På vei ut av huset
Det er lørdag kveld, værmeldingen er bra, så hvorfor ikke overnatte i skogen heller enn hjemme. Skal jeg ha med telt kan jeg ikke bruke favorittsekken, så da lar jeg heller teltet være hjemme.
Banen til Sognsvann, gå forbi Lyn-hytta, forlate stien og finne en plass i skogen. For å ligge flatt kutter jeg granbar; du skal ikke ha slidd nedover mange gangene før du vet at et flatt leie betyr mange ekstra timer med søvn.
Gass?
Nødproviant
Det er en stund siden jeg kjøpte gass. I fjor en gang. Så jeg er nøye med å pakke opp kokesettet og sjekke at det er gass i beholderen. Og det var det.
Et spørsmål av ikke ubetydelig interesse blir nå: Presist hvor mye gass er det igjen i beholderen? Ja, gassen skvalper omkring, men er det tilstrekkelig? Forrige gang jeg kjøpte mer gass var første gangen jeg gjorde det. Fordi hele friluftsgreia var ny kjøpte jeg ny beholder nesten før jeg hadde begynt bruke den første. Denne gangen er jeg mer avslappet. Men rister nøye på boksen og hører gassen skvalpe omkring.
Rutinen er alltid den samme: Til middag koker jeg opp en halvliter vann som tømmes i en pakke Real Turmat. Om morgenen går det fire deciliter melk til å lage havregrøt. Den siste deciliteren i melkekartongen kokes opp sammen med to deciliter vann og blir til kaffe. Altså tre oppkok. Jeg vet ikke hvor mange halvlitere jeg kan koke opp med en boks, men det er ganske mange.
Vannet til middagen er såvidt lunkent når det er tomt for gass. Klokken er halv elleve, det er mørkt, det er kaldt, og jeg er trøtt. Isteden for å fyre opp et bål drikker jeg min øl i stillheten.
Jeg er glad jeg liker havregrøt
Takk til Marianne for å ha gitt meg den første posen, og åpnet for å slippe ¨å drikke Nescafe på tur
Det vil være en overdrivelse å si at jeg sover godt i sovepose. Jeg våkner omlag en gang i timen av at jeg må snu meg. AV at underlaget ikke er tempur-mykt. Av at jeg har fått kald trekk ned på halsen. Eller av noe helt annet. Halv syv er jeg sikker på at jeg ikke vil greie å sovne igjen, men det gjør jeg og halv åtte er veldig passe å stå opp.
Nå som det er dag gjør det meg ikke noe å bygge et lite bål. Jeg må riktignok holde kjelen i hånden, og aluminium leder varme godt. Så lenge jeg slipper vassgraut, og jeg har sukker i en liten beholder i sekken, så er det vanskelig å tenke seg en bedre frokost ute i det fri. De nye kaffeposene gjør at man slipper å bli avspist med triste greier. Om morgenen må det være melk i kaffen til meg, og da er det bare sigaretten som mangler for at det hele skal være perfekt.
Telt-fri tilværelse
Soveposen var våt på utsiden av dugg som kom ned i morgentimene, men ellers var det veldig fint å slippe å bære på teltet. Neste gang skal jeg ha med en duk (tarp?) slik at jeg har tak over hodet selv om jeg ikke har telt.
Hesten på Ullevålseter forundrer alltid
Efter frokost tok det ikke mange minuttene å passe sammen. En halvtime senere er jeg på Ullevålseter som førstemann. Nystekte boller!
Det tar noen timer å gå hele veien fra Ullevålseter til Møllergata 50.