Jeg blir veldig glad når Jon spør om jeg vil være med på en siste skitur, i mai. Både fordi det er lettere å være med enn å organisere alt selv, men også fordi Hustruen gjerne vil at jeg skal få meg tur-venner og ikke hele tiden vandre rundt alene. Hun er døv på øret som burde høre at jeg faktisk liker å vandre rundt alene. Men å dra sammen med erfarne fjellfolk, det gjør jeg gjerne.
Mitt nye image, tatt på Sankt Pål (!). Hadde jeg bare vært frisk
Litt uklart hvor man finner sne så sent, men det blir Finse. Opp fredag eftermiddag og ned tirsdag. Værmeldingen er veldig bra, så alt ligger til rette. Husk solkrem!
Lunch under en hengende stein
Vel innforstått med min rolle som skårunge i gjengen forsøkte jeg å forstå Modus Operandi når de var på tur. Jon fortalte at hver hadde ansvaret for middagen én dag. Hva kan da være bedre enn å gå til Geiterygghytta og få middag der? Jeg foreslår det, og reserverer plass til oss. Det var neppe riktig.
Vi venter på middagen på Geiterygghytta
Det viste seg at “ordne middag” for de andre betyr å bære en middag til fem i sekken.
Ekte norske verdier (i motsetning til å spise svin og drikke alkohol)
Jon og dagens aller siste solstråler
Hallingskarvet sett fra Vargebreen
Åsmund viser hvor nærmeste Dry Martini befinner seg (antatt å være i Toscana)
Åsmund, Theis, Jon, Øyvind og meg, på Vargebreen