Marianne på Valdresflye
Marianne og Kulisteinen
Vi foreldre (og besteforeldre) forsøker jo hele tiden å skape gode minner hos barna. Tenker litt pedagogikk, men mest gjør vi en innstats for å se dem smile. I så måte har jeg hatt en fantastisk helg.
Det er mye som skal klaffe når man tar med seg en dame på MC-tur. Og erfaring tilsier at det ikke skal så mye til før en MC-tur ikke blir en suksess. Kald trekk i jakken gir fort klaprende tenner, og da er løpet kjørt. Eller det blir sagt noen som ellers ville blitt borte, men fordi man sitter så tett uten mulighet til pause så blir det ikke borte. Eller mange andre muligheter.
Som alltid var planen overambisiøs. Med sølvbrullupet i frisk minne, og alt for lange turer med Edel, og, og, og, ble jeg litt betenkt når dagen nærmet seg. Vi ble enige om å vurdere situasjonen underveis. Som en slags ventil.
I tillegg hadde jeg, viste det seg, hverken studert kartet særlig godt eller husket på at man må kontrollere fergerutene. Efter et par år på ‘Løkka hvor trikken går hvert femte minutt blir man litt sløv i så måte. Men selv en time på et fergeleie går greit når humøret er bra. Edøya kan skilte med det som kanskje er verdens beste venterom!
Kuløya er en øy mellom Smøla og Tustna (i Møre og Romsdal). Før hadde den det fordanskede navnet Kulø og før det igjen het den Kuli. Heter man Kulø er det ikke annet å gjøre enn å dra dit. Mest for å ha gjort det. Det er ikke en stor øy og bare én ting å se.
På Kuløya står Kulisteinen. Den er trolig reist 1034; omtrendt samtidig med at huset jeg bor i ble bygget. En bauta med kors på, men også en tekst som er den første som bruker navnet Norge på dette landet.
Þórir ok Hallvarðr reistu stein þenna ept Ulfljót(?) …
Tolf vetr hafði kristindómr verit í Nóregi …
Eller for oss som er litt rusten på gammelnorsken
Tore og Halvard reiste denne steinen etter Ulv…
Tolv vintre hadde kristendommen være i Norge…
Fordi jeg ikke hadde studert kartet trodde jeg det var et “par timer” å kjøre fra Smøla til Oslo, via Molde og over Valdresflye. Men det er ikke mindre enn 712 km. Hun var litt sliten da vi kom frem, men like blid!
Kulen i bakgrunnen