temperaturen synker fordi -5 blir den for tynn.  Ikke annet å gjøre enn å handle.  Finn to the rescue får vi tro.

20170205-dscf3021-sne
Ullevålseter er full av skiløpere som ser mistenksomt på meg der jeg ankommer til fots.
20170205-dscf3025-skilopereVerden er aldri så kontrastløs som når det er tett skydekke og lett snedrev.  Jeg blir kald mens jeg står der og venter på at motiver skal komme forbi og fylle ut det grå.  Bare delvis vellykket.

Walter på besøk

Helg i Delft

20161210-dscf2926-enveis

Livet følger ikke alltid instruksjonene

20161210-dscf2928-familien

Bokse!

20161211-dscf2936-garasje

Den enorme sykkelgarasjen i Leiden.

Det var bare 18 måneder, men jeg føler meg hjemme i Nederland på en helt snodig måte.  Denne gangen besøkte jeg Delft, Leiden og vandret noen timer i kveldsmørket rundt i Amsterdam.  Det sykles mindre, men sykkelgarasjen både i Delft og i Leiden er herlig stor.

Kaffe på Ullevålseter

20161126-dscf2908-oslohelg

Opera i motlys

20161126-dscf2910-oslohelg

Selvportrett med lyktestolpe ute av lodd

20161127-dscf2913-oslohelg

Frokost på Ullevålseter