Mandariner og clementiner
Mye rart man skal høre før ørene detter av. For eksempel at Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. De som tror på denne artikkelen i NRK går et trist liv i møte.
Ondsinnede men hårdnakkede rykter forteller at det ikke er verdens rikeste forbrukere, men heller lavpriskjeder, som bestemmer hvilke sitrusfrukter som skal nytes i julen i verdens rikeste land. Det kan da umulig stemme. Finnes det ingen nedre grense?
Eftersom mandarier og clementiner ikke deler annet enn at de begge er citrusfrukter, så har jeg i folkeopplysningingens ånd plukket fem av hver. Den gule, lettkrelte, velduftende, saftige og aromatiske mandarinen til høyre. Den oransje, holdbare clementinen til venstre. For referansens skyld, i bakgrunnen et clementintre.
Kan det være slik at hva verdens rikeste forbrukere skal spise i julen bestemmes av hva som er enklest for importøren? Det vil si, den frukten som er mest holdbar fortrenger den som er best? Uten at noen protesterer? Om man legger et slikt perspektiv til grunn, da er det mye å fortvile over.
Marta spurte hvorfor jeg tok bilde av frukten. Jeg forklarte at det finnes dem i Norge som ikke vet hvordan en manradin ser ut. Il profumo, il profumo ropte hun.