Foto: Hustruen, naturligvis
Mye å si om bildet, om hviklen flott dag det var (selv om været var grått og veldig u-toscansk), hvilke følelser som er i sving hos den ene og den andre, om lykke, om De Viktige Tingene, og alt det der. Men bildet forteller også en helt annen historie.
Som man kan se har jeg gifteringen på høyre hånd. Det er ganske nytt. De siste ti årene har jeg stort sett hatt ringen på venstre ringfinger, ikke høyre. Det er ikke mye som skal til for at det skal ligge en historie bak.
Saken er at leddene mine pleide å være opphovede av gikt. Å få gifteringen ned på høyre ringfinger var vanligvis umulig. Og om det var mulig var det risikabelt: Jeg risikerte å ikke få den av. Alternativene var høyre lillefinger eller venstre ringfinger. Høyre lillefinger var problematisk for den er egentlig for liten til den store ringen. Derfor venstre ringfinger.
Ingen stor sak, kanskje. Men selv en slik bagatell gjør at man hver eneste dag minnes på at man er syk, blir sykere, og at utsiktene ikke er gode. Det er ikke hyggelig. For å si det mildt.
Bilder fra byturen er på Hustruens sider.