Lese

Marianne

Den ene har laget den andre, her i blitzlys

Søndre Spro

Den blå timen

Vet ikke riktig hvorfor jeg tvilte, men også når man fotograferer blir man bedre når man øver.  Som den glade amatør jeg er har jeg ikke noe “tema” eller “prosjekt”.  De få gangene jeg ser linjer eller lys så går utløseren ned.  Men oftere enn før blir bildene slik jeg hadde tenkt.  Om de er bra, se dét er en annen sak.  Men de viser det jeg ville vise og da er jeg fornøyd.  Heldigvis har jeg ingen andre dommere enn meg selv, og i forholdet til meg selv ser jeg gjennom fingrene med ganske mye.

Øyet

To lyskilder

I tillegg har jeg lært meg de grunnleggende teknikkene for å belyse med blitz.  Jeg vet ikke hvor mange tusen eksponeringer det har tatt, men nå som det grunnleggende er inne kan jeg begynne å variere uttrykket.  Jeg bestemmer selv hvordan jeg vil “fortelle historien”.

Bildet av skulptøren er tegnet med to lyskilder.  Om vi ser på øyet hennes ser vi en stor paraply til venstre for kamera og en bar (naken) blitz montert på toppen kamera.  Effekten er mykt sidelys og utfylling av skyggene i ansiktet hennes.  Tatt med 1/250 s og f/8 som var tilstrekkelig til å fjerne bakgrunnen selv i et atelié med sol inn gjennom vinduene.

Jeg er såre fornøyd med kombinasjonen av et Nikon D7100 til kompliserte ting og Fujifilm X100s i vesken til hverdagsbruk.  Bortsett fra størrelsen så er det bare ett felt hvor X100s overgår D7100, og det er tiden for synkronisering mot blitz.  Nikon har 1/250 mens Fuji greier 1/4000.  Forskjellen er fire blendersteg.  Men jeg har X100s med i vesken hver eneste dag, og øver på å se muligheter.

Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage

Nettles

Jeg liker noveller, så jeg ble glad da Munro vant Nobelprisen.  Jeg hadde bare lest én eller to, i The New Yorker kanskje, og en Nobelpris må vel sies å være grunn god nok til å gjøre en liten innsats.  Dagens prosjekt ble klekket ut mens jeg snakket med Merethe under lunchen på fredag: Lese en hel novellesamling på én dag.  Planen er å finne en benk og sitte der til jeg har lest en hel novelle.  Finne en ny benk og lese én til.  Og så videre gjennom hele dagen.  Det hørtes lett ut eftersomk Yr meldte sol og oppholdsvær.

X100s har jo den unike optisk/elektroniske søkeren som de har hatt slik suksess med.  I begynnelsen brukte jeg ikke den elektroniske.  Nå bruker jeg ikke lenger den optiske.  Paralax-feilen sammen med at jeg ofte vil ha fokus et helt spesiellt sted gjør at den elektroniske passer meg bedre.  Godt å vite til neste runde!  Man betaler jo ganske mye både i vekt, pris og størrelse for å få optisk søker.  Olympus har også “bare” elektroniske søkere så snart er det kun Canon og Nikon igjen med alt det tunge glasset.  I så måte er Fuji X-T1 et spennende alternativ.
Ikke at jeg hverken har behov eller lyst på et nytt kamera, jeg bare nevner det.

På blitz-siden har jeg mine to Yongnuo 560.  De fungerer helt utmerket og har kraft i massevis.  Jeg har også alt jeg kan ønske meg av utstyr til blitzene, bortsett fra et studio og en modell med uendelig tålmodighet.

The Bear Came Over the Mountain

I tillegg til å lese om syv prinsipper, syv prosesser og syv tema som skal holde seg innenfor grensene trukket opp av seks premisser (Prince2) har jeg gjort en del andre administrative ting.  Derfor ble Munro-prosjektet mer krevende enn jeg hadde trodd.  Første lærepunkt var at skal man sitte stille på en benk og lese, da må man ha stillongs av ull.  Selv om solen skinner.  Om jeg blir syk i morgen er det Munros feil.

Egentlig er jo årets prosjekt den godeste Edvard Munch.  Synd for meg at alle andre hadde Munch-år i fjor, men dét er det for sent å tenke på nå.  Det var gøy å lese om hans arbeider på papir, og så se dem i muséet.  Første gangen har jeg nærmet meg billedkunst på den måten.  Det er mye å ta av så dette blir bra, tror jeg.

Den tredje hobbyen min, den blir det ikke så mye av for tiden.  Tryggve er jo trygt parkert i Toscana og han har ikke kjørt mer enn ti km i år.  Om alt går som det skal så henter jeg ham hit til Oslo efter påske.  Jeg har leid garasje på andre siden av gaten så alt er klart.

For å komme gjennom den siste novellen i samlingen måtte jeg finne en benk under et gatelys.  Det fant jeg utenfor Tøyenbadet.  Men uten briller kan jeg ikke ha boken så nære som jeg måtte for å kunne lese i det dårlige lyset.  Resultatet er en dundrende hodepine.  Sukk, hva må man ikke finne seg i for kunsten.

Kommentar-fritt nettsted